ANMELDELSE: Fallout 76
(Foto: Bethesda)

Ikke helt det jeg hadde håpet

Bethesda skal ha for å prøve noe nytt, til tross for at de ikke skyter blink denne gangen.

Fallout 76 er et spill jeg burde like ganske godt. Hvis vi bryter ned spillet i enkeltdeler, så ser dette ut som en totalpakke som definitivt burde være noe jeg hadde likt å spille.

Det er en stor åpen verden å utforske, noe jeg setter pris på. Du bygger opp en figur, du blir sterkere, får bedre utstyr og har en progresjon mot noe. Det er god musikk og stemning i spillet, og man får servert både korte og lengre historier og fortellinger fra verdenen man beveger seg i.

Basebygging er på plass, noe jeg stort sett kan like godt. Jeg kan selv velge spille- og kampstil, og det har samarbeid med andre spillere.

Allikevel er Fallout 76 et spill jeg sliter med å fortsette med. Enkeltdelene fungerer ikke nødvendigvis sammen, og mange spillsesjoner ender med at jeg vandrer litt målløst rundt uten motivasjon til å komme meg videre.

Alene sammen med andre

Kul dame. Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Fallout-serien har historisk sett vært god på stemning, fortelle mellommennesklige fortellinger, formidle konflikter mellom grupperinger i et postapokalyptisk samfunn samt at det har hatt flere minneverdige figurer.

Man vet litt hva man går til når man fyrer opp for eksempel Fallout 4. Og Bethesda har siden annonseringen av Fallout 76 vært tydelige på at dette er et annet type spill satt til det samme universet, og den samme settingen.

Nå er det mer fokus på å overleve etter atombombene falt, og du skal gjøre det sammen med, eller mot andre spillere som deler spillverdenen med deg. Dette foregår, per idag, enten ved å prate med andre spillere i nærheten av deg selv, eller ved hjelp av en rekke «emotes» du har i spillet. 

Jeg er ikke spesielt glad i å snakke med folk jeg ikke kjenner over nett, så mesteparten av mine interaksjoner med andre spillere har foregått med emotes. Dette fungerer stort sett greit, men det hadde vært helt fint med en chat der man kunne kommunisert med de andre på serveren.

Til tross for dette har jeg hatt noen morsomme runder der jeg har spilt med andre folk, og det er har uten unntak vært hjelpsomme og hyggelige mennesker. Noen ganger har jeg hjulpet noen i nød, andre ganger har jeg blitt hjulpet. Jeg har gjort hele oppdrag sammen med andre, og vi har til og med tatt store, føle beist jeg uten tvil ikke hadde greid alene. Det å dele opplevelsen med andre er fint, men problemet jeg har med denne delen av spillet er knytter seg til dels sammen med et av de største problemene jeg har generelt med spillet, og det er å finne motivasjonen til å fortsette.

Hvorfor skal jeg gjøre alt dette, hva er poenget? Historien i spillet er helt ok, menikke mye mer enn det. Oppdragsstrukturen er stort sett ganske kjip og repeterende, med de samme tingene som gjøres på nye steder. Ja, den fungerer greit som en type guide for å pushe deg til nye steder på kartet, men dette er langt ifra nok. Alle bortsett fra deg selv, og andre spillere, er døde. Det finnes ingen figurer å snakke eller interagere med, det eneste du får av historie presenteres via lydbånd du lytter til.

Pent (innimellom i det minste) Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Nå er riktignok noen av disse historiene, spesielt korte glimt inn i de siste øyeblikkene til familier eller annet både rørende og velskrevet, men totalt sett engasjerer ikke historien i Fallout 76. Landområdet man befinner seg i lider litt samme skjebne. Det er stort og fint, godt variert med områder som i større og mindre grad er påvirket av radioaktivitet, tøffere fiender og byområder. Men samfunnene, menneskene og de virkelig gode opplevelsene uteblir.

Ja, jeg forstår tiden spillet er satt til, og hvorfor det ikke er levende mennesker her, men det er allikevel et stort savn. Verdenen alene er ikke engasjerende nok, og for meg som spiller, enten alene eller sammen med en venn eller tre, er den rett og slett ikke spennende nok. 

Mye å utforske

Jeg har periodevis kost meg med utforsking, det å lete frem nye ting i forfalne bygg mens et eller annet lydbånd har rullet i bakgrunnen, eller det meget gode lydsporet i spillet har trallet en stemningsfull sang i bakgrunnen, men det er korte stunder satt i et mye større bildet, der totalen ender opp med å bli ganske kjedelig.

Vil ikke komme i nærheten av denne fyren. Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Den samme regla går egentlig igjen i flere deler av spillet. Kampsystemet er så og si identisk med Fallout 4, og det gjør lite annet enn å fungerer helt ok. Skytingen er grei, det er masse ulike våpen å finne, oppgradere og justere, men skytefølelsen er langt unna andre spill. Nærkamp er monoton, kjedelig og upresis. Du svinger øksa, sverdet eller noe annet du kan slå med, og kan blokke fiendeangrep. Langt unna godfølelsen fra andre spill, og såpass klønete at jeg holder meg unna nærkamp så langt det lar seg gjøre.

En ting jeg liker med Fallout 76, og som skiller det litt fra Fallout 4, er måten du bygger figuren din på. S.P.E.C.I.A.L. er fremdeles her, og du putter et poeng i den egenskapen du vil bli bedre i. Men i tillegg til dette har du ulike kort med «perks» du kan sette i en kategori. Disse kortene kan også oppgraderes for å gjøre de enda bedre. Jeg valgte for eksempel å utstyre meg med «Lone Wanderer», et kort som gjør at jeg blant annet tar mindre skade når jeg spiller alene. Denne måten å bygge figuren på, med kort blandet med egenskaper, fungerer godt. 

Basebyggingen er også noe jeg kunne ha hatt litt glede med, hvis det ikke hadde vært for de svært lave terskelene på hva man kan bære med seg, hvor mye materiale som faktisk kreves, og hvor liten mulighet du har til å lagre ting. Fallout-spillene handler mye om inventar-organisering, men i Fallout 76 er det for mye av det gode. Jeg blir svært fort overlesset, og lagringsplassen jeg har i basen ble full før jeg nådde nivå 5 tror jeg. Dette burde vært strømlinjeformet på en helt annen måte enn det er akkurat nå, for dette oppleves kun som en frustrasjon og lite annet. 

Jada, du må lese her også. Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

En annen ting som frustrerer er at spillet bugner over av tekniske feil og svakheter. PC-versjonen er ikke veldig bra optimalisert, og det tok mye justering og eksperimentering for å få spillet til å kjøre med noenlunde stabil bildefrekvens. Spillet har låst seg gjentatte ganger, figuren min har satt seg fast, basen min har vært utilgjengelig og mye andre feil. Historisk sett er Fallout-spillene ofte plaget med såkalte «bugs», men selv i denne målestokken er Fallout 76 hardt rammet. 

Nå skal det sies at Bethesda jobber med å fikse mye av dette, samt øke kapasitet på lagring, men per nå er dette ikke bra.

Konklusjon

Bethesda skal ha for at de ikke er redd for å prøve nye ting, og teste ut kjente spillserier i nye sjangre. Fallout 76 er imidlertid ikke et veldig godt forsøk på noe nytt, og det virker som om utviklerne ikke er 100 % sikre på hva de vil ha ut av dette spillet.

Tar en trall. Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Det er ingenting som driver meg mot å spille mer, annet enn å enten bruke tid med andre i spillet, eller å se litt mer av verdenen. Det er ingen klare mål her, og overlevelseselementene er ikke utfordrende nok til at dette er en utfordring i seg selv.

De andre spillerne du matches med er der stort sett for å samarbeide, er min erfaring. Å jakte og skyte andre spillere har også lite insentiver, og du får ingenting for å gjøre det, annet enn at du muligens gjør dagen til en annen spiller litt kjipere.

Fallout 76 minner til dels om hvordan Sea of Thieves var da det ble sluppet. Det er et greit rammeverk, men det mangler motiverende faktorer for å få meg til å fortsette å spille.

Vurdering

"Fallout 76 er et greit rammeverk, men det mangler motiverende faktorer."

Kommentarer (71)

Forsiden akkurat nå

Til toppen