Anmeldelse

NHL 19

Ishockey til folket, men NHL 19 er ikke akkurat nyskapende

Antallet moduser er i det minste høyt.

Det er godt å score.
EA

Det er endelig den tiden på året når alle sportsspillene kommer ramlende inn i stuer og spill-rom landet over. Om det er en velsignelse eller en forbannelse at vi blir tilbudt nye sportsspill fra EA hvert år får være opp til hver enkelte å uttale seg om, men om ikke annet er det mulig å poengtere at når man får serier så hyppig som NHL og FIFA-spillene, skal det også mer til for å innovere og bringe nye opplevelser hver gang. NHL 19 kommer heldigvis med noen nye, kule moduser og fikser litt på skøytingen, men har du fulgt serien i flere år, vil jeg ikke bebreide deg for om du skulle tenke at du spiller det samme spillet atter en gang.

Raskere med Chel

Døla i Ones er tøft.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

NHL 19 forsøker umiddelbart å vise frem sine nye sider. World of Chel er en av disse, og har som mål å ta spillet fra sine ordinære «etablerte» moduser, til en raskere og enklere opplevelse å hoppe inn og ut av. World of Chel byr på fire moduser. NHL Pro Am lar deg spille med og mot kjente NHL-stjerner, mens vi i NHL Threes kan spille kjappe arkade-lignende kamper med fem andre spillere. I EASHL får vi atter en gang spille kamper hvor alle spillerne på isen er styrt av mennesker, hvilket gjør for noen spennende og intense matcher.

Modusen NHL 19 Ones plasserer deg på en utendørs skøytebane med to andre spillere og en computer-kontrollert målvakt. Her er det om å gjøre å ende kampen med flest mulige mål, og jo bedre du gjør det, jo hardere blir konkurransen. Med bare tre spillere i denne døla-modusen kommer målene kjapt, og det blir om å gjøre å enten være den smarte som plukker opp pucken mens de andre kjemper, eller den som rett og slett spiller best.

Brukergrensesnittet er enkelt å lære seg å kjenne.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Ones er morsomt og veldig enkelt å spille, og det er noe tøft ved å forlate NHL-banene og gli rundt på en litt mindre storstilt utendørs-arena blant Canadas høye, snødekte fjell.

Som en ekstra bonus er det i World of Chel du får lage din egen figur og ditt eget online-lag. Det er en god del egentilpasning å leke seg med, og med egne klasser og egenskaper å låse opp etter hvert som man øker i nivå er det flere insentiver for å fortsette å spille denne modusen. Selv om Ones fungerer godt går det nok likevel ikke kjempelang tid før du prøver noe annet, enten fordi du kjeder deg eller fordi du blir frustrert av å møte spillere som er bedre enn deg. Øving gjør så klart mester.

Moduser, moduser, moduser

Går du smått lei av Ones trenger du ikke bekymre deg med det første, for NHL 19 bringer tilbake alle de klassiske modusene du kjenner fra tidligere år. Be a Pro, Franchise mode og Hockey Ultimate Team returnerer i år også, men ikke alle er gitt den samme kjærligheten. Be a Pro er ikke blitt forbedret siden NHL 16, men Franchise-modusen – som er NHLs manager-modus – er blitt utvidet med en såkalt Fog of War-mekanisme. Denne gjør det vanskeligere å se spilleres faktiske ferdigheter, slik at du må benytte deg av speidere for å få mer informasjon. Dette kan dog skrus av, hvis du skulle synes det blir litt for mye å holde på med i tillegg til de mange andre oppgavene en manager må ta hånd om.

Flotte omgivelser.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Hockey Ultimate Team på sin side er veldig likt seg selv, men får oppgaven gjort hva moro og spenning angår. Likevel baserer den seg en del på mikrotransaksjoner hvis du ikke vil bruke enda mer tid enn før på å kjøpe spiller- og utstyrspakker, som naturligvis er beklagelig.

På skøyter

NHL 19 kommer med EA Vancouvers nyeste bevegelsesteknologi, som har som mål å forbedre spillernes bevegelser på isen, og følelsen av å virkelig være en spiller på banen. NHL har nok aldri føltes så bra som nettopp i dag, som passer godt overens med spillets nye pasnings- og triksemuligheter. Disse er det mange av, noen mye vanskeligere enn andre, noe spillet heldigvis lærer deg å bruke gjennom sin omfattende opplæringsmodus.

Mange egentilpasninger i EASHL.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Forbedringene til tross er det svakheter som henger igjen i NHL 19 som man skulle tro hadde blitt fikset etter så mange år med lignende feil. Det er viktig med presisjon i ishockey, men spillerne er ikke alltid like flinke til å plukke opp en puck som glir forbi dem eller som ligger stille. At dette ikke bare er et problem undertegnede opplever har jeg fått bekreftet av å se andre spillere online støte på det samme problemet, slik at episoder der flere ekte spillere sirkler rundt en puck igen plukker opp ikke er så sjelden kost som man skulle håpe på.

I tillegg er ikke spillet kommet noe spesielt lenger når det kommer til å forutse hvilken spiller du ønsker å kontrollere på banen ved å klikke R2-knappen, slik at det kan oppstå noen rare og frustrerende situasjoner hvor man plutselig kontrollerer en ny spiller i gal retning og dermed mister viktige målsjanser.

Here we go.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Samtidig er det skuffende at NHL 19 ikke forsøker å oppgradere sine visuelle sider. Spillerne og publikumet virker nemlig uendret siden seriens inntog på nestegenerasjonskonsollene tilbake i 2015. Dermed får vi rare, hakkete og pinlige animasjoner som ikke ser virkelige ut i det hele tatt, både på og utenfor isen. Vi får spillere som ser ut som svære hjernedøde menn med åpne, skrikende kjefter, og hockey-trøyer som minner mer om flagrende kapper enn faktiske gensere. Publikumet er ikke stort bedre, og ser ut som noe fra PS3-generasjonen enn noe moderne spill.

Jeg savner også mål-nett som beveger seg mer når man faktisk scorer et saftig mål, sammen med nye kommentatorspor. Det er nesten pinlig at NHL fortsatt bruker kommentatorteamet de begynte med i NHL 15, med svært mange av de samme frasene, innspillene, og videoklippene.

Yay!
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Konklusjon

På veldig mange måter går NHL 19 i EA Sports-fella. Mesteparten av spillet forblir det samme som tidligere, men med noen merkbare forskjeller. Denne gangen er det skøytefølelsen som er blitt et lite hakk bedre, og de kjappe Chel-modusene er også velkomne. I tillegg er det flott at NHL 19 er god på å lære nye og gamle spillere triksene sine, mens andelen moduser er med på å sikre at NHL 19 er noe man kan spille i lang tid fremover. Dessverre er grafikken tilnærmet lik de siste tre-fire spillene i serien, og mange av modusene er også svært like seg selv. Dette gjør at NHL 19 er et spill som kan være fint å plukke opp om du ikke har eid et NHL-spill på noen når, men som nok ikke er et må-ha-spill for de som flittig har kjøpt NHL 17 eller 18. Uansett er det mange morsomme timer å finne her, selv om de ikke skulle være så annerledes som de du har opplevd tidligere.

NHL 19 er tilgjengelig til PlayStation 4 (testet på PlayStation 4 Pro) og Xbox One X.

7
/10
NHL 19
Sterk ishockey, få nyvinninger.

Siste fra forsiden