Anmeldelse Metro Exodus
Vakker utflukt, men jeg savner metroen
Metro Exodus er unikt, selv om det ikke helt vet hva det vil være.
Metro Exodus er unikt, selv om det ikke helt vet hva det vil være.
Lite slår et godt bybyggerspill.
Lite i Battlefield V er så godt som skytefølelsen.
Spillmediet er i en stadig utvikling, og spesielt én type reaksjon viser seg gang på gang.
CD Projekt Red har gjort det igjen.
Antallet moduser er i det minste høyt.
Når det føles som om man spiller det samme spillet for tredje gang, har noe gått galt.
Virtuell virkelighet, roboter og en vond ulykke er bare overflaten.
Conan Exiles er Funcoms beste spill på lenge, men definitivt ikke uten skavanker.
Frostpunk er city-builder som du aldri har sett det før.
Det lukter Total War: Attila lang vei, bare med dårligere mekanismer.
Battletech er et dypt spill, men kunne trengt litt mer finpuss.
Kratos er tilbake for fullt, denne gangen i norrøne Midgard.
Om ikke det rare navnet tenner varsellamper, vil de håpløse kontrollene gjøre det. Da er det likevel for sent.
Et godt fundament er ikke nok.
Ghost of a Tale er litt som om Dark Souls skulle møtt et muse-univers.
Mange nye mekanismer og helt nye oppdrag ligger i vente.
Vakre områder, sjefskamper og tøffe våpen er med på å gjøre Curse of the Pharaos spennende.
Surviving Mars er en spennende ny vri på bybyggersjangeren.
Er du Warhammer-fan har du mye å glede deg til.