Switch 2 – Pokémon Scarlet og Violet

Switch 2 er ute av sekken, og med den kommer en rekke oppdaterte utgaver av spill som ble hakket for ambisiøse for forgjenger-konsollen.

Blant utgivelsene som virkelig trengte denne overhalingen, finner vi de forrige Pokémon-spillene, Scarlet og Violet. Spillene solgte riktignok som hakka møkk da de ble lansert i 2022, men det var til tross for horribel ytelse og total mangel på optimalisering.

Å se den gamle, slitne utgaven av spillet, side om side med det Switch 2 kan levere, er som natt og dag.

En verden av forskjell

Den første endringen man merker er også det punktet hvor originalutgivelsene slet klart mest: bildefrekvens og stotring.

Pokémon Scarlet og Violet gjør seg langt bedre på Switch 2 (t. v.).

Der vi tidligere bare kunne drømme om stabil ytelse og noe som karret seg opp mot 30 bilder i sekundet, sikter Switch 2-utgaven på 60 og treffer klokkerent. Dette er selvfølgelig vanskelig å vise i form av stillbilder, men forskjellen er altså så enorm.

Den distraherende stotringen er nesten helt borte, og resultatet er en tydelig annerledes spillopplevelse. Den gnagende uroen jeg noen ganger kunne kjenne på i 2022 har forduftet, mye fordi figurer flest hverken hakker, lagger eller hopper bortover skjermen slik de ofte kunne finne på den gang.

I stedet sitter man igjen med en langt mer behagelig og tydelig skjerpet Pokémon-opplevelse; et eventyr hvor alt ligger til rette for at man skal oppdage og fange så mange merkelige skapninger som overhodet mulig.

Høyere oppløsning og sterkere farger sørger for at verdenen føles enda litt større på Switch 2 (t. v.).

Overlegen oververden

Og mer enn noe annet er det kanskje her overgangen til ny konsoll har gjort spillet godt. Ved siden av bedre ytelse, er det faktisk også mer som skjer på skjermen til enhver tid.

Dette gjelder spesielt når man er ute på tokt: De langstrakte slettene, skråningene og fjellkjedene som tidligere kunne huse et lite titalls forskjellige pokémon, har nå to til tre ganger så mange synlige beist framme til enhver tid.

Switch 2 knuser forgjengeren på dette punktet.

Et godt eksempel fant jeg på vei ned fra toppen av den snødekte fjelltoppen Glaseado: På forrige konsollgenerasjon møtte jeg én stusselig Sneasel langs stien. På den samme stien på Switch 2 møtte jeg dette synet:

Dette er en god, gammeldags «game changer»: I et spill hvor det uttalte målet er å fange alle mulige skapninger, sier det seg selv at jo større utvalg man har, jo høyere sjanse er det for at man oppdager noe man ikke har sett tidligere.

Kuttede kanter

Lommemonstrene ser også bedre ut i nyversjonen. Det visuelle designet er tilnærmet identisk, men fargene popper langt mer på Switch 2.

Verdenen som tidligere var litt grå og uromantisk, har nå våknet mer til live. Den føles også ørlite større på sett og vis.

Den viktigste visuelle oppgraderingen er likevel overgangen fra ingen kantutjevning – såkalt «anti-aliasing» – i 2022, til en fullblods løsning som gir samtlige monstre rene, fine kanter.

Når animasjonene i tillegg flyter langt, langt bedre, ligger det meste til rette for noe som kan begynne å ligne på en flott spillverden.

Fortsatt ikke feilfritt

Jeg vil stadig ikke driste meg til å kalle spillene direkte pene. Joda, det finnes øyeblikk av skjønnhet i både Scarlet og Violet – det gjorde det også i originalutgivelsene – men universet er fortsatt ganske flatt og livløst.

Med unntak av monstrene og fargene, er det gjort lite for å forbedre de mange forskjellige teksturene i spillet.

Bakker, berg og fjellsider er fortsatt beint fram stygge; man bør helst unngå nærbilder av noe som helst; og det å studere verdenskartet ovenfra mens man flyr gjennom luften er ikke i nærheten av den majestetiske opplevelsen det burde være.

Universet er rett og slett for flatt, og selv om «draw distance» er litt bedre noen steder, sliter spillet fortsatt med at man må komme farlig nær gjenstander før de brått popper inn i synsfeltet.

Switch 2 har hakket bedre «draw distance» (t. v.) – ser du treneren nede på sletta?

Fornyet håp

Alt i alt er det likevel utrolig gledelig å se disse spillene i denne tilstanden.

Det føles som om dette er måten utviklerne så for seg dette universet fra start av – svak maskinvare, hyperbolske ambisjoner og evneløs optimalisering ødela for det som ellers var et fantastisk og nytenkende Pokémon-eventyr.

Nå er visjonen fullendt. Så godt som det lar seg gjøre tre år etter en trøblete lansering. Særlig viktig er den nye, stabile bildefrekvensen.

Game Freak har fortsatt en lang vei å gå, men nå som Nintendos nyeste maskinvare spiller mer på lag, sitter jeg med fornyet tro på at det neste spillet i serien, Legends Z-A, kan bli noe litt utenom det vanlige tross alt. I hvert fall hvis man spiller det på Switch 2.

Den oppdaterte versjonen av Pokémon Scarlet og Violet kan spilles på Switch 2 uten ekstra kostnad.