ANMELDELSE: The Sims 3: Drømmejobben
Anmeldelse

The Sims 3: Drømmejobben

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Harde menn spiller selvsagt ikke Sims. De ser på TV, helst fotball, drikker øl og tygger gjerne skrå. Dataspill vet de knapt hva er, desto mindre tøysete spill som omhandler å styre livene til små figurer på en skjerm. Jeg personlig spiller derfor ikke The Sims. Og derfor har jeg naturligvis ikke kjøpt hver eneste tilleggspakke utgitt til det første spillet i serien. Ei det andre spillet i serien jeg har jeg spilt, nå nei du. Jeg har ikke brukt titalls timer på å perfeksjonere livene til familien Gråslett i Simslia.

Og bare så det er helt klart, svart på hvitt, løftet jeg ikke et øyebryn da The Sims 3 ble sluppet for omlag ett års tid siden. Ergo kan det enkelt forklares hvorfor siste tilleggspakke til Sims 3 er installert på maskinen min, det var nemlig en trojaner.

Et stort savn

Okay, så kan det muligens være at jeg ikke har vært helt ærlig i innledningen. Under hva jeg liker å definere som svake øyeblikk, riktignok av voldsom frekvens, har jeg fyrt opp The Sims 3 jevnt og trutt det siste året. Men, det har faktisk ikke vært i nærheten så mange ”svake øyeblikk” med The Sims 3 som med de første to spillene i serien. Årsaken er enkel. Etter å ha fått gradvis tilføyd nytt innhold gjennom dusinvis av tilleggspakker til de to forrige spillene, føltes det derfor litt trist at så å si samtlige funksjoner og muligheter nok en gang var borte i den tredje utgivelsen.

Viktig med riktige mål før en pusser opp.
Viktig med riktige mål før en pusser opp.

Især har savnet etter tilleggpakken "bedriftsliv" vært nokså markant under Sims 3-økter. Spesielt så fordi nevnte tilleggspakke dekket over Sims-seriens største behov, nemlig muligheten til og faktisk spille også når simmene var på jobb. Forhåpningene var derfor store til Drømmejobben, skulle man endelig igjen få bruke tidsrommet hvor simmene var på jobb til noe annet enn å spionere på hushjelpen og ommøblere garasjen?.

Noe nytt over horisonten?

Kreativiteten spirer.
Kreativiteten spirer.

Umiddelbart må det sies at Drømmejobben føles ut som en nokså mager tilleggspakke. Joda, det er riktignok både nye møbler, muligheten for å grave kjellere og ikke minst, bygge massive tårn. I tillegg har simmene endelig skjønt at klesvask er tingen om man ønsker å holde seg luktfri, og ergo må de nå ha både vaskemaskin, skittentøyskurv og tørketrommel. Men der stopper det også opp. Spillet, til tross for at dette er den andre tilleggspakken, føles fortsatt litt magert ut hva rent innhold angår.

Jeg kunne antageligvis skrevet langt og lengre om EAs tilleggspakke-strategi for Sims-serien, men det for heller være til en annen gang. Drømmejobben har i hvert fall litt nytt å by på.

Tross alt er det ikke nye møbler og tapettyper som er fokuset, men derimot de nye yrkene som selvstendig næringsdrivende, stylist, interiørdesigner, privatdetektiv, spøkelsejeger og brannmann som står i fokus. Enten du foretrekker å leke med sminke og klær, maling og tapetkniv eller øks og vannslange får du nå muligheten. I tillegg har også legeyrket fått seg en liten overhaling, dog begrenser nyhetene seg til lite annet enn vaksinasjoner av naboer og tilfeldige heimlich-manøvere.

Jasså, ikke fornøyd sier du?

Her må det pusses opp. Åpenbart.
Her må det pusses opp. Åpenbart.

De første timene med Drømmejobbens nye yrker puster på lang vei nytt liv i interessen, tilsynelatende er det nemlig relativt mye de nye yrkene byr på. Både herr og fru Sim ble sendt ut i nytt arbeid, han som brannmann og hun som interiørdesigner. Fruen tok med iver fatt i å pusse opp et tenåringsrom, mens han startet karrieren med en aktiv treningsøkt på brannstasjonen.

Karrieren som interiørdesigner virker umiddelbart som det friskeste pustet i serien på lenge. Utviklerne har fortalt at de er fullt klar over at mange spiller Sims utelukkende for muligheten til å bygge og møblere boliger. Å integrere dette som et yrke høres dermed ut som den perfekte idé.

Utakk er verdens lønn.
Utakk er verdens lønn.

Og ideen er god, faktisk veldig god. Derfor lurer jeg veldig på hvorfor gjennomførelsen er såpass dårlig. Den største feilen oppdager man nemlig relativt fort: Som interiørdesigner får man tildelt vilkårlige oppdrag som ”Nytt kontor, nytt bad eller nytt eksteriør”. Dessverre er det tilnærmet umulig å forstå hvilket rom kunden egentlig ønsker oppusset og hvilken type stil han/hun vil ha. De eneste kriteriene som stilles er at du kjøper inn et minimum antall av ønskede gjenstander som møbler og vinduer. At du plasserer det ønskede skrivebordet i garasjen og den nye dobbeltsengen i bassenget har ingen betydning. Eller for å virkelig illustrere hvor slapp gjennomførelsen er, hadde siste klient ingen ting å utsette på arbeidet etter at jeg hadde revet hus hans og plassert alle møblene i en spygrønn, underjordisk kjeller. Mildt sagt skuffende.

Det var gøy? En gang til?

Kjellere er praktiske, især for å bygge bomberom.
Kjellere er praktiske, især for å bygge bomberom.

Det kreves altså en betydelig porsjon godvilje for at enkelte av de nye yrkene skal oppleves som tiltenkt. Men selv ikke godvilje klarer å overskygge at samtlige av yrkene egentlig er langt mer overfladisk enn hva spillet vil ha deg til å tro. Repetisjon er stikkordet. Da den stakkars brannmannen min måtte rykke ut til tredje brannen for dagen kunne jeg ikke konkludere med annet enn at simmene må ha malt husene med selvantennende bensin og white sprit. Og jeg har for lengst mistet telling på hvor mange barnerom jeg har pusset opp.

Når det er sagt, må det også sies, alle feilene til tross, at jeg likevel foretrekker å la simmene være brannmann eller interiørdesigner. Alternativet er tross alt tørrere enn knekkebrød, også kjent som ”kontorjobb”. Summen av samtlige av de nye yrkene er i alt godkjent, selv om ingen av de klarer å overbevise spesielt på egenhånd.

Eller på et mer gastronomisk ordspråk, ingen av ingrediensene smaker særlig godt enkeltvis. Blandet sammen blir det derimot tålig godt.

Konklusjon

Så er Drømmejobben drømmetilskuddet? Kort fortalt nei. Ideene er mange, noen av dem faktisk veldig gode. Derfor er det ganske synd at gjennomføringen ikke yter dem rettferdighet, fordi potensialet er så å si utappet.

Selv om jeg for så vidt hater den evige melkinga EA så skamløst driver av Sims-serien, vil jeg likevel ikke fraråde Drømmejobben. Tilleggspakken kunne så absolutt vært langt feitere hva innhold angår, og ikke minst, langt mer finpusset. Men til tross for dette klarer Drømmejobben likevel på et underlig vis å tilføre ny glede til spillet, om så bare litt. Og det er jo akkurat det en tilleggspakke skal gjøre. Nemlig tilføye ny moro.

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen