Spill er et pedagogisk verktøy som "klør" etter å bli brukt i større utstrekning. For det første involverer spill brukeren direkte i handlingen, og setter vedkommende i førersetet. På denne måten vil brukeren føle at han/hun har kontroll over det som skjer. Hvis eleven er i en kontrollsituasjon kan det argumenteres for at den pedagogiske verdien øker betraktelig, du føler nemlig et ansvar ovenfor oppgavene som løses. Interaktivitet er dermed et nøkkelord, det å kunne forme omgivelser i et pedagogisk berikende miljø er uten tvil veien å gå.
For det andre gir spill en verdifull opplevelse av fremgang, et aspekt spill definerer klart ved at man for eksempel får servert nye brett eller går opp i nivå. Når fremgang kommer frem så markant som det gjøres i spill vil også læring bli mye lettere, man strekker seg ikke lengre etter diffuse mål (eksempelvis en eksamen ni måneder frem i tid). Målene blir til enhver tid oppdatert, og du blir gjerne premiert ved at disse oppnås.
Et tredje og siste punkt er selvsagt underholdningen. Hva er vel bedre for en pedagogisk prosess enn at den faktisk er morsom å holde på med? – Ingenting. Det er en kjensgjerning at et tema som både interesserer og underholder vil sette seg på hjernen som en knott på et fluepapir av topp kvalitet. Hvis eleven ikke føler at det han/hun holder på med er et pliktløp, men snarere en gledelig opplevelse vil skolen bli preget av et mer positivt læringsmiljø.
Lærerikt
Når det gjelder fag som kan bruke spill ser jeg ingen begrensinger, det eneste er tilgjengeligheten på datamaskiner og eventuelt projektor. Enten kan alle delta i spillet, ellers så gjør læreren det som et ledd i en demonstrasjon for elevene. Det finnes enkelte spill på markedet i dag som er svært lærerike, men det er vel mest hensiktsmessig å produsere titler spesielt tilpasset ulike fag og pedagogiske behov. Dette forutsetter at man har et utviklerpanel bestående av kyndige medlemmer, som kan kvalitetssikre spillet gjennom hele utviklingsprosessen.
Dataspill kan dessverre også ha en negativ innflytelse på unge sinn, og det viser seg at gutter er særs utsatt. Det være seg i form av fravær, karakterer eller direkte voldelig oppførsel. Det er ingen tvil om at ukyndige journalister ofte blåser slike hendelser ut av sine proporsjoner, men vi kan alle være enig i at dataspill ikke bare er positivt. Skolen må her være sitt ansvar bevisst, og fungere som en informasjonskanal og sikkerhetsventil.
Vi ville gjerne ta en prat med statsråd Kristin Clemet (H) i utdannings- og forskningsdepartementet rundt bruken av spill i skolesystemet, men hun hadde dessverre ikke tid til å snakke med oss. Helge Ole Bergesen (H), statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet hadde derimot anledning, og vi tok en hyggelig prat med vår venn i departementet.
Brukes spill eller noen annen form for interaktive dataprogrammer som standardpensumet i dagens grunnskole?
- Utvalget av læringsmidler er per i dag opp til den enkelte skole/lærer. Vi styrer på ingen måte pensumlister fra sentralt hold, dermed må hver enkelt institusjon selv bestemme hva som er hensiktsmessig for bruk i dagens skole. Men vi ser en trend der flere produsenter av læringsmidler legger til rette for og ønsker bruk av pedagogiske spill i både i dag og i nær fremtid.
Foreligger det planer for økt satsing på bruken av dataspill i en fremtidig læringsmodell?
- Som sagt er dette noe som er opp til hver enkelt skole og lærer, men det er ingen tvil om at digital kompetanse er veldig viktig i dagens og morgendagens samfunn. Vi vil nok se at det blir mer systematikk rundt dette med bruken av spill og andre digitale hjelpemidler i skolen fremover.
Hvor mye fokus har dere på generell databehandling, herunder spill, i dagens skole?
- Fokuset på generell databehandling har blitt mye tydeligere med den nye læreplanen, IKT integreres i større grad enn før i skolen. Tidligere har det vært slik at databehandling har vært et separat fag, nå vil vi integrere dette på en tverrfaglig plattform. IKT vil være en av fem røde tråder på den nye læringsplanen, alle fag på alle trinn vil merke dette. Kompetansen rundt databehandling berører jo de fleste fag, derfor er denne vide bruken av IKT helt essensiell.
Merker dere sentralt at privat bruk av dataspill går ut over læring eller adferd hos elevene?
- Denne problemstillingen har gjentatte ganger har vært oppe i media, og den er selvsagt bekymringsverdig. Men det er lite vi kan foreta oss sentralt og igjen er det opp til den enkelte skole og lærer. Hver enkelt skole må passe på og være oppmerksomme med tanke på dataspills negative effekter. Fra sentralt hold er vi klar over problematikken, men vi ser ikke på det som et stort problem i forhold til undervisningen.
Hvordan ser dere på at unge skoleelever, særlig gutter, ofte trekkes mot voldelige spill? Bør skolen bli flinkere til å informere rundt dette (aldersgrenser, virkelighetsbegreper, etc.)?
- Dette er helt klart et ansvarsområde for skolen, og må prioriteres. Ansvaret her deles mellom foreldre og skoleverket, der skolen først og fremst har oppgaven med å informere. På lik linje med det som skjer i andre massemedia er det viktig at barn får et voksent perspektiv på de inntrykk man utsettes for, også fra spill. Voldsspill er jo spesielt viktige i så måte, siden inntrykkene her kan være svært sterke.
Er det slik at dataspill blir litt "uglesett" som et skadelig kulturelt fenomen i de politiske kretser?
- Vi kan kanskje spore en slik tendens i media, men fra et pedagogisk standpunkt kan dataspill helt klart være en ressurs. Men det er viktig at utviklere av slike spill tilpasser disse til krav stilt av læringsinstitusjonen. Underholdning har ingen plass i skolen, man skal ha et klart definert læringsutbytte av interaktiv databehandling. Spillmarkedet er riktignok svært interessant, men igjen er det opp til hver enkelt skole hvorvidt dette skal benyttes aktivt.
Helt til slutt, spiller dere noe i departementet?
- Hehe, nei det spilles svært lite her på huset. Hva man gjør i det private kan jeg ikke svare på, men det er sikkert flere som har erfaring med spill også her som ellers i samfunnet.
Gamer.no var i kontakt med flere rektorer i Oslo-skolene for intervju, uten stort hell. Til slutt fikk vi en til å stille opp, i bytte mot full anonymitet. Om dette sier noe utbredt skepsis mot spill skal være usagt fra min side, men det virker unektelig litt merkelig. - Vi ønsker å bruke frigitt pedagogisk programvare i fremtiden og noe av dette kan være spillbasert, sier rektoren i en kommentar. Vedkommende forklarer videre at spill ikke brukes på deres skole per i dag, men man ønsker altså en forandring på dette. Hvorvidt spill har en negativ effekt på elevene vil ikke rektoren gå inn på, men i slike tilfeller vil det være aktuelt å ta det opp i konferansetimer direkte med eleven.
At skolen, i hvert fall fra sentralt hold, virker å ta databehandling og spill mer på alvor som et pedagogisk verktøy er gledelig. IKT er viktig i dagens teknofile samfunn og skolen bør absolutt gjøre alvor av sine ambisjoner med å sette fokus på dette. Dessverre er jeg redd for at spill fortsatt er litt for nytt og fremmed i politiske kretser og i samfunnet forøvrig. Spekulative og voldelige titler som spilles av mindreårige ødelegger nok mye, men jeg tror at det også ligger andre fordommer til grunn. Min personlige mening er at spill bør være tilstede i et hvert fag i en eller annen form, det vil komme både elevene og samfunnet tilgode. Hva med Half Life 3 – Maths & Physics for Young Pupils?
