Anmeldelse

Colour Cross

Hvis du har fulgt spillbransjen en stund er du kanskje kjent med Picross-konseptet, hvor noen enkle spilleregler lar deg sette sammen små bilder av alt fra sommerfugler til dollarglis. Denne avhengighetsdannende puslespillsjangeren dukket først opp i japanske blader på slutten av 80-tallet, men det varte ikke lenge før Nintendo og andre forsøkte å overføre penn-og-papir-gleden til digitalt format.

I fjor kom den foreløpig siste vestlige versjonen av konseptet på markedet i form av Picross DS, et spill både jeg og andre i redaksjonen forelsket oss aldeles i, spesielt på grunn av det gode grensesnittet, de talløse oppgavene og den lave inngangsterskelen. Å løse disse gåtene tar etter hvert en liten stund, men med DS-ens sovefunksjon i bakhånd er det lett å løse dem litt etter litt, hver gang det oppstår noen minutter med venting.

En dårlig idé

Colour Cross er ikke det første spillet som forsøker å ta Picross' svart-hvite virkelighet og fylle den med farger, men det hindrer det tydeligvis ikke i å være en aldri så liten fiasko. I tradisjonelt Picross er det nemlig bare to farger som gjelder: svart og hvit. Oppgaven din er å fargelegge alle rutene på spillbrettet med en av disse, men siden du bare har to farger å velge mellom, holder det at du fyller inn de svarte rutene. For å utlede hvilke ruter som skal fylles og hvilke som skal få stå hvite, bruker du en serie med tall som angir distribusjonen i vertikal og horisontal retning. Etter hvert som du spiller mer vil du lære deg nye logiske slutninger som lar deg si med sikkerhet hvilke ruter som skal ha en viss farge.

Picross-konseptet er et elegant konsept, men hvis Colour Cross er noe å gå etter, er det ikke et konsept som uten videre lar seg utvide. I Colour Cross er det nemlig snakk om ikke bare to, men en rekke ulike farger som vil utgjøre et visst bilde. Grunntenkningen er omtrent lik, og man saumfarer fortsatt hvert brett på jakt etter linjer eller rader hvor distribusjonen er tett nok til at man kan bestemme fargen i én eller flere av rutene. Hvis du har spilt Picross, vil du med andre ord få det enklere fra starten av her, siden en del av slutningene fra originalen kan brukes også i Colour Cross.

Problemene er imidlertid mange.

For det første er de små logiske stjernetreffene langt sjeldnere i Colour Cross. Siden spillet ofte bruker mange farger per brett, er det vanskelig å skaffe seg en skikkelig oversikt over situasjonen. Hvert brett kan vises i en rekke ulike modi, én for hver farge du kan male med, og for hver slik modus vil distribusjonstallene for den angitte fargen dukke opp til venstre og ovenfor spillbrettet. Det betyr at du i verste tilfelle må skifte mellom seks-syv ulike spillbrett og memorisere det du har sett hvis du vil skape deg et helhetlig bilde av situasjonen.

Dermed blir det vanskeligere å trekke større slutninger, og man ender som regel opp med noe som mest av alt likner arbeid. Flyten går slik: Du velger en farge, og titter gjennom hver rad og hver kolonne på jakt etter felt du med sikkerhet kan si skal ha en gitt farge. Deretter velger du en ny farge, og gjentar prosessen. Og så videre.

Krøkkete grensesnitt

Det skal sies at dette på sett og vis ikke er noe nytt: Picross alltid har hatt et anstrøk av arbeid over seg, men den solide og tydelige visuelle representasjonen, og de mer snedige logiske triksene, holdt de tradisjonelle Picross-spillene interessante og underholdende svært lenge. Colour Cross gikk jeg derimot lei av etter tre runder. I flere av de tidligere Picross-spillene jeg har spilt har det dessuten vært fristende å stadig spille «bare ett brett til». Den følelsen er nesten borte i Colour Cross: Å runde et brett føles mer som en lettelse.

Skylden for traurighetene må imidlertid også legges på det krøkkete grensesnittet, som tilsynelatende ble satt sammen uten at noen hos utviklerteamet foreslo å studere tidligere spill i samme sjanger. Den kanskje største brøleren er mangelen på støtte for å spille med styrekors og knapper.

Riktignok er kryss-ut-rutene et konsept som passer godt til DS-ens pekeskjerm, men Colour Cross bommer på både nøyaktighet og oppløsning. Spillet gir deg nemlig omfattende oppgaver ganske snart, og når man skal løse 20x20-brett viser det seg hvor vrient det kan være å treffe de riktige rutene med pennen. Det går for så vidt greit å bruke spillets zoom-funksjon for å gjøre det lettere å treffe riktig, men savnet etter knapper forsvinner aldri helt. Vellaget knappestyring ville også gjort spillet mer spillbart i situasjoner hvor man opplever vibrasjoner og slikt, slik som på buss eller fly.

Et nesten like stort problem er det tidvis klønete utvalget av farger du får male med. I Colour Cross er det ikke uvanlig å måtte velge mellom lys grå, lys-til-mellomlys-grå og mellomlys-grå, for eksempel, noe som har gitt meg en masse unødvendig hodebry. Oppgavene her burde dreie seg om å løse selve gåten, ikke om å se forskjell på to nesten like farger. En beslektet bommert er dessuten hvordan spillet til tider klarer å velge en bakgrunnsfarge som er til forveksling lik en av fargene du skal male med – også dette med et desorienterende og frustrerende resultat.

Når det kommer til stykket, er det likevel ikke et aldeles håpløst gåtespill vi har å gjøre med. Den grunnleggende følelsen av å jobbe seg ned bit for bit er noenlunde intakt, og det er fortsatt ikke helt ueffent å se bildene bli til etter hvert som du følger reglene. Musikken er også av det riktige slaget: intetsigende og rolig nok til at man tåler å høre den i endeløs repetisjon.

Konklusjon

Colour Cross er et glimrende eksempel på at det enkle kanskje til syvende og sist er det beste. I stedet for den skarpe svart-hvit-virkeligheten vi kjenner fra tradisjonelle Picross-spill får du her et helt fargespekter å leke deg med, men resultatet er mye mindre elegant enn opphavet, og ender opp med å føles i langt større grad som arbeid. Den dårlige ideen dras ytterligere ned i søla av de unøyaktige kontrollene og den utydelige fargebruken.

Det finnes knapt nok noen grunn til å vurdere å skaffe dette – DS-en er en maskin med et glimrende utvalg av langt bedre gåtespill, og om Colour Cross hørtes interessant ut bør dine første stopp være spill som Picross DS og Slitherlink.

Vurdering


Colour Cross DS DS 3/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 5. desember 2008
  • Plattform: Nintendo DS
  • Utgiver: Rising Star Games
  • Utvikler: Little Worlds Studio

Kommentarer (3)

Forsiden akkurat nå

Til toppen