LOS ANGELES (Gamer.no): Det har tatt meget lang tid, men snart er det endelig her. Final Fantasy VII Remake ble endelig vist frem med en relativ lang video av faktisk spilling, og vi skal innrømme at det var punkter hvor spenningen holdte på å blåse taket av hotellrommet vårt. Nå har vi også fått prøvd Final Fantasy VII Remake reactor core-demoen, og kommer med rykende ferske inntrykk.
Nesten surrealistisk å se
Vi har nylig fått vite at første del av Final Fantasy VII Remake kommer til å foregå utelukkende i Midgard, megabyen som også er åstedet for disk en i det originale spillet. Vi fikk i den anledning en liten smakebit på hva byen vil ha å tilby gjennom en mellomsekvens før demoen, og dette var nok den kuleste delen av hele greia. Midgard er rett og slett levende, variert og enorm, og selv om vi ikke fikk se mye, er det tydelig hva Square Enix ønsker å insinuere: at dette blir svære saker. Alt er større i Midgard, amiright, Tifas designere? Amiright Clouds Buster-sverd? Amiright Barrets enorme maskingevær-arm? Ja. Ja, jeg har rett.
Jeg sier det med en gang: demoen vi fikk testet var den samme gjennomspillingen som ble vist under pressekonferansen til Square Enix på E3 for noen dager siden – og for så vidt også den samme delen av spillet som er den eneste som har blitt ordentlig vist frem: reactor core. Cloud og Barret er på oppdrag for opprørsgruppen Avalanche, med Barret som leder og Cloud som innhyrt leiesoldat. Om dette forholdet ble stiftet gjennom et bemanningsfirma vet vi ikke, men det tror jeg ikke har så mye å si.
Hvis jeg skulle beskrevet hvordan det å bevege på en HD-Ultra Sexy-2019-versjon av Cloud Strife føltes, ville jeg startet med å si at det gjorde veldig godt. Veldig, veldig godt. Etter det ville jeg fortalt at bevegelsessystemet i FF VII Remake minner mer (etter hukommelsen, i det minste) om den i Crisis Core til PSP enn Final Fantasy XV. Med andre ord er Cloud enkel å bevege, og tar seg godt ut som noe som faktisk ser ut som et menneske. Å høre den nydelige, men dystre musikken gjenskapt med en verdig tyngde var fantastisk, og hvis resten av lydsporet er gjenskapt like vakkert, ja, da blir jeg glad. Og da tror jeg jaggu meg Jesus blir glad også.
Cloud og Barret kan både gå, jogge, sprinte og rulle. De trange områdene inne på Shinra-maskineriet er kanskje ikke de som er best egnet til navigasjon og bevegelse, men det lille vi fikk prøvd satt i det minste på plass. Vi løp over metallgulv, klatret og skled ned et par stiger, og gikk så rolig vi kunne bort til reaktor-kjernen for å skvise ut noen ekstra sekunder ut av demoen.
LES OGSÅ: Tilbakeblikk på Final Fantasy VII »
Sanntidsslåssing
Før det fikk vi imidlertid kjempet mot noen Shinra-soldater og dronene deres. Å holde inne eller trykke firkant gjorde at Cloud svingte med sverdet og at Barret skjøt, mens et trykk på X-knappen får opp menyen som lar deg velge å bruke hjelpegjenstander og magi. Det er like enkelt å bytte mellom figurene og gi dem kommandoer i kampens hete, altså ikke mye mer enn ett enkelt tastetrykk unna.
Å kjempe mot enkeltfiendene var gøy, men jeg merket likevel at jeg ble litt forvirret av kameravinklene når fiendene stod på flere sider. Kamera kan man bevege som man vil, men å fokusere på én enkelt fiende ved å «locke on» gjør også at kameraet blir ubevegelig, som gjorde en kamp mot flere litt mer kronglete enn det kunne vært. Å bruke magi var imidlertid kjempekult, og krever både en viss mengde MP (magic points) og minst én ATB-oppladning. ATB antar vi står for Active Time Battle, og lades opp ved å bykse løs på fienden med de ordinære angrepene. Systemet fungerte fint, og det var enkelt og sømløst å bytte mellom figurene for å bruke evnene og mulighetene man ønsket seg.
Noe kaotisk
Kampen mot bossen som passer på reaktoren tok opp størstedelen av demonstrasjonen vår, men var dessverre ikke den beste. Kampen var litt for hektisk til å være utelukkende kul, og det å slå løs på roboten følte av en eller annen grunn ikke like godt som det burde. At det skjedde så mye på skjermen til enhver tid hva effekter og tall og andre faktorer angår, gjorde at ting fort ble uoversiktlig, noe som aldri var et problem i det opprinnelige turbaserte kampsystemet. Likevel hjalp det at man måtte benytte seg av en viss mengde taktikk for å seire. Å blokkere med Clouds sverd var viktig for å overleve mot maskinens missiler, og både viktigheten av lyn-magi og kritiske punkter å slå på – som åpenbarte seg etter hvert som kampen varte – hjalp til å gjøre det hele litt dypere.
Vi skal informere om at vi stod rundt en halv meter unna skjermen mens vi spilte, slik at noe av kaosfølelsen kan skyldes dette. Enden på kampen betydde også slutten på demoen, og selv om rundt 90 % av testen utgjorde en litt for kaotisk kamp, forlot vi testen med en følelse av å ville spille mer. Mye mer.
Konklusjon
Det var noe unikt ved å spille Final Fantasy VII i oppusset stil, og selv om vi ikke fikk prøvd stort mer enn det vi allerede hadde sett video av, var det herlig å få et lite gjensyn med de kjære skikkelsene. Grafikken er aldeles vakker, lydsporet enestående gjenskapt, og kampsystemet – selv om vi opplevde litt irritasjon med kameraet og en litt for kaotisk kamp – virker som noe vi kan like.
Nå gjenstår det bare å få opplevd fortellingen enda en gang og se hva storbyen Midgard har å by på, så blir dette ordentlige saker. Vi krysser fingrene for at Square Enix vet hva de gjør.
