Feature

Disse Sonic-spillene bør du spille

Her er de beste spillene Sonic og vennene har å by på

Varm opp til et nytt Sonic-år med de beste spillene fra den ikoniske serien.

Sonic Colors er blant de beste spillene.
SEGA

Sonic Mania nærmer seg lansering, og dermed tar et av tidenes mest ujevne spillserier det neste modige steget inn i en nye konsollgenerasjon. Før den tid er det på sin plass med et blikk tilbake på noen av de beste, og mest unike, spillene i serien per dags dato. Sonics historie går over nesten tyve år og en rekke hjemmekonsoller og bærbare enheter, men de aller fleste spillene kan nå kjøpes via digitale spilltjenester. Det blå pinnsvinet har hatt en mildt sagt ujevn karriere, men vi gir selvsagt aldri opp håpet på at den karismatiske spillhelten har ett eller flere nye storspill i seg.

LES OGSÅ: Hvorfor gir vi stadig Sonic nye sjanser?

Sonic the Hedgehog (1991)

Fåes på: Sega Mega Drive, Nintendo 3DS, iOS og Android

Sonic the Hedgehog
Øyvind Steinkopf Sund/Gamer.no

Du kan ikke slå originalen. Eller jo, Sega har klart å toppe dette spillet med et visst annet på denne listen, men man må da likevel sette stor pris på spillet som startet det hele. Sonic the Hedgehog skulle konkurrere med Nintendo og Super Mario om spillernes gunst, og det merkes at Sega la mye arbeid i å skille sin egen plattformserie fra Super Mario i så stor grad som det lot seg gjøre.

I stedet for rørleggere, rør, mynter og sopper løp vårt den gang så uskyldige pinnsvinn gjennom abstrakte naturlandskap, ruiner og huler mens han samlet ringer og hoppet på alskens rare, mekaniske dyr laget av Dr. Eggman.

Dette spillet huskes, og bør oppleves, for sine herlige, fargerike miljøer, utrolig fengende musikk og presise gameplay som vekslet mellom nøye presisjonshopping og lynrask løping. Det første brettet, Green Hill Zone, står fremdeles som det aller beste eksempelet på hva Sonic bør være, nemlig enkel og fargerik moro uten særlig til bekymringer.

Som et stykke spillhistorie er det første Sonic the Hedgehog absolutt verdt å få med seg. Sonic har gjort mye rart i årene etter gullalderen, bestående av dette og de tre neste spillene, men det enkle, spretne plattform-formatet klarte Sega i løpet av nittitallet å bli en mester på.

Sonic 3 & Knuckles (1994)

Fåes på: Sega Mega Drive, Steam og Xbox Live Arcade

Sonic 3 & Knuckles
Øyvind Steinkopf Sund/Gamer.no

Greit, dette spillet med den rare tittelen er egentlig to spill, nemlig Sonic the Hedgehog 3 og Sonic & Knuckles, hvorav sistnevnte er en direkte oppfølger til førstnevnte. Derfor mente Sega at det ga mening å slå spillene sammen ved å benytte Sega Mega Drive sin unike multikassett-løsning, som lot spillere sette ett spill inn i et annet, og hvis disse to spillene ble slått sammen, skjedde det noe ganske magisk.

Sonic the Hedgehog 3 og Sonic & Knuckles utgjorde nemlig en sammenhengende saga, hvor man skulle spille gjennom de samme begivenhetene som både Sonic og Knuckles. Knuckles var forøvrig den første figuren i Sonic-universet som fikk en betydelig bakgrunnshistorie, da vi her lærte at han var en hederlig vokter over den flyvende øya Angel Island. Det ildrøde maurpinnsvinet har muligens blitt noe urettferdig behandlet de nyere spillene han dukker opp i, men det første møtet med Knuckles var et meget minneverdig bekjentskap, som nok førte til at han i ettertid er blitt en av Sonics mest betrodde og benyttede hjelpere.

I disse spillene du finner du noe av den mest uforglemmelige musikken i musikken i serien, som for eksempel stykkene fra Lava Reef Zone og Ice Cap Zone. Hør på sistnevnte etter at du har hørt sangen «Hard Times» av bandet The Jetzons. Likheten er slående, og det er det en god grunn til. Brad Buxer, som skrev Hard Times, og som etter sin tid i The Jetzons endte opp som keyboardist for Michael Jackson, skal visstnok ha blitt oppfordret av superstjernen selv til å sende Hard Times til Sonic Team som et musikalsk bidrag. Hard Times var forøvrig en ubrukt og ukjent låt frem til nylig, så det var aldri snakk om plagiat eller ulovlig bruk av musikken.

Alt i alt føles Sonic 3 og Knuckles ut som en slags kulminering av hva serien hadde bygd opp til dette punktet, og magien som finnes i disse spillene har Sonic Team hatt vanskelig for å gjenskape siden.

Sonic Colors (2010)

Fåes på: Wii (kompatibel med Wii U)

Sonic Colors.
Øyvind Steinkopf Sund/Gamer.no

Nå snakker vi! Endelig kommer Sonic til sin rett i 3D-formatet som serien påbegynte med Sonic Adventure. Colors setter nemlig Sonic og Tails, og bare Sonic og Tails, opp mot Dr. Eggman i fantasirike omgivelser, uten vanlige mennesker og byer, flere titals birollefigurer, og en historie som ligner mer på Final Fantasy enn Sonic the Hedgehog. Sonic har aldri vært god med kompleksitet, og det evnet Sonic Team å fatte da de utviklet Sonic Colors.

Sonic og Tails drar ut i verdensrommet for å utforske en intergalaktisk fornøyelsespark bygd og drevet av Dr. Eggman. I mistanke om at egghodet har skumle intensjoner, bestemmer de seg for å undersøke nærmere, men ender vel egentlig bare opp med å ha det gøy på alle de forskjellige attraksjonene. Med «attraksjoner» mener vi selvsagt spillbare brett skreddersydd for det lynraske pinnsvinet, og det er herlig hvor lite filmsekvenser og annet kommer i veien for selve spillingen; man går enkelt fra den ene akten til den neste, og hvert brett føles ut som en ny, kreativ utfordring – gjerne med en snerten variasjon på musikken fra forrige akt.

De flotte brettene er her delt i flere akter enn hva Sonic-spillene vanligvis er: Første og andre akt er som regel fartsfylte brett som veksler mellom klassisk 2D-perspektiv og tredjepersons racing-perspektiv, mens øvrige akter gjerne tester de små grå gjennom kreativ bruk av spillets midlertidige oppgraderinger, såkalte Wisps.

Det minimale figurgalleriet gjør at de som er her får sin mulighet til å skinne. Spesielt Dr. Eggman er usannsynlig morsom, og hans små monologer over PA-systemet mens du spiller, oppsummerer veldig fint spillets lettsindige, lite selvhøytidelige lynne.

Tro til navnet er dette et fargerikt eventyr, så utrolig vakkert at det bør bli husket som et av Wii sine beste rent visuelt. Audielt er også dette en fryd, da den slitne puddelrocken som Sonic Team vanligvis insisterer på å ha med, her er erstattet med noen av de sterkeste melodiene siden de klassiske Mega Drive-spillene.

Sonic Advance (2001)

Fåes på : Game Boy Advance, Wii U Virtual Console

Sonic Advance.
Øyvind Steinkopf Sund/Gamer.no

Dette glimrende plattformspillet til Nintendos håndholdte Gameboy Advance er forståelig nok gått noe i glemmeboka, men Sonic Advance representerer en meget kreativ periode for Sonic Team og serieskaper Yuji Naka – og også starten på det som den gang var et historisk samarbeid med selskapet som hadde vært Segas bitre rivaler: Nintendo. Det var en tid for forsoning, og en tid for en masse kreative Sonic-spill, dog noe under radaren, ettersom spill som Sonic Advance, Sonic Battle og Sonic Pinball Party alle var til Gameboy Advance. Sonic Advance er en serie på tre spill, og i likhet med den opprinnelige serien til Sega Mega Drive er alle spillene i Advance-serien meget gode – i tillegg til at samtlige nå er tilgjengelige til Android og Wii U Virtual Console.

Sonic Advance går tilbake til seriens enkle og fartsfylte røtter, med herlig fargerike baner, fengende musikk og masse hemmeligheter. Denne gangen kan man imidlertid spille som Sonic, Tails, Knuckles, og Amy. Sistnevnte debuterer som en spillbar figur i dette spillet, og gjør et betydelig inntrykk ettersom hun velger å løse sine problemer ved å slå dem med hammeren sin. Spillet føles ellers kjent og intuitivt, men likevel mer polert enn spillene i den opprinnelige serien. På samme måte som Mega Man X på SNES føltes som en betydelig forbedring av Mega Man-spillene på NES, føltes Sonic Advance som en betydelig forbedring av Sonic-spillene på Mega Drive.

Sonic Advance.
Øyvind Steinkopf Sund/Gamer.no

Advance innførte også den sjarmerende sidemodusen Tiny Chao Garden, hvor man i reneste Tamagotchi-stil kunne oppdra disse små, merkelige skapningene ved navn Chao. Disse kunne også overføres til Chaos Garden, som fantes på Gamecube-utgavene av Sonic Adventure og Sonic Adventure 2. Dog muligens ikke like stas som å se sine Pokémon på TV-skjermen for første gang i Pokémon Stadium, var denne sammenkoblingen likevel verdt bryet, ettersom Chaoene ikke kunne vokse og bli eldre før de ble brakt over til Gamecube.

Sonic Team og Sega får mye pepper for vekslende kvalitet for sine spill på 2000-tallet (og frem til i dag), men Gameboy Advance var på første halvdel av 2000-tallet en gullgruve for tilhengere sultefôret på gode Sonic-spill.

Knuckles’ Chaotix (1995)

Fåes på Sega Mega Drive (med 32X)

Knuckle's Chaotix.
Øyvind Steinkopf Sund/Gamer.no

«Knuckles sin Chaotix?» Hva i all verden skal det bety?

Jo, dette spillet var en videreføring av hovedserien på Sega Mega Drive, men denne gangen med Knuckles i hovedrollen. Her var ikke Sonic å se, så det var Knuckles sin oppgave å stoppe Eggman ved hjelp av en gruppe helter under dekknavnet Chaotix. Hvis du lurer på hvor passe uviktige bifigurer i Sonic-universet som Espio the Chameleon, Vector the Crocodile, Charmy Bee og Mighty the Armadillo egentlig kommer fra, så dukket de først opp i Knuckles’ Chaotix. I tillegg var dette en av de få titlene som ble laget for 32X, som var et stykke tilleggsutstyr som skulle monteres på Mega Drive for å gjøre den kraftigere.

Knuckles’ Chaotix huskes nok likevel best for den merkelige gummistrikk-mekanikken, som i praksis betydde at Knuckles og en partneren hang sammen via et strikk, slik at det krevdes omfattende samhandling bare for å i det hele tatt komme seg av flekken, for ikke å snakke om når brettene begynner å bli mer innviklede. Litt avhengig av hvordan det gikk, var dette spillet en drøm eller et mareritt å spille sammen med en annen. Økter med Knuckles' Chaotix kunne altså frembringe alt fra kjærlig vennskap til intenst hat.

I motsetning til de andre eldre spillene omtalt her, har aldri Knuckles’ Chaotix blitt sluppet ut på nytt på digitale plattformer eller i samleutgivelser. Det hjelper heller ikke at 32X til Mega Drive ikke akkurat vokser på trær nå om dagen. Knuckles’ Chaotix er med andre ord et meget sjeldent spill som prises veldig høyt blant de som samler på gamle spill. Hvis du mot formodning eier på et eksemplar av Knuckles’ Chaotix, sitter du på en aldri så liten spillhistorisk skatt.

Mens vi venter på mer Sonic

Sonic Mania.
Sonic Team

I år har vi to Sonic-spill i vente i form av det retroinspirerte plattformspillet Sonic Mania, og et tredimensjonelt spill av typen Sonic Colors som foreløpig kun heter Project Sonic 2017. Førstnevnte, som er tungt inspirert av serien på Mega Drive, skal komme om ikke så lenge. Så mye mer vet vi ikke, men gjennom traileren lover Sega en genuin Sonic-opplevelse, noe som muligens er lurt sett i lys av den ujevne kvaliteten på de mer eksperimentelle spillene de siste årene.

Project Sonic 2017 ser ut til å være det mer risikable kortet; traileren viser et landskap som minner om Crisis City fra Sonic the Hedgehog (2006), samtidig som den viser to utgaver av Sonic samtidig – noe som vi husker var et av kjennetrekkene ved Sonic Generations. Bildene i traileren er flotte, og musikken er latterlig fengende. Det ser lovende ut så langt...

Vi venter derfor i spenning og håper på en hederlig tilbakekomst for Sonic. I mellomtiden er det bare å løpe over gjennomsnittlig fort i et eller flere av spillene omtalt her!

LES OGSÅ: To nye Sonic-spill skal lanseres i år

Siste fra forsiden