Early Access-inntrykk

Citadel: Forged with Fire

En blanding av Skyrim og Harry Potter

Det er tydelig hvor inspirasjonskildene kommer fra, men fungerer det?

Blue Isle Studios

Er det én type spill jeg tenker på som typiske Early Access-spill må det være bygge- og overlevelsesspill. Om det er det populære spillet Ark: Survival Evolved, Rust eller Fortnite er mange av konseptene de samme, og det tar ofte lang tid før titlene blir ferdiggjort. Nå har enda en konkurrent ankommet scenen og lover mye av det samme som de andre. Men selv om Citadel: Forged with Fire er vakkert og stiller med et enkelt byggesystem, er det på dette tidspunktet fullt av tekniske feil og uferdige sider.

Skyrim og Harry Potter?

Om jeg kunne forestilt meg et drømmespill innen fantasy-sjangeren ville kanskje en blanding av The Elder Scrolls V: Skyrim og Harry Potter-universet vært noe å sikle over. Med tanke på at områdene Citadel: Forged with Fire finner sted i er inspirert av nordlige strøk og inkluderer tryllestaver og sopelimer er det nok ikke så rart at man gjør seg visse assosiasjoner. For eksempel har personer som har sett meg spille Citadel spurt om jeg har spilt et Harry Potter-spill.

Å kaste formler er så enkelt - og relativt kjedelig - som å klikke en tast kjapt.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Litt gøy er det jo å kunne kaste formler med en liten kvist man holder i hånden til avveksling – underlig nok er det mange spill som inkluderer store staver, men som lar de mindre pinnene forbli magiløse fingre på trær. I det hele tatt byr Citadel på mange forskjellige våpentyper. Du kan leke deg med sverd, økser, hansker, og små og store tryllestaver. Naturligvis er de kuleste evnene lukket bak nivåbegrensinger og diverse erfaringspoeng, som gjerne er et minimum for rollespill. Dette fungerer riktig så godt, og nivåsystemet er dypt nok til at man føler personlig progresjon samtidig som forbedringene etter hvert tar tid å oppnå.

Verden er din, men med noen haker

Hva inspirasjonskildene angår er det null og niks som faktisk binder Citadel til de populære universene det ønsker å bli sammenlignet med. I det du begynner ditt eventyr skal du lage din egen figur, men karakterskaperen er så enkel med så lite kjøtt på beinet som overhodet mulig, at jeg lurer på hvorfor utvikleren valgte å inkludere muligheten i det hele tatt. Når det er gjort blir vi kastet ut i det som kalles for en «safe zone», et trygt område hvor spillere ikke kan angripe hverandre.

Deretter er mer eller mindre alt opp til deg. Vi får noen korte instrukser på hva de forskjellige menyene gjør og hvordan man skal bruke dem, men det er ingen figurer som viser vei, som snakker med deg eller som strekker ut en hjelpende hånd.

Kule klær, bro!
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Citadel: Forged with Fire handler nemlig om overlevelse og reisen fra fattigjente til prinsesse. Du begynner med intet mer enn dine nakne hender, og i likhet med andre samle- og byggespill skal du så finne diverse materialer du kan bruke til forskjellige aktiviteter. Å for eksempel bygge hus og et oppholdssted er viktig i et spill der det du konstruerer er alfa omega.

Dette betyr imidlertid at du kommer til å bruke enormt med tid på kjedelige og tidkrevende oppgaver som å kikke ned på bakken etter småstein, kvister og andre gjenstander. Aktiviteten minnet meg umiddelbart om Ark: Survival Evolved, og selv om det ikke er noen dum ting i seg selv, er det noe ved denne typen kverning jeg ikke setter pris på. Sammenligner man Citadel og Ark med Minecraft – hvor man hogger løs på alt og alle for materialer og ressurser – blir ordningen med opplukking av gjenstander kjedelig og gjentagende. Selv om man får erfaringspoeng for arbeidet er det ikke avhengighetsskapende på samme måte som å hogge seg gjennom stein og jord; nærmere bestemt er det irriterende og kjedelig, noe som skader en stor del av Citadel betraktelig.

De har ikke sett meg, og bare står og chillern.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

I tillegg er fokuset i Citadel: Forged with Fire helt klart rettet mot flerspillersiden. Målet er dermed at man skal spille med venner eller i det minste med andre spillere over nett. Det er her man får det mest gøy med etableringen av egne klaner, de kuleste samarbeidsaspektene og de mest episke kampene. Naturligvis tar det tid å oppnå slike ting, og med mindre du har en god vennegjeng å spille med er det ikke alltid like lett å faktisk finne de riktige tilfeldige folkene å sette ut på eventyr med. Om du spiller alene kan Citadel ende opp med å bli ganske kjedelig, som jo er synd.

Ambisiøst, men er det noe nytt?

Et fint hus med alt man trenger av utstyr.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

For Early Access-titler er det ofte viktig å fremstå som annerledes og som om man skiller seg ut fra mengden. For Citadels del er det en slags realisme i natur og visuelle effekter som står i sentrum. Det er tydelig at mye arbeid har gått inn i disse aspektene av spillet, for til tross for tidvis dårlig optimalisering er Citadel: Forged with Fire vakkert å se på. Alt fra løv som ligger strødd rundt på bakken til enorme middelalderske tårn virker troverdig. Den visuelle stilen jobber også godt på lag med fantasi-elementene som magiske effekter og vandrende fabeldyr.

The safe zone.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Spørsmålet er om dette er nok til å overraske eller overtale erfarne spillere i en tid der Ark: Survival Evolved er mye mer polert og tilbyr dinosaurer og alskens enorme beist. Dette betyr ikke at dinosaurer er tøffere enn troll og ulver, men å imponere med monstre er liksom ikke nok lenger. De må også virke troverdige og virke levende, noe de sliter med i Citadel. Ulver vandrer rundt og ser deg ofte ikke før du begynner å slå på dem, og selv da er det vanskelig å dø. Trollene jeg har møtt på slår nokså hardt fra seg, men gjør intet annet enn å stå på ett sted, som om de var separert fra omverdenen. Slike øyeblikk – som hender ofte – ødelegger innlevelsesfølelsen, og forteller meg at spillet rett og slett ikke er morsomt å spille på dette tidspunktet.

Konklusjon

Det er ennå en god stund til Citadel: Forged with Fire kan sies å være ferdig, men for øyeblikket er det vanskelig å se hvor bra dette kommer til å ende. At universet er vakkert er sikkert og visst, men det er lite som skiller dette ut fra opplevelser som er betydelig bedre enn hva Citadel makter å by på. På sitt beste byr Citadel på morsomme opplevelser med venner og ukjente spillere, og det er mye man kan finne på. Nivåsystemet er også godt laget, og det er masse å bygge og sette sammen. Dette betyr imidlertid lite når man innser hvor lang vei Citadel har å gå før det er ordentlig spillbart. Tekniske feil er å oppleve hvor hen man går, og spiller du alene forsvinner mye av moroa. Citadel: Forged with Fire er derfor vanskelig å anbefale for øyeblikket, men bare tiden vil vise hvordan dette eventyret ender.

Citadel: Forged with Fire kan skaffes på Steam og er i Early Access for øyeblikket. Utviklerne planlegger å slippe den ferdige versjonen av spillet i begynnelsen av 2018. For øyeblikket koster den uferdige utgaven av spillet 170 kroner.

Siste fra forsiden