Det er få superhelter som har satt et like stort preg på popkulturen som det Spider-Man har gjort. Siden unnfangelsen i 1962 har blader, tegnefilm og en rekke kassasuksesser gjort edderkoppen til mer eller mindre allemannseie; en figur selv bestemor har hørt om.
Han står også for noen av de mest innbringende dataspillene gjennom tidene, og det selv om kvaliteten på spillene ikke alltid har vært like høy.
En håndfull ganger har utviklerne likevel truffet den såkalte spikeren på hodet, og følgende spill står foreløpig blant de mest innflytelsesrike Spider-Man-spillene gjennom historien.
LES OGSÅ: Vår anmeldelse av aktuelle Marvel's Spider-Man 2 »
Det begynte på åttitallet
Spider-Man-spillene har røtter helt tilbake til 1982: Det aller første spillet om edderkoppen ble utgitt på Atari 2600 og går hovedsakelig ut på å klatre opp en skyskraper mens man unngår hindringer, desarmerer bomber og denger Green Goblin. I likhet med de fleste spill på den tiden, er det et særs banalt arkadespill, og etter et par turer opp og ned tårnet har man egentlig sett alt det har å by på.
I tiden fram mot nittitallet ble det laget en rekke forskjellige spill i serien, inkludert enkle tekstspill hvor man måtte skrive inn kommandoer som Spider-Man kan utføre, typ «klatr til taket», «åpn luka» og «klin til Lizard».
Det var likevel ikke før lanseringen av Sega Mega Drive-spillet Spider-Man vs. The Kingpin i 1991 at vi fikk noe som begynte å ligne på en ordentlig superheltopplevelse. Dette todimensjonale slåssespillet lot deg svinge deg gatelangs, banke skurker med enkle kombinasjonsangrep og løse gåter for å redde din kjære Mary Jane fra Kingpins klør.
Resten av nittitallet lot seg prege av dette spillets suksess, og det var stort sett bare todimensjonale plattform- og «beat em up»-spill som kom fra Spider-Man-universet fram til 2000-tallet.
Mange vil nok også bemerke at Spider-Man var svært aktiv – og tidvis en av de kuleste figurene – i den heseblesende slåssespillserien Marvel vs. Capcom, som debuterte på siste halvdel av nittitallet. Her fikk Marvel-figurer kaste seg i tottene på kjente og kjære Capcom-helter, og blant de skikkelsene edderkoppen fikk lov å denge den gang finner man alt fra Mega Man til Chun-Li.
3D-grafikk: en ny era
Etter en lengre pause på slutten av nittitallet, tok Activision over rettighetene til alle interaktive Spider-Man-opplevelser, og spillbransjens overgang fra 2D til 3D var nøyaktig den drivkraften den stagnerte serien trengte.
Det første tredimensjonale spillet i serien ble lansert på PlayStation, Dreamcast og Nintendo 64 i det herrens år 2000, og lot spillere endelig leve ut barndomsdrømmen om å svinge seg gjennom deler av et troverdig New York City. Opplevelsen var likevel fortsatt nivåbasert, med det som i grove trekk var klaustrofobiske boligområder, fugletraseer og lagerbygninger.
Oppfølgeren fra året etter, Spider-Man 2: Enter Electro, står fortsatt som et av de mest definerende spillene i edderkoppens historie, men det var likevel ikke før lanseringen av Spider-Man 2 i 2004 at superhelten skulle få en sann åpen verden å utforske.
Spillet er basert på Sam Raimi-filmen med samme navn, og var lenge det uttalt beste Spider-Man-spillet. Her fikk man servert en fullverdig versjon av Manhattan, med bygninger, fartsfølelse og utsikt som var av en dertil ukjent størrelsesorden. Man kunne sågar ta seg en avstikker til Roosevelt, Liberty og Ellis Island, små øyer rundt omkring hovedkartet, og New York City føltes stort og levende.
Gatene var fulle av folk, fe og biler, og tilfeldige sideoppdrag lot deg bekjempe kriminalitet, hente ned løpske heliumballonger og redde sivile fra synkende skip. Best av alt var likevel svingefysikken: Spider-Man skjøt ikke lenger spindelvev ut i løse luften, men festet seg i stedet til faktiske bygninger og dreide som en pendel rundt denne aksen. Det var rett og slett revolusjonerende.
LES OGSÅ: Vårt tilbakeblikk på 2004-spillet Spider-Man 2 »
De neste årene skulle ikke være like grei mot edderkoppen: Spider-Man 3 klarte på ingen måte å leve opp til forventningene, og det neste tiåret skulle la seg prege av mange mangelfulle oppfølgere. Oppfølgere som tilsynelatende desperat forsøkte å finne opp kruttet på nytt, uten å noensinne lykkes helt.
Ingen regler er som kjent uten unntak, og både Ultimate Spider-Man, Web of Shadows og Shattered Dimensions hadde alle noe vettug å komme med. Spesielt sistnevnte imponerte mange ved å la spilleren få leke seg som en rekke forskjellige edderkoppmenn, med ulike evner og historier, spredd på tvers av flere tidslinjer og dimensjoner.
PlayStation 3-generasjonen skulle likevel bli kjent som en særs vanskelig tid for Spider-Man. Det hele ble rundet av med et par ganske middelmådige filmspill, basert på de to nokså middelmådige The Amazing Spider-Man-filmene.
Et nytt håp under Sony
Året er 2016 når Sony, som lenge har eid filmrettighetene til figuren, viser fram sin visjon for et nytt, omfattende Spider-Man-spill. Activision mistet nemlig rettighetene til Marvel-spill i 2014, og det er nå skaperne av PlayStation som har fått løyve av Marvel til å lage spill om superhelten. Som utvikler finner vi ingen ringere enn Insomniac Games, først og fremst kjent for å lage Ratchet & Clank og Sunset Overdrive.
Resultatet av dette arbeidet blir lansert i 2018 under tilnavnet Marvel's Spider-Man. PlayStation 4-spillet roses opp i skyene av en samlet spillbransje: Det er en kulminasjon av nærmere 40 år med prøving og feiling og så nærme det perfekte Spider-Man-spillet man kommer. Den forrige konsollgenerasjonen ga utviklerne masse rom til å lage et stort og fargerikt univers, fylle det med appellerende innhold og så slippe spilleren løs.
Svingingen minner mer om Spider-Man 2 enn noe annet, og det føltes helt fabelaktig befriende å kaste seg rundt i den levende, pustende storbyen.
Mer enn noe annet var det kanskje likevel historien og flyten som gjorde spillet så utrolig givende. Mye av det samme gjaldt også i 2020, da et sidespill med en ny Spider-Man, Miles Morales, ble lansert samtidig som PlayStation 5. Dette var en mindre og mer kompakt opplevelse, men likevel et herlig varselskudd for hva utviklerne kunne klare å levere på ny maskinvare.
Og denne uken ble oppfølgeren omsider lansert: Marvel's Spider-Man 2 viderefører alt som gjorde de to foregående spillene så fengende, denne gangen med to unike spillbare superhelter i hver sin hovedrolle. Spillet er større, penere og mye mer fartsfylt, uten at vi lot oss begeistre fullt så mye som i 2018 av den grunn.
Mye tyder på at Insomniac Games har tenkt til å lage mer Spider-Man i årene framover, uten at vi helt vet hvilken form dette kommer til å ta. Skal vi tolke superheltens vei gjennom historien så langt, vil det nok uansett bli høytsvevende og spennende saker.
