Intervju Fnatics Martin «Rekkles» Larsson

Martin «Rekkles» Larsson gjør det sterkt hos Fnatic. (Bilde: Audun Rodem, Gamer.no, Riot Games)

– Jeg er stolt over å faktisk ha turt å satse på esport

Svenske «Rekkles» (17) regnes som en av verdens beste League of Legends-spillere.

JÖNKÖPING (Gamer.no): – Unnskyld, men går det greit om vi venter et lite minutt med intervjuet?

Martin «Rekkles» Larson gløtter halvveis bort på PC-skjermen på bordet like ved siden av oss. De siste øyeblikkene av Counter-Strike: Global Offensive-semifinalen mellom svenske Fnatic og amerikanske compLexity fyller skjermen. Dette er en av de viktigste kampene for Fnatic i den prestisjetunge turneringen. Jeg nikker og smiler – selvfølgelig skal han få se sine kompiser i Fnatic senke det amerikanske storlaget.

Det er et uvanlig syn å se den unge gutten på denne siden av skjermen. Vanligvis er det han som blir beglodd av hundretusenvis av tilskuere mens han sitter på en scene og spiller dataspill på proffnivå. Larson har nemlig selv blitt litt av en stjerne i esportsmiljøet, etter å ha klatret seg til toppen av League of Legends-eliten det siste året. Det populære MOBA-spillet vokser stadig som esport, både når det gjelder profesjonalitet og rennommé, og Rekkles’ popularitet har vist seg å vokse med.

Martin «Rekkles» Larsson er en av Europas beste League of Legends-spillere.
Martin «Rekkles» Larsson er en av Europas beste League of Legends-spillere. (Bilde: Audun Rodem, Gamer.no)

Etter en liten stund reiser han seg fra bordet.

– Det ble seier til Fnatic, sier jeg halvspørrende.

– Det ble det, sier han med et smil.

Rekkles er høy, tynn og blond på den måten skandinaviske gutter kan være. Rak i ryggen er han også, og nesten uvanlig selvsikker til å være så ung. Han har et vinnende smil og en avslappet holdning, men fremstår som svært voksen og reflektert for alderen. Og med et rykte på seg for å være en av Europas beste League of Legends-spillere har han nok fortjent den urokkelige selvtilliten han utstråler.

For ung

Legenden om den svenske superspilleren begynte faktisk allerede høsten 2012, da han plutselig kom inn i varmen hos topplaget han nå spiller for: Fnatic. Den velrenommerte esportsorganisasjonen er blant verdens mest kjente, og har lag og spillere i alle de største konkurransespillene.

I en alder av 16 år var Rekkles blant de yngste spillerne på proffsiden av League of Legends – en bragd som ikke var udelt positiv for svensken. Arrangør Riot Games innførte samme høst plutselig en aldersgrense på 17 år for å kunne delta i den offisielle League of Legends-proffligaen, oftest kjent som LCS.

For Rekkles, som gjerne ønsket å satse på en esportkarriere var dette et stort steg tilbake. Å spille i LCS er i praksis en jobb, og spillerne lønnes av arrangøren for deltakelsen. En slik mulighet er noe alle profesjonelle League of Legends-spillere higer etter. Både Rekkles, familien og Fnatic prøvde å få Riot til å gjøre et unntak i det strenge reglementet, men arrangøren var urokkelig.

Her er Fnatic-laget etter å ha vunnet DreamHack Winter 2012, bare en måned før Rekkles måtte si takk for seg.
Her er Fnatic-laget etter å ha vunnet DreamHack Winter 2012, bare en måned før Rekkles måtte si takk for seg.Bilde: DreamHack

– Jeg skal ikke lyve: Da jeg måtte ta en pause på grunn av alderssperren var jeg veldig irritert. Jeg var irritert over at noe slikt som alder, som det er umulig å påvirke, sto i veien for meg, forteller han.

Fnatic på sin side ønsket ikke å bryte med den unge svensken som de hadde blitt godt kjent med høsten 2012, og gikk så langt som å bygge et B-lag med Rekkles som midtpunktet kalt Fnatic.Beta i begynnelsen av 2013. Utfallet gikk dog ikke helt etter planen, og laget kollapset etter bare én måned.

– Det føltes veldig påskyndet, bare det at vi bygde opp Fnatic.Beta like etter at jeg sa adjø til hovedlaget. I tillegg hadde jeg begynt på skolen igjen, så det opptok en del av tiden min. Vi hadde nok alle feil fokus da vi gikk inn i det, og greide ikke å holde sammen på grunn av nettopp det, forklarer Rekkles om den trøblete tida.

Suksess med Copenhagen Wolves

Det gikk like vel ikke lang tid fra nedleggelsen av Fnatic.Beta til Rekkles fant et lag å spille med der alt endelig klaffet. I mai fant han tonen med Pride FC, laget som bare én måned senere ble plukket opp av den store esportsoganisasjonen Copenhagen Wolves.

– Jeg hadde nettopp slutta på skolen, og hadde endelig mye tid å bruke på spillet. Så vi spilte på DreamHack Summer sammen og hadde det topp. De er en svært hyggelig gjeng, og jeg prøver fortsatt å slå av en prat hver gang jeg treffer de. Forholdet jeg fikk til gjengen fra Copenhagen Wolves er en av de mest positive opplevelsene jeg har hatt i esport, mimrer den unge svensken mens han smiler svakt.

Rekkles gjorde det svært sterkt sammen med Copenhagen Wolves. Her feller han hele motstanderlaget.

På de tre månedene han spilte sammen med Copenhagen Wolves greide laget å raske til seg en hel drøss med seire i turneringer og serier – en bragd som fikk fart på lagets gode rykte. I sentrum av det hele gikk gjetordene om unggutten Rekkles som ild gjennom tørt gress, om den Europeiske gullgutten som sitret etter å få spille for Fnatic igjen til høsten 2013.

– Jeg ble faktisk sjokkert, for jeg prøvde ikke å bygge opp en slik «hype» da jeg sluttet for Fnatic i 2012. Alt jeg sa var «Takk for nå», og så begynte folk å ese opp at jeg var den beste AD Carryen i Europa. Og det bare fortsatte ut over året.

Men selv om han ble sjokkert av all oppmerksomheten legger han ikke skjul på at han selv har klokkertro på at skrytet ikke er uberettiget.

– Jeg tror selv at jeg er en av de bedre spillerne, i hvert fall her i Europa – kanskje også i verden, men jeg er ikke helt sikker. Jeg har ikke spilt mot de internasjonale lagene det siste året, bortsett fra mot Counter Logic Gaming under Intel Extreme Masters nå i høst. Vi gjorde det i hvert fall veldig bra der.

I november fikk Rekkles til slutt begynne å spille for Fnatic igjen, nesten et år etter at han måtte føye seg for Riots aldersgrense. Nå er han ivrig på å bevise at han kan leve opp til forventningene, og hevder at han trener hardt hver dag, Motivasjonen? Rett og slett at han elsker spillet i seg selv, påstår han.

En risk det er verdt å ta

Det betyr likevel ikke at det var først i november at Rekkles begynte å innkvartere seg hos sine lagkamerater i Fnatic. Allerede ved begynnelsen av sommerferien 2013 flyttet han inn med resten av laget i spillhuset som organisasjonen forvalter i Köln. Flere og flere store esportslag samler spillerne sine i slike spillhus der de lever oppå hverandre og gjør alt sammen. Det blir som små gutteklubber – et kollektiv der spillerne blir svært godt kjente med hverandre. Selv om han ikke kunne spille med laget enda kunne han fint bo med de og ha det fortreffelig likevel.

Fra mitt ståsted kommer det uansett til å være verdt det for meg å ha tatt denne risken. Til og med når jeg blir eldre kan jeg minnes dette og være stolt over meg selv for å faktisk ha turt å gjøre det.

— Martin «Rekkles» Larsson

– Om sommerferien kan man gjøre det man synes er mest gøy og bare nyte livet, så jeg flyttet ned dit allerede da og bestemte meg for å bli der nede i samråd med skolen og familien min. Akkurat nå går jeg ikke på skole i det hele tatt, men har satt utdanningen på vent mens jeg fokuserer på spillingen.

Rekkles forteller at valget om å droppe ut av skolen ikke ble tatt lett, men han er helt bestemt på at dette var en sjanse han måtte ta.

– Fra mitt ståsted kommer det uansett til å være verdt det for meg å ha tatt denne risken. Til og med når jeg blir eldre kan jeg minnes dette og være stolt over meg selv for å faktisk ha turt å gjøre det, utdyper han uten å nøle.

Blant de rundt 25 000 spillinteresserte innom DreamHack Winter 2013 er det mange som vet hvem Rekkles er.
Blant de rundt 25 000 spillinteresserte innom DreamHack Winter 2013 er det mange som vet hvem Rekkles er.Bilde: Audun Rodem, Gamer.no

Til og med foreldrene er med på notene, men har begge et litt ulikt syn på sønnens satsningsområde. Rekkles forteller stolt om faren som har støttet opp om sønnen hele veien. Pappa Larson forstår muligens ikke helt hva det er som gjør esport så stort, men er tydelig engasjert i det sønnen foretar seg.

– Han kjørte faktisk hit, til DreamHack. Jeg viste ham litt rundt, og vi brukte litt tid sammen – han fikk se hvordan det egentlig er å være meg. For ham er det ikke like tydelig hva det vil si å være kjent innen esport, utdyper Rekkles.

Rekkles beskriver sin mor som litt mer skeptisk – ikke fordi hun tror spillingen er et problem eller bortkastet tid, men fordi hun vil være sikker på at sønnen har noe å falle tilbake på når esportskarrieren til syvende og sist må ta slutt.

– Hun er den trygge parten som vil at jeg skal ta mindre risker, og som passer på at jeg bestandig har noe som støtter meg opp. Vi snakker sammen hver dag, og hun skjønner at dette er noe jeg virkelig ønsker å satse på. Og når jeg kommer hjem er hun bestandig veldig glad, smiler Rekkles.

Nesten som brødre

Egentlig var det litt merkelig å flytte ut av familiehjemmet og inn i Fnatic-huset, forteller Rekkles. Minnene strømmet på da han trampet inn døra med flyttelasset, og vennskapene han hadde knyttet allerede ett år tidligere blusset opp igjen kjapt.

– Vi ble nærmest brødre, så kjent med hverandre ble vi på tampen av 2012, så det å forlate de i januar var rimelig tungt. Å flytte inn i juni var nesten en letteste, men alt var ikke helt slik det brukte å være enda.

Når vi også deler timeplanene igjen blir vennskapet mellom oss mye sterkere. Vi gjør praktisk talt alt sammen, trener, shopper, stikker på treningssenteret.

— Martin «Rekkles» Larsson

For selv om Rekkles og Fnatic-gjengen endelig bodde under samme tak, var de ikke helt i takt enda. Svensken spilte fremdeles for Copenhagen Wolves enn så lenge, mens resten av Fnatic – etter en svært imponerende innsats i LCS – gjorde seg klare til å spille i verdensmesterskapet.

– Jeg hadde min timeplan å følge og de hadde deres, så vi ble på en måte litt delt. Det er jo bare sånn det blir når man spiller for forskjellige lag, påpeker han, og understreker at det ikke lå noen sure miner i luften mellom lagkameratene i denne perioden. 

Hele det nåværende Fnatic-laget. F.v. Martin «Rekkles» Larsson, Paul «sOAZ» Boyer, Lauri «CyanideFI» Happonen, Bora «YellOwStaR» Kim og Enrique «xPeke» Cedeño.
Hele det nåværende Fnatic-laget. Fra venstre: Martin «Rekkles» Larsson, Paul «sOAZ» Boyer, Lauri «CyanideFI» Happonen, Bora «YellOwStaR» Kim og Enrique «xPeke» Cedeño. (Bilde: Fnatic)

Nå er de likevel sammen igjen, og med unntak av utskiftingen av Rekkles gamle makker, Cristoph «nRated» Seitz med Bora «YellOwStaR» Kim er besetningen fullstending slik den var året før. Og Rekkles snakker svært varmt om alle de andre lagkompisene, Enrique «xPeke» Cedeño, Paul «sOAZ» Boyer og Lauri «CyanideFI» Happonen.

– Nå som jeg er tilbake på laget føles alt så mye bedre. Ikke bare fordi vi nå spiller sammen igjen, men også fordi at når vi også deler timeplanene igjen blir vennskapet mellom oss mye sterkere. Vi gjør praktisk talt alt sammen, trener, shopper, stikker på treningssenteret. Det er så mye bedre å leve med dem nå, og jeg føler meg mer velkommen der også, forteller Rekkles om tilbakekomsten. 

Som med alle andre som bor så tett sammen kan man bli lei av å alltid traske rundt de andre, og derfor er det godt at de fleste har enerom. Faktisk er Rekkles og CyanideFI de eneste som deler rom, noe som visstnok går glimrende på grunn av det tette vennskapet mellom de to, forteller proffspilleren.

– Noen ganger kan man bli irritert på hverandre, men det skjer jo med alle. Jeg kan bli irritert på min far, mor, bror eller søster, eller noen av lagkameratene. Det er nok bare slik mennesker fungerer, tror jeg. Jeg tror likevel at om man først blir irritert, og så tilgir hverandre etterpå kan det styrket båndene. Så lenge man holder det utenfor spillet, selvsagt.

Ble skuffet over Intel Extreme Masters-oppgjøret

Selv om Rekkles forteller at det er herlig å spille med laget igjen nå, ett år etter at han måtte si adjø, legger han ikke skjul på at de i høst ikke har fått så mye trening som han skulle ønske. Under den prestisjetunge Intel Extreme Masters-turneringen i november tok Fnatic en andreplass etter å ha blitt knust av Europa-rivaler Gambit. Nettopp det oppgjøret skuffet svensken.

Fnatic slo Counter Logic Gaming under IEM. Her kan du se den siste kampen i settet der Rekkles viste svært gode takter.

– Man kan jo se på det positive i det. Vi slo CLG, og gjorde det egentlig ikke så ille, men vi kunne ha spilt mye bedre også. Og jeg håper – ikke bare for meg selv, men for alle de andre også – at vi nå våkner opp og ser at vi må jobbe hardere. Det tror jeg er noe vi tar med oss inn i 2014 og neste sesong av LCS-ligaen.

Selv synes Rekkles at utskiftingen av makkeren, nRated, som han spilte med i fjor er uvant. Den tidligere Fnatic-spilleren skal ha vært en kløpper på alt det teoretiske rundt kampene, og veiledet Rekkles med den informasjonen han kunne. Etterfølger YellOwStaR klarer likevel absolutt å dra lasset han også forteller spilleren, men på en litt annen måte.

– Han har blitt så mye bedre. Han spilte opprinnelig min rolle, men er nå sidemannen min. For meg er han en av de bedre support-spillerne som det er kjempelett å spille med, nettopp fordi han har erfaring med rollen min. Han vet nøyaktig hva jeg trenger, uten at jeg behøver å si det en gang. Det er helt klart en fordel, i enkelte tilfeller, selvfølgelig.

Savner flere turneringer mellom sesongene

Det er League of Legends-utvikler Riot Games som har ansvaret for den sesongbaserte LCS-ligaen som Fnatic skal kjempe i neste år. Alle profflagene som klarer å kvalifisere seg spiller ukentlige kamper i flere måneder. Kremen av kremen får dra til verdensmesterskapet på høstparten, der de kjemper mot de beste lagene fra resten av verdenen. I fjor greide Fnatic å komme seg til en imponerende tredjeplass i mesterskapet.

Selv om Rekkles enda ikke har fått delta i ligaen har han et par områder han gjerne skulle ha sett blitt bedre. 

– Jeg synes de burde jobbe mer med å ha turneringer mellom sesongene. Selvfølgelig skjønner jeg at det er mye arbeid med LCS allerede, og profesjonaliseringen rundt opplegget de hadde i fjor var nok det beste de kunne gjøre for å fremme League of Legends som sport.

Utover de konkrete forslagene om flere turneringer synes Rekkles at Riot gjør en glimrende jobb med å holde spillet interessant. Selskapet legger hele tiden til nye helter og justerer balansen slik at også toppspillerne må justere spillestilen sin. Hadde de ikke gjort det tror ikke den unge svensken at spillet hadde vært like stort og levedyktig som det nå er.

Her spiller Rekkles mot fansen på DreamHack Winter 2013.
Her spiller Rekkles mot fansen på DreamHack Winter 2013. (Bilde: Audun Rodem, Gamer.no)

Han har også fått puslet en del med de større forandringene som Riot implementerte på senhøsten 2013. Særlig synes han bruken av såkalte «trinkets» – tilleggsgjenstander som kan påvirke små deler av spillets gang – virker interessant.

– De gjør support-rollen mer aktiv. Tidligere holdt det for support-spilleren å bare sørge for at resten av laget hadde oversikt over de mørklagte områdene på kartet, men spilleren ville dø hele tiden siden han måtte bruke alle ressursene sine på det. Men nå, når rollen blir mer aktiv, tror jeg vi vil få se mer av hva som skiller de virkelig gode support-spillerne fra de som ikke er helt i toppen.

Ingen snarveier til toppen

Skillet vil nok bli tydelig snart, og det vil være vanskelig å henge med for de som sakker akterut. Det virker ikke å være noen snarveier til å komme seg på toppnivået, forteller Rekkles. For eksempel nevner han at det ikke er noen særegne innstillinger som proffene mener er best – alt handler om hva man er vant med.

– Det handler mer om komfort. For eksempel bruker xPeke og jeg helt ulike innstillinger. Vi er som sola og månen. Jeg tror det koker ned til hva man har vendt seg på fra starten av. Mens xPeke har blitt vant med å bruke shift-knappen for smartcasting, har jeg alltid foretrukket å bruke den innebygde innstillingen etter at jeg spilte en del Dota tidligere.

Skulle man ønske å prøve å komme seg opp og frem i League of Legends er rådene fra Rekkles rimelig greie. Drittkastingen mange tyr til i kampene må vekk.

– Det viktigste er å bruke masse tid på spillet. Det samme gjelder jo egentlig for alt. Vil du bli en fotballproff, må du spille veldig lenge – noe som krever en uhorvelig mengde med tålmodighet.

– Og om laget ditt taper er det mye viktigere å se på hva du selv kan gjøre bedre enn å skylde på de andre. Du burde ikke bry deg om hva de individuelle spillerne gjør galt, men heller tenke over hva du selv kunne gjort annerledes. Om du gjør det i hver kamp vil du bli så myte bedre enn de som kun er opptatt av å se på hva de andre gjør. Det burde alltid handle om deg.

Likte du artikkelen? Vil du ha mer norsk spilljournalistikk?
Støtt Gamer.no med 39 kroner i måneden slik at vi kan fortsette å lage mer unikt gratisinnhold

Kommentarer (6)

Forsiden akkurat nå

Til toppen