Jeg kan sette pris på et spill som forteller en god historie, som får deg til å tenke over livet, skjebnen og hva som egentlig betyr noe.
Jeg kan også sette pris på idiotisk humor, masse eksplosjoner, bøttevis med våpen og en historie uten særlig dypere mening. Et spill som i aller høyeste grad går for underholding og moro i første rekke. Borderlands 4 er akkurat dette, et spill bombesikkert på sin egen identitet.
Det er alvor nå
Borderlands 4 er det åttende spillet i den velkjente serien, som helt klart er en stor del av identiteten til utvikler Gearbox. Jeg har alltid kost meg med spillene i serien, men de siste to-tre utgivelsene har ikke greid å holde interessen min like lenge som for eksempel Borderlands 2 gjorde. Det har vært en salig blanding av autopilot og litt halvferdige ideer som aldri helt har truffet blink.
Denne gangen tar vi turen til en ny planet, med nye spillbar helter og nye fiender å kjempe mot. Kairos er en stor åpen verden full av farer, skatter, grotter og bygninger som skal utforskes, samtidig som du skal prøve å stoppe den allmektige herskeren Timekeeper sitt totalitære regime. Historien og tonen i spillet er bremset opp litt, og utvikleren har dempet den overdrevne humoren et par hakk. Absolutt et skritt i riktig retning, og selv om historien ikke er utmerket på noen som helst måte, fungerer den utmerket som et verktøy som dytter deg videre til neste område, og mot neste sjefskamp.
Dialogene og stemmeskuespillet holder høy kvalitet, og passer meget godt til atmosfæren og tonen i spillet. Det er litt mer alvor i Borderlands 4, uten at det går på bekostning av den tidvis teite humoren som må være der. En liten minus i margen for pågående dialoger midt i kamper, som for en gammel mann kan være en utfordring å få med seg. Mange samtaler og monologer har blitt stykkvis hørt da jeg har mer enn nok med å konsentrere meg om å ikke dø i kaotiske kamper.
Våpen, våpen, våpen
For det er kaos, og det er også et mer utfordrende spill denne gangen. Det kan selvsagt være ferdighetsnivået til undertegnede, men jeg har aldri dødd i nærheten av like mange ganger i en historiedel i et Borderlands-spill tidligere. Noen ganger er det rettferdig og litt overdrevent modig spillestil som fører til døden, andre ganger er det kaoset som tar overhånd.
Men det har også gjentatte ganger plutselig vært et hopp i nivået og vanskelighetsgraden til fiendene midt i en oppdragskjede. Jeg har most meg vei gjennom fiender, og så plutselig virker det som om jeg dauer av det minste lille treff fra en fiende, samtidig som de tåler 900 skudd fra våpenet mitt, som for tretti sekunder siden moste bøttevis med fiender. Dette har vært frustrerende til tider, og har skjedd gjentatte ganger i min gjennomspilling.
Og så er det alt lootet du får da. Ja, det er moro med nye våpen, et fetere granat eller et bedre skjold. Borderlands-serien har alltid handlet om masse våpen, og siste spill er intet unntak. Men det kan faktisk bli litt for mye av det gode, og jeg bruker litt vel mye tid på å rydde i sekken for å gjøre plass til enda flere våpen.
Det er mye våpen å plukke opp, se om er en oppgradering, sortere som søppel for så å finne en automat å selge det i. Det er skikkelig mange kule våpen, og jeg manglet aldri et godt våpen i løpet av historien, eller etter den var ferdig. Men jeg manglet plass i sekken, og har med sikkerhet brukt timesvis på å sortere ut.
Ja, jeg plukker sikkert opp altfor mye, men jeg liker å samle sammen og ikke gå glipp av ting. Og det hadde ikke gjort noe for spillet om de hadde doblet plassen i sekken, annet enn at jeg kunne spilt lenger, plukket opp mer greier uten like hyppige turer tilbake til automaten for å selge unna.
Kaotisk spillmoro
De fire heltene har helt ulik spillestil, de har alle tre særegne talenttrær du kan putte poeng i, som ytterligere spesialiserer og endrer spillstilen slik at du får det akkurat slik du ønsker. Jeg har brukt mesteparten av tiden min med Rafa, en rappkjeftet soldattype som kan fokusere skulderkanoner, lynraske sverdangrep eller en håndkanon som sine spesialiseringer. Det er mer variasjon og valgmuligheter i Borderlands 4, og det er gøy å teste ulike variasjoner og «builds» for å se hvilke kombinasjoner som fungerer med hvilke våpen.
Du begynner å fordele poengene helt fra starten av, men det er selvsagt en merkbar progresjon her, og med flere poeng merker du også tydeligere forskjell i stil og styrke utover i spillet. Alle de tre ulike stilene til Rafa fungerer utmerket, men jeg likte veldig godt skulderkanonene, og fokuserte på å øke tiden jeg hadde de oppe, og hvor fort jeg fikk tilbake evnen.
Kampene og fiendene er mange og varierte, du har minibosser og større bosser, og i løpet av de drøye 50 timene jeg brukte på å gjøre ferdig historiedelen i spillet kjedet jeg meg svært sjelden. Borderlands 4 gir deg hele tiden noe å gjøre, det er alltid noe interessant som fanger oppmerksomheten din på Kairos, og du belønnes rikt nesten uansett hva du velger å gjøre.
Skytingen og alle våpenene er deilig kontrollert, ulike våpentyper har en helt særegen tyngde og skytefølelse. Det er rett og slett sabla gøy å spille Borderlands 4, utfordrende og kaotisk, men alltid moro.
Bortsett fra de flyvende fiendene, de kan brenne i helvete.
Når historien er ferdig er det masse nye spillmodi og utfordringer du kan bryne deg på. Ultimate Vault Hunter er tilbake, og det er skikkelig moro for å ytterligere styrke figuren din. Du har gjentagbare sjefskamper på jakt etter gjenstander og våpen du ønsker deg. Det er time på time med innhold etter at historien er ferdig, og det er helt tydelig at utviklerne har hørt på ønsker og tilbakemeldinger fra spillerne, for her har de virkelig gjort en god jobb.
Ja, det blir repetitivt etter hvert, men det er også litt av greia med «endgame» i Borderlands. Du jakter på den siste gjenstandene for å få det beste utstyret, du skal nå høyeste nivå med alle figurene, eller du vil teste en ny «build» og må samle utstyret først.
Uansett hva jeg har hatt som mål eller aktivitet så er skytingen og kampene fortsatt skikkelig gøy.
Og jeg kan ikke helt se at jeg blir lei med det første, spesielt når jeg nå snart kan spille med venner. For alt jeg nå har snakket om kan du gjøre sammen med andre spillere, uansett når du måtte ønske det. Og det gjør alt bare enda mer moro.
Konklusjon
Borderlands 4 er spillserien tilbake i toppform. Det er helt klart det beste spillet siden Borderlands 2, og kanskje også det aller beste spillet i serien. Kairos er en flott, variert og god verden med bøttevis av innhold. Det er gode historier å finne i sideoppdrag, det er godt med humor uten at det blir for mye. Stemmeskuespillet er upåklagelig, fiendene varierte og sjefskampene er kule.
Kaoset drar med seg litt tekniske problemer i form av tidvis ustabil og varierende bildefrekvens og ytelse. Det er merkbare fall til tider, men i den lukkede testen har det allerede kommet en patch med merkbare forbedringer, og det er lovet mer av dette. Det er langt ifra noe som ødelegger, men det er også verdt å nevne som et lite minus.
Men vi ender opp med et spill som er ute etter å underholde med eksplosjoner, masse fete våpen og uendelig mengde fiender å plaffe ned. Og etter mange titalls timer er jeg på ingen måte lei av Borderlands 4. Kaotisk, idiotisk og sabla moro skytespill.
