Anmeldelse

Dog's Life

Har du noen gang lurt på hvordan hunden din egentlig har det? Svaret finner du trolig ikke i Dog's Life, selv om det nok kan kalles en hundesimulator. Du finner derimot et meget gjennomført barne- og familiespill, stappet med fantasi, humor og promping. Og det beste av alt: De snakker norsk.

Side 1
Side 2

Du spiller gårdshunden Jake, som lever et herlig liv på landet. Drømmetispa er Daisy, den uoppnåelige nabohunden. En dag kommer noen og kidnapper dere begge, men du klarer å rømme. Daisy derimot, blir tatt med, og de eneste sporene du har å gå etter er en rød bil og et stedsnavn du aldri har hørt før. Så begynner eventyret. Før du legger ut på ferden, utforsker du hjemgården og lærer å beherske hundekroppen og dens funksjoner. Kontrollene er intuitive, og det tar ikke lang tid før det sitter i fingertuppene. De kan virke litt vinglete til tider, men det venner du deg fort til. I øvre høyre hjørne vises en pote som forklarer hva de ulike knappene gjør til alle tider. En pote kommer også til syne når du loader. Kanskje ikke så viktig, men slike små detaljer er med på å skape en god helhetsføle En annen liten ting er at du legger deg i et hundehus for å starte spillet og for å lagre. Du finner et hundehus på hvert sted du er, og her kan du lagre så ofte du føler for.

Fantasifullt
Innstillingene er enkle og velfungerende, og også her viser Frontier Developments fantasi. For å komme fram til dem trykker du select, og vips kommer et fotoalbum fram. Her har du flere valgmuligheter, du kan se hvilke triks du har lært (en hund må jo kunne tigge), hvor du har vært, hvem du har møtt, hvor mange kjøttbein du har samlet og så videre. Du ser også hvor mange av de eksisterende luktende du har samlet på hvert sted. Luktene finner du ved å gå inn i "smellovision". Dette er slik Frontier Developments mener våre firbeinte ser verden; gråaktig med fullt av lukter overalt. Disse er i ulike farger, og du skal samle inn så mange som mulig av dem.

Når du har samlet alle luktene av en farge, skjer ulike ting. Du kan få et kjøttbein, lære noe nytt eller åpne mini-spill, som er det vanligste. De er av ymse slag, som kappløp, drakamper og tissekonkurranser. Vinner du, får du et kjøttbein eller kontroll over den andre hunden (som regel ikke mer enn ett minutt av gangen), som kan utføre ting Jake ikke kan. Enhver hund med respekt for seg selv samler bein, og du vil gjerne ha så mange som mulig. De gjør deg sterkere så du kan utfordre og vinne over andre hunder i slike mini-spill. "Smellovision" er dessuten en god måte å få oversikt over landskapet på, det viser hvor kjøttbein er begravd og hvor andre hunder og viktige mennesker er. Modusen kan også brukes til å følge fotspor fra folk og dyr.

Det er tre forskjellige byer å utforske, de er igjen delt inn i steder som for eksempel gårdsplass, mølle og skisenter. Spillet er relativt lett, og kan spilles ferdig på en dag eller to. Riktignok er ikke dette å anbefale, da "smellovision" i har lett for å framkalle en form for sjøsyke i lengden. Grafikken er pen, kurvene er myke og ser du utover byen fra et høyt punkt, skuer du utover landskapet med alle detaljer synlig. Menneskene er godkjente, uten å være det helt store.

Det er hundene som imponerer mest. Hver hund er tegnet slik at det oftest er lett å se hvilken rase det er, og du møter mange; schäfer, chihuahua og dvergpinscher for å nevne noen. En liten kuriositet er at utviklerne langt på vei har gitt hundene de oppgavene de gjerne blir assosiert med i virkeligheten. Noen eksempler: Med dverpinscheren skal du fange rotter, schäferen er politihund og sankt bernhardshunden har en liten tønne rundt halsen og redder liv. Dette er nok spesielt morsomt for hundeinteresserte. Hva Jake selv er, er noe ubestemmelig, mest sannsynlig en beagle eller støver-type. Eller kanskje han er en god gårdsmix.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden