Sniktitt

Sid Meier's Civilization IV: Colonization

Sid Meier's Colonization kom opprinnelig ut i 1994, og ble på det tidspunktet regnet som den første oppfølgeren til det klassiske strategispillet Civilization. I Colonization tok du kontroll over en gruppe kolonister fra en europeisk stormakt, og målet var å bygge opp en egen koloni i den nye verden, for så å erklære uavhengighet. Underveis utfordres du av andre kolonimakter og lokalbefolkningen, som ikke nødvendigvis er veldig begeistret for å få bråkete nye naboer i bakgården sin.

En ny verden venter.
En ny verden venter.

Colonization slik vi husker det

Det er noen år siden sist jeg spilte originalutgaven av Colonization, men jeg kjente meg likevel umiddelbart igjen da jeg startet Sid Meier's Civilization IV: Colonization. Hvis du elsket originalspillet trenger du ikke å engste deg over noe som helst – denne nyversjonen er Colonization. Joda, det er noen forskjeller, for eksempel i forhold til brukergrensesnitt, kunstig intelligens og diplomati, og det er utvilsomt ting som er endret, fjernet eller lagt til siden sist, men dette nye spillet føles akkurat slik hjernen min husker at originalen føles, da jeg spilte den for snart femten år siden.

Som i forgjengeren starter du også denne gangen med et skip lastet med kolonister, et eller annet sted utenfor kysten av de nyoppdagede landene. Du kan selv velge om du vil spille på et historisk kart, eller la spillet lage et helt nytt land basert på ulike parametre. Uansett hva du velger, må du finne et passende sted å slå deg ned, og begynne å utforske det ukjente landet. Her treffer du raskt på lokale indianere, som i starten tar i mot deg med åpne armer. Hvordan forholdet mellom deg og indianerne blir i resten av spillet, er i stor grad opp til deg.

Du finner også ut at den nye verden er rik på ressurser, og mange av disse finnes ikke hjemme i Europa. Bomull, sukker og tobakk vokser fritt, og kan brukes til å lage tøy, alkohol og sigarer. Skogene er fulle av dyr, som kan fanges for pelsen deres. Og fjellene er rike på verdifulle mineraler, som de lokale indianerne ikke har hatt mulighet til å hente opp. Ved å utnytte deg av dette kan du tjene gode penger på handel. Disse pengene kan du så bruke til å kjøpe ting du trenger for å bygge opp kolonien din.

Spillområdene er rimelig store.
Spillområdene er rimelig store.

Joachimsland blir født

Etter hvert begynner kolonien å minne mer om et skikkelig land, og kongen din hjemme i Europa vet selvsagt å utnytte seg av dette. Han vil gradvis øke skattene, og be om en stadig større del av overskuddet ditt. Etter som du vokser blir det med andre ord snart på tide å tenke på uavhengighet. Ved hjelp av kløktige politikere kan du skape nasjonalistiske følelser hos befolkningen din, samtidig som du bruker ressurser på å produsere våpen, kanoner og krigsskip slik at du kan bygge opp en hær.

Når timen er kommet for å kreve uavhengighet, bør du være godt forberedt. Det er nemlig kongen. Kort etter uavhengighetserklæringen vil han sende en stor og mektig styrke fra hjemlandet, for å ta tilbake kontrollen over koloniene. Dermed kan du se frem til en blodig og vanskelig krig, og hvis du ikke har gjort leksen din vil drømmene dine om en uavhengig nasjon snart ligge i grus – sammen med byene dine. Men om du spiller kortene riktig, både taktisk såvel som diplomatisk, kan du sparke europeerne ut av landet ditt og leve lykkelig alle dine dager til ende.

Colonization minner veldig mye om Civilization-spillene, samtidig som det også er helt forskjellig. Mens Civilization er et spill som omhandler det store bildet, er Colonization et spill som handler om detaljer. Civilization gir deg flere tusen år til å skape et enormt imperium, mens Colonization gir deg noen få hundreår til å skape en uavhengig nasjon. Der du i Civilization signerer mangeårige handelsavtaler med andre nasjoner, må du i Colonization laste skip og vogner dine fulle med individuelle handelsvarer, og selge dem manuelt i Europa eller hos indianere og andre kolonier.

Byskjermen er ikke som i Civilization.
Byskjermen er ikke som i Civilization.

Hver kolonist er unik

Den beste måten å illustrere forskjellene på er kanskje ved å fokusere på kolonistene. I dette spillet er hver enkelt kolonist (som representerer noen tusen kolonister «i virkeligheten») i landet ditt en unik figur. En vanlig kolonist har ikke noen spesielle egenskaper, og kan i utgangspunktet gjøre alt du ber ham om. Bestemmer du for eksempel at han skal jobbe som bonde, går det greit – men en utdannet bonde vil kunne gjøre en langt bedre jobb enn en standard kolonist. Derfor er det om å gjøre å skolere hver enkelt kolonist, slik at han blir spesialist på et spesielt område.

Dette kan du gjøre ved hjelp av skoler, eller du kan sende kolonistene dine til å bo sammen med en vennlig indianerstamme, og lære ulike yrker fra dem. Noen indianere kan være glimrende pelsjegere, andre kan være eksperter til å fiske, mens andre igjen kan være særdeles dyktige til å gro tobakk. Du kan også satse på å få ferdig utdannede immigranter fra Europa, enten ved å oppfordre til immigrasjon (ved å produsere kors, som skal symbolisere religiøs frihet), eller ved å betale for tjenestene deres.

De ulike kolonistene kan når som helst flyttes ut av byene, og beveges rundt som vanlige enheter. På den måten kan du flytte viktige personer til byer hvor egenskapene deres er mer nødvendige, eller evakuere sivile fra områder truet av fienden. Kolonistene kan også utstyres med våpen, og bli soldater. Om en av byene dine er truet, er det viktigere at den fastboende tømmermannen bevæpner seg og forsvarer hjemmet sitt, enn at hele byen ryker.

Gå og heng deg.
Gå og heng deg.

Byene fungerer forøvrig også litt annerledes enn i Civilization-serien. Hver koloni dekker ni «ruter» på verdenskartet, hvor du kan plassere ut folk for å hente inn ressurser. I tillegg har hver by en rekke bygninger, hvor du kan plassere ut folk for å lage produkter av disse ressursene, eller forbedre kolonien på andre måter. For å få en koloni til å være så effektiv som mulig, må du stadig innom for å omrokkere folkene dine.

Konklusjon

Fokuset på detaljer gjør at Colonization ikke er et like tilgjengelig spill som Civilization. Selv om skalaen er mindre, er det mye å ta hensyn til, og selv med en liten håndfull kolonier vil du raskt få nok å gjøre. Det er krevende å få økonomien og produksjonen av ulike handelsvarer til å gå som smurt, og i tillegg er det viktig å huske på at dette spillet handler om langt mer enn bare det å lage et stort og velfungerende land. Selv om du tjener penger som gress og er tre-fire ganger større enn din nærmeste konkurrent, hjelper det lite når innbyggerne dine er trofaste mot kronen og naboen din erklærer uavhengighet.

Dette er med andre ord et spill for litt perfeksjonistiske gamere. Liker du å ha full kontroll, og stadig skitne til hendene dine med detaljstyring, vil du sette veldig stor pris på dette spillet. Er du mer opptatt av det store bildet, og liker å la detaljene gå av seg selv, er nok Civilization IV fortsatt å foretrekke. Men uansett hvem du er, ser Civilization IV: Colonization ut til å bli et svært solid strategispill, som tilbyr sin egen unike vri på 4X-sjangeren. Spillet tar for seg et emne vi ikke har alt for mye erfaring med, samtidig som gameplayet har mange unike elementer som vi ikke har sett siden originalversjonen.

Merk: Sid Meier's Civilization IV: Colonization er, på tross av det svært misvisende navnet, et frittstående produkt og ikke en ekspansjonspakke. Du behøver ikke å eie Civilization IV for å kunne spille dette spillet når det utgis 26. september.

Kommentarer (34)

Forsiden akkurat nå

Til toppen