Crimson Desert er spillet der utviklerne bare har sagt ja takk til alle ideer, små eller store. Det er et enormt spill, det er haugevis av oppdrag, steder, folk, dyr, våpen og alt mulig annet du kan tenke deg som skal oppdages, utforskes og kjempes mot.
Ambisjonene til utvikler Pearl Abyss er skyhøye. Men greier de levere et godt produkt, eller har de rett og slett bitt over altfor mye?
Enorm verden
Crimson Desert er et åpen verden-rollespill fra Pearl Abyss, utviklerne av MMO-spillet Black Desert Online. Du spiller som Kliff, en del av «Greymanes», som får en meget brutal og lei start på historien. Dere blir angrepet, mange dør og resten blir spredt for alle vinder. Men Kliff våkner opp igjen, finner etter hvert veien til Hernand og her begynner reisen for fullt.
Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne, eller hva jeg skal skrive om og ikke i dette spillet. Og det er rett og slett fordi dette spillet har så utrolig mye innhold, så mange forskjellige mekanismer, tidstyver og aktiviteter du både må og kan bruke tiden din på. Det er haugevis av helt enkle, skikkelig kjipe henteoppdrag tatt rett ut av et dårlig MMO, samtidig som du får oppleve episke, kaotiske slag med fete sjefskamper, masse fiender og kule actionsekvenser.
Crimson Desert er et spill jeg kan hate i det ene minuttet, men rett rundt hjørnet er det et av de mest avhengighetsskapende og kuleste spillet jeg har spilt på veldig, veldig lenge.
Kliff tar på seg store og små oppdrag for landsbyfolk, være seg adel eller mannen i gata, og hjelper de med alt mulig slags arbeid. Du sendes rundt i de ekstremt vakre omgivelsene, og mange av oppdragene ender i kamper. Det er banditter og kjeltringer overalt som prøver å gjøre livet surt for alle og enhver, og du er en av de som kan ta opp kampen med dem. Du har en hovedhistorie, og du har mindre historier, både personlige og knyttet til større adelshus eller andre folk.
Historiefortellingen i spillet er av variert kvalitet. Selve hovedhistorien er helt midt på treet, med noen høye topper og noen dype daler. Mye av de mest personlige og gode historiene finnes sammen med vennene dine og noen sideoppdrag rundt omkring i spillet. Men det er ikke skyhøt kvalitet på noe, men jevnt over underholdende.
Ujevne kamper
Kampsystemet i Crimson Desert er, som de aller fleste andre deler av spillet, både bra og dårlig om hverandre. På overflaten virker det ganske enkelt, der du holder en av to knapper for lette eller litt tyngre angrepskombinasjoner. Men du får etter hvert tilgang til masse forskjellige angrep, effekter og andre variasjoner som gjør at du både gjør mer skade, du har mer verktøy i kamp og du kan kontrollere hordene med fiender du står opp imot.
En mot en er ikke den vanlige fienden mer enn en irritasjon, men når du svermes at flere titalls må du passe på litt mer. Jeg liker kampsystemet, det minner meg litt om The Witcher 3, men samtidig mer over toppen og mer actionfylt. Og vi kan ikke snakke om utfordringer uten å snakke om de mange sjefskampene i spillet. Her treffer Pearl Abyss blink og komplett skivebom om hverandre.
De er så mange hakk vanskeligere enn kampene mot andre fiender at det føles tidvis urettferdig.
De er aggressive, de angriper uten nåde og de gjør tidvis ekstremt mye skade. Og blokking, unnamanøvrering eller angrep har ekstremt små vinduer der du kan treffe uten å bli hardt straffet. Crimson Desert setter deg virkelig på prøve her, og i noen av disse kampene kjennes det urettferdig vanskelig ut. Noen av sjefskampene er rett og slett ikke bra, bare irriterende hindre på veien. Men samtidig får du også andre kamper som er utrolig kule, både designmessig men også i utfordringen de gir.
Nydelig omgivelser
Den store stjernen i spillet er derimot verdenen vi befinner oss i. Den er gedigen, og det tok meg rundt 50-60 timer før jeg ble sendt ut av det aller første området i spillet. Og det er totalt 5 svære landområder å utforske i spillet. Verdenen er nydelig designet, det er stor variasjon i både områdene, naturen og vertikaliteten gjennom spillet, Den proprietære spillmotoren til Pearl Abyss imponerer voldsomt med detaljrikdom, nydelig lyseffekter samt stabil og god ytelse. Det er et imponerende stykke teknisk og designmessig arbeid bak Crimson Desert. Rett og slett en utrolig imponerende verden, som også kjører utrolig bra. Stabil bildefrekvens selv på høy detaljrikdom, og lite å bemerke akkurat her.
Dette er en av de peneste og mest imponerende spillverdenene jeg har opplevd.
Det er så mange skjulte hemmeligheter å oppdage, skatter som kan finnes eller gåter som må løses. Noen er irriterende vanskelige, andre bare irriterende klønete, men det stopper ikke fra å hele tiden dra interessen min til alle kanter. Det er også et modig, men veldig godt valg av utviklerne å ikke holde spilleren i hånda underveis. Gåtene du møter krever at du tenker, ser deg rundt og prøver å finne en løsning. Det er ingen pil som viser vei, ingen markeringer som forteller deg løsningen. Helt sikkert ikke til alles smak, men jeg digger det.
Noe du må regne med er småfeil gjennom spillet. Akkurat her er det litt som å spille et Bethesda-spill. Oppdrag som ikke går videre, gjenstander som forsvinner og mye annet smårot er å finne i spillet. Jeg har ikke hatt noe som har stoppet progresjonen på noen som helst måte, men verdt å merke seg at dette ikke er et feilfritt spill.
Konklusjon
Crimson Desert er et vanskelig spill å koke ned til en karakter. Det er mye småfeil her og der som er plagsomme. Du har designvalg som i beste fall kan kalles klønete, og du har et grensesnitt og et inventarsystem som helt klart kan forbedres. Sjefskamper som er dårlig designet, og som ikke passer inn med vanskelighetsgraden eller i spillet.
Men på tross av alle disse negative aspektene av spillet er det lite jeg heller vil enn å fortsette å utforske spillet. Det er så mye å oppdage i denne nydelige verdenen, og etter drøyt 100 timer er jeg ikke i nærheten av å ha sett halvparten av det spillet har å tilby enda. Og det faktum at utviklerne på ingen måte holder spilleren i hånda, men lar deg faktisk løse gåter uten åpenbare hint, piler eller hjelpemidler er utrolig forfriskende.
Nei, det er nok ikke for alle, og jeg mistenker at mange vil klage på obskure gåter, kjipe sjefskamper og mye annet. Men jeg digger spillet, og jeg gleder meg til de neste 100 timene i spillet.
Med litt polering, noen justeringer her og der og retting av småfeil hadde dette være helt oppe og luktet på klassiker-status. Men som det står nå er det ikke helt der oppe, til det er det litt for mye som trekker ned. Men ikke misforstå, Crimson Desert er noe helt unikt, og en fantastisk opplevelse.
Crimson Desert lanseres 19. mars, for PC (testet) og PlayStation 5 og Xbox Series X og S og MacOS.
