Brettspillet som straffer grådighet og egoisme

Med mindre du er slu nok til å slippe unna.

Hvor skal man begynne? Noen brettspill har så mange elementer og systemer i samspill at jeg sliter med å i det hele tatt begynne å forklare hva spillet er og hvordan det spilles. Archipelago er et slikt spill. Et nydelig brettspill med nydelig spillebrikker og nydelige kartplater og nydelige hendelseskort og en nydelig sosial bevisthet i reglene sine.

Året er 1492 og Columbus har akkurat oppdaget Amerika. Spillerne styrer en av fem europeiske stormakter som sender skip og kolonister over Atlanterhavet for å utforske og kolonisere det nye landet. I Archipelago skal man styre sin egen koloni i det nyoppdagede landet.

Utforsking, innsanking og bygging

Fra bak skjermen kan man skule bort på det nyoppdagede landet.
Fra bak skjermen kan man skule bort på det nyoppdagede landet.

Man må utforske nytt terreng, sanke inn ressurser og kjøpe og selge disse på lokal- og eksportmarkedet, bygge havner, kirker, byer og markedsplasser, leie inn eksperter, pirater, barbarer og tjenester, bygge underverker og forhandle med de andre spillerne om ressurser og penger samtidig som man passer på at arbeidsledigheten ikke tar overhånd eller at man utvinner for mange ressurser og oversvømmer de lokale markedene med varer. Skjer det gjør nemlig de innfødte opprør, kaster ut kolonistene, og samtlige spillere har tapt. Med mindre en av de faktisk var en separatist som i all hemmelighet samarbeidet med de innfødte.

Mye å svelge? Definitivt. Men sett bein på skuta mi på vei over Atlanteren så skal jeg ta deg med på en rundtur i livet som koloniherre på starten av 1500-tallet.

Archipelago er et elegant spill på alle måter. Fra de flotte spillbrikkene i tre som representerer ressurser, kolonister og båter til de lekre håndtegnede heksagonplatene man bygger verdenskartet med. At eska i tillegg har båser og rom som ressurser, spillkort og andre brikker skal ligge i til neste omgang, er prikken over i-en. Designmessig er jeg voldsomt imponert over Archipelago.

Bordet er blankt når vi starter. Alt vi plasserer ut er en liten skjerm foran hver spiller. Bak skjermen plasserer vi penger og ressurser. Dette er for at de andre spillerne ikke skal vite hvor rike vi er og hva slags ressurser vi har. Det er nemlig viktig å holde kortene tett til brystet i Archipelago.

Så begynner vi å bygge kartet. En blå heksagonal plate plasseres midt på bordet og hver spiller plasserer en båt i sin farge på denne. Det er på tide å utforske det nye kontinentet Columbus har oppdaget. I tur og orden får vi plassere ut en kartheksagonal hver og flytte båten vår til den, samt sette i land to kolonister. Fra å være midt ute på havet har vi plutselig oppdaget tropiske øyer, fulle av stein, treverk, frukt, kjøtt og jern. Verdifulle ressurser både for lokalbefolkningen og Europa.

Spillet starter med den blå hexagonplaten i midten og bygges så ut av spillerne ved at de utforsker nytt og ukjent terreng.
Spillet starter med den blå hexagonplaten i midten og bygges så ut av spillerne ved at de utforsker nytt og ukjent terreng.

Det er en enkel start, og overgangen fra å være midt ute på havet uten land i sikte til å plutselig være omringet av land og ressurser og taktiske muligheter er brå, men behagelig. Etter den innledende runden starter spillet ordentlig og det er nå hodepinen kommer.

I hver runde har du nemlig tre handlingsbrikker du kan plassere ut på et handlingsbrett. Vil du sende ut kolonister for å sanke frukt i en heksagonal plasserer du en handlingsbrikke over fruktsankingsikonet på handlingsbrettet, og setter så kolonistene dine på ledige fruktsymboler i kartheksagonen. Vil du flytte på kolonistene dine må du plassere en handlingsbrikke på migrasjonsikonet og så flytte kolonistene til en naboheksagon. Vil du utvide kartet med en ny kartheksagon må du sende en kolonist ut for å utforske ved å plassere en handlingsbrikke på utforskingsikonet.

I kortfasen kan man kjøpe et spillkort hver. Om man velger å ikke kjøpe kort må man rotere to av kortene nitti grader. Det endrer prisen på kortene - som er nederst til høyre - og kan også ødelegge dem!
I kortfasen kan man kjøpe et spillkort hver. Om man velger å ikke kjøpe kort må man rotere to av kortene nitti grader. Det endrer prisen på kortene - som er nederst til høyre - og kan også ødelegge dem!

Man kan også kjøpe eller selge varer på et handelsikon, bygge båter, havner, byer, kirker og markedsplasser på byggeikonet, lage en ny kolonist på forplantingsikonet, kjøpe ledig arbeidskraft (innfødte som konverteres til kolonister i din farge) på rekrutteringsikonet og skattlegge kolonien på skatteikonet.

Mange muligheter, med andre ord. I tur og orden plasserer hver spiller ut en handlingsbrikke og utfører handlingen helt til alle har plassert ut alle tre. Etter hvert som man utforsker mer og kartet blir større får man også en fjerde og femte handlingsbrikke.

At man kun har noen få handlinger hver runde gjør at hver handling blir viktig. Rekkefølgen til spillerne blir også ekstremt viktig. En auksjon i starten av hver runde avgjør hvilken spiller som bestemmer spillerrekkefølgen. Den som byr høyest (av pengene man har oppspart bak skjermen) i en hemmelig budrunde får velge rekkefølgen blant spillerne. Det er alltid en fordel å være først, plasserer en motspiller kolonistene sine på en ressurs du hadde tenkt å ta er ressursen brukt opp for den runden. Rekkefølge kan bety liv og død i Archipelago.

Imperiet ditt vokser

I de første spillomgangene sanker man stort sett ressurser og prøver å selge de. Kanskje øker man antall kolonister eller utvider kartet litt ved å utforske, men man forsøker å begynne å tjene penger og skaffe seg litt råvarer. Man oppdager fort at det å bruke en handlingsbrikke på å selge en enhet av en råvare på markedet er kostbart. Da er det langt bedre å bygge en markedsplass eller en havn som lar deg betale en mynt for å selge eller kjøpe opptil to varer hver omgang gang uten å bruke en handlingsbrikke.

Til tross for at ganske mange systemer surrer og går samtidig er Archipelago et ganske minimalistisk og ryddig spill når man har lært seg reglene.
Til tross for at ganske mange systemer surrer og går samtidig er Archipelago et ganske minimalistisk og ryddig spill når man har lært seg reglene.

Slik begynner imperiet å vokse. Markedsplasser lar deg gjøre varetransaksjoner på det lokale markedet på de nyoppdagede øyene, havna lar deg gjøre transaksjoner med Europa. Snart bygger noen en by. Byen tar kontroll over kartheksagonen den plasseres i. Spilleren som har en kolonist i byen bestemmer hvem som kan høste ressursene eller bruke havna, kirken og markedet i heksagonen.

Allerede her ser vi en dynamikk der kartet utvider seg dynamisk. Etter hvert som spillere begynner å gjøre krav på områder med byer tvinges de andre spillerne til å flytte sine kolonister for å finne nye råvarer. Nye karthexagoner blir plassert ut og kartet blir jevnt og trutt større og større.

Ganske raskt begynner man å bruke pengene sine på å kjøpe seg hjelpere og tjenester. Fem spillkort ligger alltid ved siden av spillkartet. Disse kortene representerer personer eller oppfinnelser som gir deg ulike fordeler. Et sagbruk lar deg for eksempel høste dobbelt så mye treverk når du sender kolonistene ut for å sanke tre mens dronningen gir deg to ekstra penger hver gang det er budrunde om hvem som skal være først i runden. Kjøp og salg av disse hjelpe- og tjenestekortene foregår i en egen fase av omgangen. Som vanlig er det spilleren som vant auksjonsrunden i starten av runden som får velge hva han vil kjøpe først.

Så, spillkort, ressurssanking, utforsking – kolonilivet kunne vært riktig trivelig og fredelig hadde det ikke vært for de innfødte. Og her kommer den helt briljante delen av Archipelago.

Et eget brett måler nemlig antall kolonister i kolonien og hvor misfornøyde de innfødte er med tingenes tilstand. Dersom misnøyen til de innfødte overstiger antall kolonister blir det opptøyer: de innfødte tar over og jager kolonimaktene hjem igjen. Alle spillerne taper. Det er dermed i spillernes felles interesse å holde de innfødte fornøyde, ellers vinner ingen.

På dette brettet plasserer man actionmarkørene sine for å indikere om man skal jakte ressurser, selge, bygge, utvide kolonien, og så videre.
På dette brettet plasserer man actionmarkørene sine for å indikere om man skal jakte ressurser, selge, bygge, utvide kolonien, og så videre.

Systemene som utløser misnøye hos de innfødte er delikate. Om du for eksempel velger å skattlegge kolonien din for å få raske penger stiger misnøyen. Om det er mange arbeidsledige innfødte i koloniene stiger misnøyen. Om man gjør rovdrift på ressursene og fyller opp markedsplassene med varer øker arbeidsledigheten blant de innfødte og dermed også misnøyen.

I tillegg kommer jevnlige krav både fra de innfødte og Europa som må tilfredsstilles. Hver runde stilles opptil to krav via et spillkort. For eksempel kan det være slik at de innfødte krever en fisk for hver femte kolonist på kartet. Er det da 23 kolonister på kartet må spillerne – sammen – ofre fem fiskeressurser for å stagge misnøyen.

Disse to brettene måler antall kolonister (den hvite brikken), misnøyen til de innfødte (den svarte) og arbeidsledigheten (den grå). .
Disse to brettene måler antall kolonister (den hvite brikken), misnøyen til de innfødte (den svarte) og arbeidsledigheten (den grå). .

Dette foregår ved at alle kolonister på kartet legges på ryggen og at spillerne i tur og orden betaler fiskeressurser og snur fem og fem kolonister opp for hver ressurs som blir betalt. Blir ikke de innfødte tilfredsstilt ender det med streik blant de gjenværende kolonistene som ligger på rygg og spillerne får ikke benyttet de i resten av runden. I tillegg til at misnøyen stiger og kommer enda litt nærmere revolusjon og opptøyer.

Igjen er det en voldsom fordel å være først i runden. Er du først kan du ta ressurser gratis fra det lokale markedet og gi til de innfødte for å vende opp dine egne kolonister. I tillegg kan du ta i mot bestikkelser og gaver fra andre spillere for å vende opp deres kolonister.

Bestikkelser og gaver er generelt en viktig del av Archipelago. Om du ikke vinner budrunden om å bestemme rekkefølgen på spillerne kan du gi vinneren en gave for å sørge for at du kommer høyt opp på spillerrekkefølgen. Om de innfødte stiller et krav der bare du kan innfri det med dine ressurser står du fritt til å be om litt bidrag i form av penger eller andre ressurser fra de andre spillerne for å innfri kravene. Selv om man aldri kan krige mot hverandre direkte foregår det blodige slag i kulissene idet man kjemper om ressurser, plasseringer og overlevelse.

Mange måter å vinne på

Hvordan vinner man så? Det varierer fra gang til gang. Hver spiller får utdelt et hemmelig kort som viser et kriterie for at spillet skal være slutt og en målsetting som gir poeng. For eksempel kan det være et kort som sier at spillet er slutt når det er over 35 kolonister på spillbrettet, eller når det er lagt ned 24 kartheksagoner, eller når banken går tom for tre ressurser. Spillerne må selv passe på sitt eget spillkort og følge med om kriteriet er nådd, og det er nervepirrende å vite at spillet plutselig kan være over når man har kommet et stykke ut i spillet.

Spilleska kommer med egne rom for spillbrikkene der de skal ligge under spillets gang.
Spilleska kommer med egne rom for spillbrikkene der de skal ligge under spillets gang.

I tillegg til sluttkriteriet indikerer kortet også poenggivning. For eksempel kan kortet ha bilde av en kirke, en havn eller en ressurs, noe som betyr at den som kontrollerer flest slike bygninger eller har flest slike ressurser får fire poeng, andremann får tre, og så videre.

Siden dette er hemmelig og man kun vet hva man får poeng fra på sitt eget kort blir stemningen i spillet brått paranoid. Driver sidemannen og lagrer umåtelig mye jern bak skjermen sin? Det kan bety at hans poengkort gir poeng til den som har mest jern. Det gjelder å følge med på de andre og posisjonere seg slik at man kan få et par andreplasser fra de andres poengkort mens man sikrer førsteplassen fra sitt eget.

Og så har du separatisten da, det helt spesielle poengkortet som kårer innehaveren av kortet til vinner om han klarer å ødelegge for alle koloniene og starte et opprør blant de innfødte. Å få separatisten krever at du er flink til å lyve og distrahere. Det er lett å bli avslørt om medspillerne oppdager at du ikke er så ivrig etter å demme opprør og streiker og nekter å innfri krav fra de innfødte. Men fy så tilfredsstillende det er å føre alle bak lyset i et par timer og ende opp med å brenne koloniene deres til grunnen mens de innfødte danser i lyset fra flammene.

Konklusjon

Archipelago er et skikkelig elegant spill som grasiøst beveger seg mellom mange ulike spilltyper. Jeg elsker hvordan spillet tvinger spillerne til å gå fra å konkurrere og skjelle hverandre ut i kampen om ressurser og penger i det ene øyeblikket til å stå skulder mot skulder mot en felles trussel i det neste. Paranoiaen over at det kan være en separatist i gjengen og frykten for å bli utslettet av de innfødte skaper en brutal nerve i det som kunne blitt et bedagelig ressurssankingspill.

Mens mange brettspill i denne kategorien ignorerer historiske overgrep og koloniseringens mørke skyggeside klarer Archipelago å være en sosial kommentar om kolonitidens mørkere sider midt i et elegant regelverk. Det i seg selv er en gedigen prestasjon.

Archipelago passer for 2-5 spillere men er best med 4-5 spillere. Det kan spilles i tre lengdevarianter som varer i alt fra 90 minutter til 240 minutter. Det finnes ingen digital versjon.


"Skikkelig elegant spill som grasiøst beveger seg mellom mange ulike spilltyper."

Archipelago   Les mer »

Kommentarer (18)

Forsiden akkurat nå

Til toppen