Anmeldelse

Tiger Woods PGA Tour

EA sports har ikke tenkt til å sitte på gjerdet når det lanseres en ny konsoll, og med Tiger Woods PGA Tour på alle andre plattformer, skulle det bare mangle om vi ikke skulle få spille det på bussen også.

Jeg kunne ha innledet med et avsnitt om EA Sports og alle deres store titler, men jeg skal la det være, for de fleste som leser dette, har nok allerede fått med seg at en av spillseriene dreier seg om golf og at hovedpersonen heter Tiger Woods. Vi har tidligere omtalt 2005-utgaven for Xbox her.

Light-versjon
DS-versjonen er som forventet; en light-versjon av konsollspillene, og det skulle bare mangle, siden man både har mindre datakraft og mindre plass å rutte med. Den erfarne spilleren vil fort legge merke til at spillet "mangler" litt her og der i forhold til originalen, og dessverre er det ikke tilført noe nytt krutt som er unikt for DS-utgaven.

Den mest aktuelle spillmodusen er "Legend tour", der du gjennom en karriere skal kjempe deg mot toppen av rankinglisten. Første post på programmet er å lage seg sin egen golfer, med mulighet til å velge sko, hatt, skjorte, bukse, hudfarge o.l. Ikke på langt nær så avansert som konsollutgaven, men avansert nok til at det er mulig å lage ganske vidt forskjellige typer. Videre har golferen en liste over attributter som kan oppgraderes ved hjelp av premiepenger fra golfrundene. Disse berører alt fra slagstyrke til flaks.

Penger får du som sagt ved å spille golf; både ved å slå mostanderne, men også for bragder mens du spiller - en eagle, komme til greenen på ett slag, treffe hullet fra sandbunkeren etc. Spillet byr på seks velkjente baner, med den legendariske St. Andrews og Pebble Beach som eksempler.

Med penn som kølle
Det unike med DS-versjonen er bruken av den trykkfølsomme skjermen. Mens den øverste skjermen alltid gir et 3D-perspektiv mot flagget (inkl. flygende kamera når ballen er underveis), gir den trykkfølsomme delen et ovenfra-og-ned-perspektiv som gjør det lettere å sikte. Nytt er det også at det markeres hvor ballen vil treffe dersom man treffer 100% korrekt.

For det er nettopp å treffe ballen så riktig som mulig som er alfa og omega. Når du er fornøyd med siktingen, trykker du på et kølleikon og blir tatt med til skjermbildet for svingingen. Her skal du, ved å bruke pennen, få til en pen bue, og desto mer nøyaktig du følger den opptegnede linja, dess mer nøyaktig slår du. Viktig er det også å holde en jevn bevegelse for optimal styrke. Ved putting er situasjonen litt annerledes. Da skal du bare sikte inn et sted på greenen og trykke på putterikonet.

Vanskelig på bussen
Kravet til nøyaktighet passer ikke helt godt med tanke på at Nintendo DS jo først og fremst er en portabel maskin du kan spille med på bussen eller bak i bilen. For min egen del, som pendler halvannen time hver vei hver dag, blir det mest busspilling, og da er det litt frustrerende å bli straffet hardt fordi bussen tilfeldigvis humpet litt akkurat i det jeg skulle slå. Mulighet for en mulligan eller to (å kunne ta et slag på nytt) kunne i hvert fall ha vært til stede.

Grafikkmessig er spillet svært pent. Ikke at vi har så veldig mange andre titler å sammenligne med foreløpig, men når jeg ser på skjermbilder fra andre spill, ligger Tiger Woods PGA Tour i toppsjiktet. Det er riktignok ikke like bra flyt i grafikken som på konsollene, og maskinens begrensninger vises godt i nærbilder av gresset. Animasjonene er som vi er vant med fra tidligere utgaver, selv om detaljnivået på golferne selvsagt ligger en del lavere. Et problem er også at helling på greenen kommer dårlig frem, og man blir nødt til å stole på caddyens tips, som en gang i blant også kan være fraværende fordi greenen blir for vanskelig å bedømme.

Lyden er derimot ikke så mye å juble for. Musikken i menyene er helt ok, men lyden i selve spillet er av begrenset kvalitet selv med hodetelefoner. Samples er lavtoppløselige, og det er også et fåtall av dem. Det blir for eksempel litt slitsomt når man ved sjøen på Pebble Beach hører det samme lydkuttet av bølger bli spilt om og om igjen. Jubelen når man får til et bra slag er heller ingenting å hoppe i taket av.

Batterisparende flerspiller
Gledelig er det, derimot, at spillet har støtte for flerspiller (over trådløst nett); noe vi savnet i Xbox-versjonen av spillet. Opp til fire kan spille mot hverandre, og det er mulig å sette opp turneringer - både ved å velge spilltype og hvilke hull som skal spilles. For å slippe å vente på alle de andre (og dermed bruke opp batteriet i en fei), spiller alle synkront, der man etter hvert hull ser hvordan man ligger an i forhold til de andre.

Konklusjon
Tiger Woods PGA Tour på DS er et godt spill, uten at det imponerer for mye. Det er først og fremst de som har spilt det på konsoll før som vil bli skuffet - mye har blitt tatt vekk og så og si ingenting er lagt til. Ikke en gang småspillene er til stede, som ville ha passet perfekt til en håndholdt versjon. For nye spillere har spillet en relativt bratt læringskurve, og det må noen runder til før man vinner den første matchen. Dessverre er det heller ikke nok variasjon og bonuser underveis til å holde interessen oppe over lang tid, og siden man må være svært stø på hånda er det vanskelig å spille når man sitter på bussen. Ikke at det er er dårlig spill - jeg ble bare litt skuffet over at det ble såpass enkelt etter å ha nedlagt sikkert 100 timer på Xbox-versjonen.

Siste fra forsiden