
Feature Spillåret 2018 - Andreas Bjørnbekk
Om mulig er jeg mer spent på spillåret 2018 enn jeg var på 2017
En krigsgud, en cowboy og en Keyblade-mester er på vei.
En krigsgud, en cowboy og en Keyblade-mester er på vei.
Driftland er søtt og lett å spille, men mangler en del ennå.
Empire Divided-utvidelsen er spennende, men blir holdt igjen av aldrende mekanikker.
Den nyeste utvidelsen til Europa Universalis IV forbedrer stort på en lenge oversett del av spillet.
Vi mimrer og gjør oss noen tanker rundt den verdenskjente spillserien.
Ikke alle vitser burde komme på trykk.
Assassins Creed Origins endrer på mange mekanismer, men tjener ikke bare på det.
Men Gran Turismo Sport er gjerrig med innholdet.
Forza 7 leverer en solid racingopplevelse hvis man ser bort fra flerspilleren
Hva var det som gjorde Rome og Medieval 2 så ufattelig gode?
Om du elsker Warhammer-universet, vil du sannsynligvis elske Total War: Warhammer 2.
Destiny 2 forandrer seg stort etter man har nådd nivå 20.
Destiny 2 er for likt seg selv til å føles som et eget spill.
LawBreakers gjør det bra der det gjelder.
Det gode Sundered får til overskygges av de svakere mekanikkene.
Agents of Mayhem byr på knallgod skyting og bevegelser, men som et åpent verden-spill henger det etter.
Det er tydelig hvor inspirasjonskildene kommer fra, men fungerer det?
Hellblade: Senua's Sacrifice føles virkelig til tross for mytologien.
Om du er på jakt etter et lettbeint overlevelsesspill er Fortnite noe å vurdere.
A Plague Tale: Innocence har rotter og riddere i mangfold.