«Utsettelser er bra for spillindustrien», skrev gjesteskribent Håkon Dale Askeland i sommer. «At spillutviklere blir presset av dårlig ledelse og nødt til å ofre helsen og oppleve horrible arbeidstilstander fordi spill skal nå tidsfrister, er aldri verdt det», konkluderte Askeland, og det er vanskelig å være uenig. Nå er det på ingen måte sikkert at den siste utsettelsen for et av verdens største spill, GTA VI, vil sikre bedre arbeidsvilkår for de ansatte i Rockstar, det hardt kritiserte selskapet bak spillserien. Men det skaper mer romslighet i kalenderen, og kan dermed potensielt redusere ukulturen som oppstår når temperaturen og presset blir som verst.
Rockstar Games startet forprosjektet, det preliminære arbeidet, til GTA V-oppfølgeren allerede tilbake i 2014, og med tanke på hvor enormt, megapopulært det foreløpig nyeste GTA-spillet skulle bli, er det heller ikke rart at spillere verden over er desperate etter å se hva neste kapittel kan by på. Tidsrommet mellom 2014 og slutten av 2026 er stort, og det er vanskelig å være uenig med dem som mener at ventetiden mellom to spill i en av verdens mest populære serier er litt i overkant.
Selv i en volatil og rotete bransje som denne er det sjeldent at noen venter så lenge mellom utgivelser. For alle gamerne der ute som får en liten tåre i øyekroken av sommerplanene for neste år, er det en mager trøst, men dere er ikke alene. Det finnes eksempler på store spillserier som virkelig har testet tålmodigheten til fansen, som står klare med pengene i hånda. Scenelys: Metroid.
Et toi, Rockstar?
Det var lenge en etablert sannhet at Metroid-fans ble dårlig behandlet av Nintendo sammenlignet med de fleste andre spillseriene som det japanske selskapet eier. Jeg sier var, fordi… Vent, det kommer jeg til. Først en liten historieoppfrisking. Som hovedpersonen – unnskyld, hovedrollefiguren – til én av Nintendos eldste serier har selvfølgelig Samus Aran en stor, aldrende fanskare i ryggen, og ikke bare på grunn av ansiennitet.
I likhet med GTA-spillene har Metroid så og si alltid vært synonymt med kvalitet: det var bra på NES, fantastisk på SNES, glimret med sitt fravær på Nintendo 64, og var sabla bra på GameCube igjen.
Serien har stort sett alltid levert på de enklere plattformene som ikke var kapable til annet enn todimensjonale spillopplevelser. Det finnes unntak, men de første generasjonene hadde som regel sterke spillopplevelser og bidro til å bygge Nintendos inntrykk av kvalitetsopplevelser, i samspill med Zelda, Mario og de andre figurene. Etter det som mange mener er et av tidenes beste spill, Super Metroid på SNES, ble det noen magre år for Metroid-menigheten, før Nintendo i 2002 leverte ikke bare ett, men to mesterverk: Metroid Prime og Metroid Fusion.
Nå var det virkelig gullalder for Nintendos sjeldne bidrag innen skytesjangeren, og vi fikk to relativt raske oppfølgere av Metroid Prime på henholdsvis GameCube og Wii med Metroid Prime 2 og Metroid Prime 3. Puristene og retroentusiastene som foretrakk 2D og mer klassisk «Metroidvania», hadde Metroid: Zero Mission, en remake av det originale Metroid til NES å glede seg over i 2004, bare to år etter det fantastiske Fusion.
Håndholdt håpløshet
Millenniet startet bra for Metroid, men det skulle ikke vare. Foran oss ventet noen sjeldent uinteressante tilskudd i serien og en årelang tørketid. Spesielt Nintendo DS og senere 3DS fikk mer tvilsomt innhold, med flere misser enn treff. DS-spillene startet med den tvers gjennom uinteressante spin-offen Metroid Prime Pinball og avsluttet med det relativt kritikerroste, men for undertegnede totalt uentusiastiske Metroid Prime Hunters. Deretter ble det stille lenge på håndholdfronten.
På større skjermer ble Wii-æraen avsluttet med den lunkne fisen Metroid: Other M, som tok serien i mange rare retninger, før Nintendo tenkte at Samus-fans hadde spist godt nok for mange år fremover, og da ble det stille på den fronten også. En stadig mer sulteforet gjeng måtte vente seks år før de igjen fikk noe som helst som bar logoen de elsket. Dessverre for dem, og verden, var neste spill i rekken en vederstyggelighet for Samus’ og Nintendos merkevare: ikke var det et nytt Metroid Prime, ei heller et nytt 2D-eventyr.
Den etter hvert nedbrutte gjengen som desperat ønsket et nytt eventyr med den kvinnelige dusørjegeren i verdensrommet, fikk til slutt Metroid Prime: Federation Force. Da spillet ble annonsert etter fem år uten et nytt Metroid-spill, hadde mange trodd – kanskje mer håpet – at man endelig skulle få Metroid Prime 4 eller i det minste et tradisjonelt 2D-Metroid. Det vi fikk, var en spin-off med deformerte figurer, uten Samus Aran, som fokuserte på samarbeid på den ekstremt utdaterte hardwaren til Nintendo 3DS.
Annonseringen førte til rekordmange dislikes på YouTube for et Nintendo-spill og en Change.org-petisjon med titusenvis av signaturer for å få spillet kansellert. De fikk et lite plaster på såret til en enda eldre Nintendo 3DS året etterpå med Metroid: Samus Returns, en nyversjon av Metroid II fra NES. Men jeg kan ikke understreke hvor kjipt det var å skulle flekke opp den håndholdte 3DS-en da alle bare ville spille Nintendo Switch uansett.
Å vente er også en kunst
Så skulle det bli bedre tider. Endelig. Da Metroid Dread ble lansert i 2021, hadde det gått 19 år siden forrige 2D-spill i serien som ikke var en nyversjon av et gammelt spill. Metroid-fans har måttet tåle mye dritt, og derfor var det nesten tragikomisk da fans av 3D-sjangeren og Metroid Prime-spillene først fikk en nesten uvirkelig bekreftelse i 2017 på at det skulle komme et nytt spill i Prime-serien, for deretter å få beskjed om at Nintendo skrotet arbeidet et par år senere.
Riktig nok med en hale av optimisme, da man også fikk vite at Retro Studios, som hadde fått mye skryt for arbeidet med de tidligere Prime-spillene, jobbet videre, men det føltes som at Metroid-fans rett og slett ikke fortjente å ha fine ting en stund.
I disse dager er det annerledes: nevnte Metroid Dread ble en stor suksess på alle måter, og nå teller man bare dager før Metroid Prime 4 faktisk er å finne i butikkhyllene. Etter alle solemerker kommer det også til å bli en vinner, i hvert fall etter det undertegnede selv fikk teste på Switch 2. Vi snakker nå altså om to originale innslag til en av Nintendos mest ikoniske spillserier i et tidsspann på fire år, et 2D-eventyr og et 3D-eventyr – noe for alle. Men det er altså ikke så lenge siden alt vi fikk i løpet av en tiårsperiode var ingenting, nyversjoner på svak hardware eller regelrett søppel. Beklager språket.
Den som venter på noe godt og venter litt til...
I sterk kontrast til berg-og-dalbanen Metroid-fans har vært gjennom, og usikkerheten om hvorvidt Nintendo bryr seg om dem, vet GTA-gjengen at de venter på noe godt. Det kommer til å bli bra. Det må jo det. GTA-fans, dere tåler seks måneder til og dere tåler de 12 årene som snart er forbi. Ventetiden har blitt mer tyggbar når man har hatt GTA Online til å drepe tid, eller «GTA i vesten», Red Dead Redemption 2, som et av tidenes beste plaster på såret i nevnte periode. Det vil ha tatt 18 år mellom Metroid Prime 3 og desemberklare Metroid Prime 4: Beyond. Det tok 19 år mellom Metroid Fusion og Metroid Dread. Om ett års tid kan vi alle se fram til mer venting sammen.
