ANMELDELSE: Demon's Souls
(Bilde: Sony Interactive Entertainment)

Oppussingskongene i Bluepoint har gjort det igjen

Nye Demon's Souls er en perfekt gjengivelse av originalen, på både godt og vondt.

Bluepoint Games kan det å pusse opp spill.

I 2018 serverte utvikleren en mesterlig gjengivelse av eventyret Shadow of the Colossus – et oppussingsprosjekt som fikk hemningsløs ros og toppkarakter fra vår anmelder. Stemningen blant Souls-fans var derfor på topp da Sony i sommer kunngjorde at nettopp Bluepoint hadde fått jobben med å gjenskape Demon's Souls.

Kultklassikeren fra 2009 – som banet vei for Dark Souls, Bloodborne og en rekke andre spill – skulle omsider få nyversjonen spillere hadde bedt om. Fem måneder senere er spillet klart, og etter å ha brukt de siste dagene på å kjempe meg gjennom opplevelsen kan jeg trygt konstatere at geniene i Bluepoint har gjort det igjen.

LES OGSÅ: Vår test av PlayStation 5 »

Død og elendighet har aldri vært så vakkert

Noen dager før jeg fikk Demon's Souls og PlayStation 5 i hus, satt jeg meg ned med gode gamle PlayStation 3 for å friske opp minnene fra originalspillet. Mens opplevelsen fortsatt holder seg greit er det en grov underdrivelse å si at det visuelle er særdeles utdatert. 

60 bilder i sekundet i Performance Mode (til venstre) passer seg mye bedre i Demon's Souls enn 4K/30 i Cinematic Mode (til høyre)

Overgangen til nyversjonens oppskalerte 1440p-oppløsning, eller 4K for de som spiller i Cinematic Mode, er som natt og dag. I en verden full av død og elendighet er alt rett og slett utrolig vakkert, og alt fra falleferdige omgivelser til de styggeste beist oser av skjønnhet.

Lys- og skyggeeffekter gir liv til verdenen som aldri før. Spesielt ild – enten den spyr ut av munnen til en drage eller dekker kroppen til figuren din som hjelpeløst kaver med armene – ser fantastisk ut. Det blir nesten fristende å la seg angripe et par ganger av et flammesverd så man kan få tatt et perfekt bilde med nyversjonens fotomodus … nesten.

Alt for en god sak. Bilde: Andreas Klebo-Espe/Gamer.no

Modeller og teksturer har gått gjennom en totaloverhaling, og det er herlig å se kjentfolk som Maiden in Black, Crestfallen Warrior og Ostrava of Boletaria i all sin prakt. Bluepoint har i tillegg gjort en kanonjobb med å hente inn spillets opprinnelige stemmeskuespillere, for å virkelig ønske fans av originalen hjem. 

Der det ikke har vært mulig å bruke samme stemmer merker man godt forskjellen, i hvert fall om man nettopp kommer fra en gjennomspilling på PlayStation 3. De nye stemmene gjør på ingen måte en dårlig jobb, men bak i hjernebarken er det likevel noe som skurrer. De som har spilt originalspillet vil også legge merke til at enkelte fiender ser litt vel annerledes ut, men akkurat disse endringene er aldri påtrengende og føles heller som en naturlig modernisering av designet. 

PlayStation 5-effekten

Det hele presenteres i nydelige 60 bilder i sekundet i spillets ytelsesmodus – en kraftig oppgradering fra de 30 originalen ofte slet med å holde. Som nevnt jekker dette oppløsningen ned noen hakk, men i dette spillet står man sjelden stille lenge nok til å merke noen forskjell uansett. 

Det ene øyeblikket henger du sammen med Ostrava i The Nexus. Tre sekunder etterpå er du klar til kamp i Shrine of Storms. Bilde: Andreas Klebo-Espe/Gamer.no

Alt i alt raser opplevelsen forbi på rekordtid, mye takket være SSD-løsningen til PlayStation 5. Lastetidene er lynraske, og det tar kun et par sekunder fra man står i hubverdenen The Nexus til man er klar for kamp i en av spillets fem verdener. Å dø er plutselig ikke like surt når man slipper å stirre på en lasteskjerm i et minutt eller to for hver gang.

Ellers er flere av de mye omtalte PlayStation 5-funksjonene på plass, uten at de egentlig gjør så mye av seg. DualSense-kontrolleren vibrerer i vei, og gir deg for eksempel en forsiktig advarsel om at en fiende lader opp en brannbombe eller en dose med magi. De adaptive skulderknappene sniker seg også frem når du spenner buen, men i kampens hete er det knapt merkbart nok til at det registreres i fingeren. 

På PlayStation 5-menyen finner man konsollens nye spillkort, med diverse hint for opplevelsen. Spillet registrerer hvor langt du har kommet i hver verden, og peker deg i riktig retning for fortsettelsen. Du kan også bruke denne funksjonen for å forflytte deg direkte fra verden til verden, men da må du gi avkall på alle sjelene du bærer på.

En perfekt gjengivelse …

Selv om det er fristende å bruke timesvis på å studere omgivelser i høyborgen i Boletaria eller sumpen i Valley of Defilement, er det selvfølgelig viktigere ting å ta seg til. Hver eneste krik og krok er infestert av monstre i ulike former og størrelser, og det å komme seg levende forbi dem er selve kjernen i opplevelsen.

Har du spilt Dark Souls, Bloodborne, Nioh, The Surge eller et av de mange innslagene i denne sjangeren, bør du være ganske sikker på hva du kan forvente. Utallige mengder med fiender som venter på grisebanke deg, en endeløs jakt etter sjeler for å oppgradere figuren din og ikke minst mange, mange, mange dødsfall.

Ta den! Bilde: Andreas Klebo-Espe/Gamer.no

Har du faktisk spilt Demon's Souls vet du imidlertid akkurat hva slags fiender som venter rundt hver eneste sving og du vet hvordan du beseirer dem. Mens de omfattende visuelle endringene fortjener oppmerksomhet, er det nemlig minst like bemerkelsesverdig hva Bluepoint har gjort med selve spillingen: ingen verdens ting.

Og den! Bilde: Andreas Klebo-Espe/Gamer.no

Kampsystemet fungerer akkurat som før, med en rekke forskjellige valgmuligheter knyttet til spillestil. Som i originalen byr magi på den enkleste måten å bekjempe alt som går og står, men sverd, skjold og en solid dose unnarulling gjør også susen. 

Fiendene oppfører seg også på samme måte som i originalen. De slår hardt, og selv den spinkleste skapning kan rett som det er sende deg tilbake til start. Her gjelder det bare å lære fra gang til gang og unngå de samme feilene. Hva våpen angår er timingen for angrep akkurat den samme. Riktignok har Bluepoint krydret på med noen nye angrepsanimasjoner for enkelte våpen, som bare gjør det mer spennende å prøve seg frem med ulike sverd, økser og klubber som man plukker opp.

Erfarne spillere – og de som spiller for første gang – som legger turen til Boletaria vil oppleve de samme frustrerende øyeblikkene, etterfulgt av den intense gleden ved å lykkes. Den tradisjonelle Souls-opplevelsen lever i beste velgående, med andre ord, men hengivenheten til originalopplevelsen er ikke bare positivt.

… på både godt og vondt

Siden kunngjøringen av oppussingsprosjektet har Bluepoint gjort det veldig klart at målet var å gjenskape Demon's Souls-opplevelsen på så trofast vis som mulig. Det har utvikleren klart med glans, men det bringer også med seg de litt kjedelige aspektene ved spillet.

I 2009 var Demon's Souls en revolusjon som disket opp den herlige kombinasjonen mellom frustrasjon, standhaftighet og mestringsfølelse som nå vi har blitt så vant til. Det var riktignok 11 år siden, og i etterpåklokskapens navn er det enkelt å se feilene utvikler FromSoft lærte av i Demon's Souls og rettet opp i Dark Souls-serien. 

Flamelurker er en hissig fyr, men det er fortsatt mulig å bruke sleipe triks for å få has på ham. Bilde: Andreas Klebo-Espe/Gamer.no

Spesielt viser dette seg i flere av sjefskampene, der Bluepoint har beholdt så godt som alle de utilsiktede måtene man enkelt kan meie ned spillets tøffeste fiender. Det er riktignok ikke lenger mulig å knerte stordemonene med pil og bue fra trygge omgivelser på utsiden av arenaen, men det finnes fortsatt nok av knotete designvalg å utnytte. 

Videre er mekanikkene rundt samarbeid og spiller-mot-spiller-kamper fortsatt like restriktive. Med mindre man er godt kjent med måten Demon's Souls behandler kontakt mellom spillere er det fullt mulig å komme seg gjennom hele spillet uten å få gleden av å nedkjempe en tøff fiende sammen med andre eller å myrde en spiller som har invadert verdenen din.

Her skulle jeg ønske at Bluepoint hadde åpnet opp litt mer, for eksempel ved å gjøre tilkalling av hjelp til en mer risikofri affære. 

Flerspillerdelen er tilbake

Det skal sies at bare det å se andre fjes i Demon's Souls-land har vært svært så gledelig. Selv kom jeg først skikkelig i gang med originalspillet etter at serverne ble skrudd av i 2017, så sjansen til å faktisk kunne spille med og mot andre har gitt opplevelsen et ekstra løft.

Min tid som både hjelper og fiende har gått overraskende bra for seg. Det vil si, jeg har ikke alltid lykkes, men med unntak av litt serverforsinkelser og en og annen utidig tapt nettverksforbindelse har flerspilleropplevelsen fungert akkurat som den skal. 

Flerspillerelementene i Demon's Souls er fortsatt gode. Bilde: Andreas Klebo-Espe/Gamer.no

Nettverksfunksjonene åpner også et dypere ledd i spillets unike World Tendency-system. Kort forklart er dette en mekanikk som bestemmer vanskelighetsgraden i hver av spillets verdener. Tendensen avgjøres av handlingene dine i spillet, men om du er på nett kan også andres handlinger være med å trekke din World Tendency opp eller ned. 

Opp gjennom årene har systemet blitt mye omdiskutert, ettersom det kan gjøre spillet vanskeligere jo mer man dør i et område. Samtidig er det en spennende og særegen del av Demon's Souls-opplevelsen, som jeg er glad for at Bluepoint har holdt fast ved.

Konklusjon

At Demon's Souls har tatt steget fra å være en litt sær greie for spesielt interesserte i 2009, til å stå i spissen som storsatsing på en ny PlayStation er i grunnen ganske spesielt. Det sier noe om hvor enorm Souls-sjangeren har vokst seg på de siste ti årene, og etter hvert som stadig flere etterligninger kommer på banen er det ekstra spennende at flere spillere får utforske hvor det hele begynte. 

Slik det står er nye Demon's Souls et fantastisk utstillingsvindu for PlayStation 5, og et av de klart beste lanserinsspillene jeg kan huske å ha fått med meg på konsoll. Det er rett og slett en fryd å utforske Bluepoints detaljrike gjengivelse av spillverdenen – sånn rent bort ifra alle eklingene som vil deg til livs selvfølgelig.

Ta alle sjelene jeg har! Bilde: Andreas Klebo-Espe/Gamer.no

Foruten den grafiske overhalingen er Demon's Souls-opplevelsen gjenskapt på perfekt vis. Kampsystemet leverer like deler intens spenning, grusom frustrasjon og gledesrus, med selv skavankene og de klønete designvalgene fra originalspillet vel bevart. 

11 år etter originalens lansering har det blitt litt vanskelig å ignorere startvanskene som tidvis preger opplevelsen og som FromSoft etter hvert fikk luket ut i senere spill. Som oppussingsprosjekt er dette imidlertid nok et mesterverk fra en utvikler som virkelig har knekt nyversjonskoden, og nærmest obligatorisk spilling for en som liker Souls-sjangeren og har klart å karre til seg Sonys nyeste konsoll. 

Demon's Souls slippes til PlayStation 5 den 19. november. Alle skjermbilder, bortsett fra det ene sammenligningsbildet, er tatt i Performance Mode. 

Sulten på flere spennende opplevelser fra den nye konsollgenerasjonen? Da kan vi anbefale Spider-Man: Miles Morales. Dersom det er sverdkamp du er ute etter er Assassin's Creed Valhalla er ypperlig alternativ.

Vurdering

"Den klart beste måten å oppleve Demon's Souls."

Demon's Souls (2020)

PS5
Slippdato: 19. november 2020
Sjanger: Action, Rollespill
Utvikler: Bluepoint Games
Utgiver: Sony Interactive Entertainment

Kommentarer (14)

Forsiden akkurat nå

Til toppen