Anmeldelse

Ghost in the Shell: Stand Alone Complex

Ghost in the Shell representerer en type spill vi trenger for å virkelig kunne sette pris på de spillene som gjør litt ekstra for å underholde oss. Det er artig, men langt fra spektakulært.

Side 1
Side 2

Ghost in the Shell foregår i 2029, i Japan. Menneskene har nådd et skremmende høyt teknologisk nivå, som gir dem mulighet å slette og/eller overskrive informasjonen i folks hjerner. Dermed kan de for eksempel lage hele hærer hvor alle soldatene har den samme krigerske personligheten. I tillegg kan både mennesker og avanserte datamaskiner kontrollere folk på avstand. Denne teknologien tillater nye muligheter for kriminalitet og terrorisme, og her kommer Section 9 inn i bildet. Dette er en organisasjon som kjemper mot kyberkriminalitet ved hjelp av alle nødvendige midler, og nå står de overfor det som i utgangspunktet ser ut som en mordsak, men som snart viser seg å være langt mer komplisert.

Formelpreget sjangerspill
I Ghost in the Shell får du i hovedsak styre to Section 9-agenter; Motoku Kusanagi og Bateau. Kusanagi er en kvinnelig agent med en kropp som er like kunstig som den er perfekt, mens Bateau er en stor og kraftig mann med en forkjærlighet for tunge våpen. De to agentene jobber alltid mot samme mål, og siden begge representerer en veritabel enmannshær, jobber de stort sett hver for seg. Oppdragene hvor du får kontrollere Bateau er preget av skyting, mens Kusanagi sine oppdrag inneholder litt mer akrobatikk og plattformhopping, da hun er mye mer spenstig enn tunge Bateau.

Begge kan benytte seg av nærkamp for å ta ut fienden, men systemet for nærkamp er rimelig enkelt. Det er heller aldri noe stort behov for å droppe våpnene til fordel for nevene, da du slipper å bry deg om å være stille eller spare på ammunisjon. I tillegg til skytevåpen finnes det forskjellige granater, men du skal være ganske heldig for å bruke dem effektivt. En siste måte å ta knekken på fienden på er ved hjelp av hacking - du kan nemlig "ta over" enkelte fiender, og vende dem mot medsoldatene sine. Dette fungerer imidlertid kun på et fåtall spesifiserte soldater, og kan derfor bare brukes om designerne hadde planlagt det.

Generelt er Ghost in the Shell et veldig forutsigbart spill som følger sjangerformelen til punkt og prikke. Kartene er lineære og med få muligheter for utforsking, og selv om de to hovedpersonene har vidt forskjellige egenskaper, føles det egentlig ganske likt, uansett om du spiller som Bateau eller Kusanagi. Gameplayet er jevnt over rimelig vellykket, og med noen få unntak vil du garantert ha det morsomt i løpet av tiden det tar å pløye gjennom enspillerdelen. Du vil imidlertid aldri fryde deg over genial design, nytenkning eller flotte detaljer. Det Ghost in the Shell har å tilby, har vi stort sett opplevd bedre før.

Kjedelig historie
Historien i spillet føles uinteressant, og er vanskelig å følge med på. Det du får med deg er at det har noe med et mord og noe maskinprodusert ris å gjøre, og det er stort sett det. Det ser ut til å lønne seg med litt kunnskap om animefilmen Ghost in the Shell om du ønsker å få maksimal glede av spillet (eller forstå hva det i det hele tatt er som skjer). Vi får riktignok et lite oppslagsverk hvor du kan få informasjon om verden du befinner deg i og folkene du jobber med, men dette er ganske kjedelig presentert, og vil sannsynligvis ikke bli brukt så mye som forfatterne hadde ønsket.

Ghost in the Shell: Stand Alone Complex er imidlertid langt fra merittløst. Spillflyten er generelt god, og selv om dette er langt fra noe vanskelig spill, vil du ofte komme i situasjoner som krever at du tenker deg litt om før du løper ut i fiendens skuddlinje. Selv om spillmiljøene aldri når de helt store høydene, er de stort sett godt laget, og du blir aldri stilt overfor urettferdige mengder fiender eller lagrepunkter som er alt for langt fra hverandre. Den kunstige intelligensen til fiendene dine er egentlig bare gjennomsnittlig, men de er likevel litt tilfredsstillende å kjempe mot.

Kontrollene i Ghost in the Shell: Stand Alone Complex er som hentet ut fra et førstepersons skytespill. Med den ene stikka kontrollerer du kameraet og siktet, og med den andre kontrollerer du spillpersonen din. Det du får her er med andre ord en slags imitasjon av det populære "WASD"-systemet på PC, og selv om presisjonen kunne vært bedre (tastatur og mus er fortsatt overlegent når det kommer til presisjon), fungerer systemet helt greit. Det kan imidlertid være vanskelig å komme inn i om du ikke har spilt andre konsollspill som benytter seg av samme system, noe som kan forklare hvorfor enkelte anmeldere har klaget kraftig på kontrollene i dette spillet.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden