Call of Duty vil ingen ende ta, og det vil tilsynelatende ikke Black Ops heller. Spillserien i spillserien har nå nådd iterasjon nummer syv i rekken, og det bare et snaut år etter at Black Ops 6 satte skapet på plass.
Men skapet kan selvfølgelig ikke bli værende. Ikke når det er penger å tjene, zombier å dukke unna og fiender å drepe. Call of Duty må videre, koste hva det koste vil. Det er nesten til å bli litt sliten av.
Og det samme kan man for så vidt også si om Black Ops 7. Vi har testet den brennaktuelle betaen.
Kills, kills, kills
Jeg er vant til at det går fort unna i Call of Duty, og dette gjelder i høyeste grad også denne gangen.
Spillet viderefører seriens «omnimovement»-system, slik at man ikke bare kan løpe framover og på skrått, men også sidelengs og bakover. Man kan skli i alle mulige retninger, kaste seg veggimellom når man måtte ønske og i år kan man i tillegg hoppe på vegger for å nå nye høyder.
Alt dette legger opp til en enorm bevegelsesfrihet, men også et tilsvarende skyhøyt tempo.
Man løper og løper og løper, og hvert sekund jeg ikke beinflyr føles som en evighet hvor jeg kaster bort dyrebar tid.
Fiendene gjør naturlig nok det samme, og mange av rundene utvikler seg raskt til en katt-og-mus-lek hvor målet er å unngå å bli skutt i ryggen. Det er selvfølgelig uunngåelig, særlig i moduser hvor «spawn»-punktene ikke er statiske.
Skytingen fungerer som forventet svært godt: Det er «snappy», med svært kort «time to kill» og desto kortere «respawn»-tid.
Med hjertet i halsen
Alt dette fører til at man kontinuerlig sitter på kanten av sofaen, med hjertet i halsen og omringet av spillere som springer rundt som hodeløse høns.
Typisk moderne Call of Duty med andre ord.
Og til tross for mangelen på kontroll, en del frustrerende feilskjær og mye kaos, er det en formel som fortsatt fungerer overraskende godt. Tempoet fungerer stort sett til spillets fordel, og det er lite som kan slå følelsen av å meie ned tre-fire motspillere i rask rekkefølge.
I en nær, nær fremtid
Etter nærmere ti timer med betaen så langt, sitter jeg likevel igjen med få varige inntrykk, og det hjelper på ingen måte at det er svært lite særpreg å spore på slagmarken.
Tradisjonen tro foregår Black Ops 7 i fremtiden, men handlingen er likevel ikke satt så langt fram i tid at utviklerne har carte blanche til å gjøre nøyaktig hva de vil.
Det bærer det litt kjedelige arsenalet helt klart preg av, hvor både våpen og utstyr leker noe med morgendagens teknologi uten at det noensinne rekker å få veldig mye egenart.
Én oppgradering lar deg for eksempel bli usynlig med ujevne mellomrom og en annen lar deg sette ut hologrammer som kan distrahere fiender og ta over sjekkpunkter; det dukker stadig opp nye roboter i en rekke unike kulører; men ellers er det ikke veldig mye kreativitet å rope hurra for.
Kartene stiller noe bedre, men også her er det tydelig at utviklerne burde våge å skille seg mer ut. Banene er for all del fargerike, men av de fire som foreløpig er tilgjengelige i spillets beta, skulle jeg gjerne sett enda mer variasjon og flere måter å bruke bevegelsesfriheten på. Hvorfor ikke lage baner med enda mer vertikalitet?
Det finnes selvfølgelig høydepunkter, enten man aktiverer en sentral heis på Imprint som lar deg stikke av med kontrollpunktet, eller et dinglende flyskrog på Exposure som man kan hoppe opp til hvis man ønsker litt bedre oversikt.
Automatiske skyvedører på hvert kart er også med på å gi nivåene litt mer dynamikk.
Konklusjon
Call of Duty er og blir Call of Duty, noe som innebærer at man er nødt til å være påskrudd hele tiden og komfortabel med å bli skutt i ryggen. Det går unna, og det er aldri fred å få.
Tempoet kunne med fordel roet seg et par hakk – jeg blir fort mett, og kjenner at dette ikke er noe jeg kan spille veldig lenge i strekk før hodet blir kokt. Kampene blør mer og mer over i hverandre, og det er lite som setter varige inntrykk.
I øyeblikket er det likevel veldig mye moro å hente, og det at jeg stort sett koser meg bak spakene må attribueres at den grunnleggende gameplay-loopen fortsatt fungerer godt.
Dette innebærer snerten skyting og stor bevegelsesfrihet, men også masse frihet til å sette sammen både klasser og våpen etter eget ønske.
Jeg er foreløpig ikke overbevist i en slik grad at jeg løper til butikkhyllene på dag én – til det er både prisen og filstørrelsen for avskrekkende – men i duell med det nært forestående og litt anonyme Battlefield 6 har Call of Duty stukket av med et tydelig forsprang her i gården.
Call of Duty: Black Ops 7 lanseres på PlayStation 4, PlayStation 5 (testet), Xbox One, Xbox Series X/S og Windows den 14. november.
