Den japanske mafiaen, eller Yakuza, er verdens største kriminelle organisasjon. I bunn og grunn har Yakuza mye til felles med den italienske mafiaen vi hører mer om her til lands, og på samme måte som man ofte assosierer mafiaen med noe glamorøst og spennende, har Yakuza-gruppene et helt spesielt rykte i Japan. Medlemmer av de mange "familiene" i Yakuza går ofte kledd i dyre dresser og med fancy solbriller, og har gjerne en brautende oppførsel, som står i kraftig kontrast til den tradisjonelle, ydmyke væremåten japanerne vanligvis setter høyt.
I Sega-spillet Yakuza får vi bli med i denne lyssky organisasjonen. Det er en stund siden spillet kom ut i Japan (som Ryu Ga Gotoku), hvor det ble møtt av jubelrop fra spillpressen og spillere, og nå er Sega endelig klar til å gi dette spillet ut i vesten. Mange har beskrevet Yakuza som en japansk utgave av Grand Theft Auto, og på sett og vis er dette en passende beskrivelse, men det gameplaymessige fokuset i Yakuza er på helt andre ting enn hva vi er vant med fra de fabelaktige Rockstar-spillene, og strukturen er langt fra like åpen som den er i GTA-serien.
I Yakuza spiller du Kazuma Kiryu, en ung mann som er spådd en lovende fremtid i familien han er en del av. Handlingen foregår i en oppdiktet del av Tokyo (som kalles Kamurocho), hvor flere ulike Yakuza-gjenger konkurrerer om innflytelsen. Etter hvert som du beveger deg fremover i spillet får du stifte bekjentskap med mange av disse, samt en haug spennende bifigurer.
Mye å ta seg til
I utgangspunktet er Yakuza en ganske lineær affære, hvor du navigerer deg gjennom Kamurocho omtrent som i et typisk japansk rollespill, og for å følge historien er det stort sett bare å gå til det neste avmerkede punktet på kartet. Du behøver imidlertid ikke følge historien om du ikke vil, og her kommer mye av sjarmen til Yakuza frem. Du kan nemlig gjøre en hel haug helt andre ting med tiden din i Kamurocho, og på mange måter minner Yakuza litt om den populære Sega-serien Shenmue. De neon-belyste gatene i den livlige bydelen er fulle av butikker, kasinoer og andre etablissementer, som alle kommer med små minispill og andre ting du kan bruke tiden på. Gambling er selvsagt populært (med spill som blackjack, enarmede banditter og rulett), og om du er lei av å tape kan du besøke ulike klubber for å flørte med jenter.
I vanlige butikker kan du kjøpe mat og alkohol, og om du trenger hjelp for å trekke jentene kan du kjøpe godlukt. Du kan også drikke deg full på barer eller prøve deg på andre minispill rundt om i byen. Dessuten er det alltid noen som trenger hjelp, og ved å snakke med folk på gata kan du få en haug av sideoppdrag, som igjen gjør at du finner nye steder å ha det moro eller kjøpe ting. Kamurocho er også fylt med massevis av skjulte saker og ting hvis du vet å utforske, men vær oppmerksom på at livet som kriminell er alt annet enn trygt, og det tar ikke lang tid før du møter en drittsekk eller tre som har en høne å plukke med deg.
Hovedtyngden i Yakuza er på slåssing, og spillet kommer med et rimelig avansert kampsystem. Her får vi massevis av kombinasjonsbevegelser og spesialangrep, men det er hovedsakelig to ting som gjør slåssingen i Yakuza morsom, nemlig muligheten til å benytte seg av omgivelsene på en rekke brutale og fantasifulle måter, og muligheten til å plukke opp alt fra golfkøller til stoler og bruke dem som våpen. Underveis bygger du også opp raseri, som du kan utløse for å virkelig ta av på de stakkars motstanderne dine. Ikke bare føles det brutale kampsystemet nesten skremmende tilfredsstillende i bruk, men det ser utrolig heftig ut også.
Etter hvert som du slåss deg gjennom spillet får du erfaringspoeng som du kan bruke for å oppgradere figuren din, noe som gjør deg enda dødeligere i kampsituasjoner. Dette er nødvendig, for ofte møter du ikke bare en fiende, men fem-seks stykker samtidig.
I tillegg til slåssing inneholder mange av historieoppdragene både sniking, enkel plattformspilling og andre gameplayelementer. Selve historien er godt fortalt, gjennom en rekke samtaler og filmsnutter, og dette er nok et område hvor spillet minner litt om typiske japanske rollespill.
Konklusjon
Det er ikke uten grunn at Yakuza har plukket med seg det ene lovordet etter det andre, både fra Japan og vestlige spillere som har importert det. Med noen av de kuleste kampene Sega noensinne har klart å diske opp, haugevis av underholdende minispill og annet tidsfordriv, og en spennende og velfortalt historie er dette et spill alle PS2-eiere med interesse for actioneventyr bør følge med på. Det ser dessuten absolutt ut som Sega har tenkt å satse stort på dette spillet i de vestlige markedene – de har blant annet sikret seg skuespillere som Michael Madsen, Mark Hamill og Rachel Leigh Cook til å stå for skuespillet. Den nordiske lanseringen av Yakuza vil finne sted i midten av september.
