ANMELDELSE: Grand Theft Auto: The Ballad of Gay Tony
Anmeldelse

Grand Theft Auto: The Ballad of Gay Tony

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Norge er kanskje verdens beste land å bo i, men Liberty City er utvilsomt verdens beste by å boltre seg i!

Welcome to the jungle

The ballad of Gay Tony er en av to ekpansjonspakker som har blitt utgitt til originalutgaven av GTA 4. Der man i originalspillet jobbet seg gjennom gatene av Liberty City som den baltiske skurken Nico Bellic, følger man i disse episodene andre karakterer. I den første følger man Johnny Klebitz og gjør gatene utrygge med sin hemningsløse motorsykkelgjeng, mens man i dette spillet inntar rollen som Louis Lopez. Louis jobber for den ekstravagante nattklubbeieren Gay Tony og dermed er scenen satt for champagne og bling bling når man gir seg i kast med å kontrollere den mørke siden av partyscenen.

I'm in looove, with a fairytahaale!
I'm in looove, with a fairytahaale!

Tony Price, også kjent som Gay Tony, er en falmende stjerne på nattklubbhimmelen. Mer enn noen gang tidligere er han avhengig av sin personlige bodyguard og business partner Louis Lopez. Pengetrøbbel og dubiøse holdninger til rusfremkallende midler gjør at nattklubbeier Tony kommer på kant med mafians lånehaier og andre folk man helst ikke bør pille på nesen. Som Louis, Tonys personlige bodyguard og business partner, er det opp til deg å lage vei i vellinga for Tony og få ham opp og frem igjen. Dette innebærer selvfølgelig å gjennomføre en del lyssky oppdrag og tvilsomme forretningsavtaler. Det kommer vel ikke som noen overraskelse at vold og drap må sees på som nødvendige midler for å nå målet.

Bad apples

Det første man så blir satt til å gjøre er å henge ut på en bar mens sjefen din ordner noen ting på bakrommet. Her er det bare å gå i gang med å bestille shots i baren, stikke til VIP-rommet for å delta i drikkeleker eller sjarmere damene med heftige dansebevegelser. Siden man jobber på nattklubben der man henger ut, så er shotsene på huset. Aj aj aj gratis shots, dette starter dårlig.

Som bodyguard og altmuligmann trenger man våpen og ammunisjon, hvilket som kjent koster skjorta. Penger er derimot sjelden et problem, for det er alltids å få tak på. Om du ikke ønsker å kjøre på intetananende fotgjengere for så å knabbe kontantene deres kan du gjennomføre oppdrag, og er du er virkelig desperat etter raske penger kan du delta i Cage Fights og la nevene prate for deg. I disse illegale undergrunnskampene kan du vedde penger på hvem som vinner nevekampen. Ingen regler, ingen pauser. Vinn over motstanderen for å ta hjem en håndfull hardt opptjente kroner, samt publikums respekt, for hva det er verdt.

"Hva? Chand er jo mye bedre!"

I tillegg til disse slåsskampene finnes det en rekke andre minispill som bygger ut spillet til å inkludere mer enn bare hovedoppdragene. Og med det kan jeg vel gå over til den delen der jeg sier: Jøsseball, er dette bare en ekspansjonspakke? Siden det er en stund siden jeg valset meg gjennom Liberty City som Nico Bellic, er det ofte jeg rett og slett tenker at The Ballad of Gay Tony er en enkeltstående tittel i seg.

Så mye får du faktisk for pengene! Og Rockstar har ikke bare melket kua på måfå, de har faktisk lagt seg i selen for å bringe nye ting på banen. Ikke bare er settingen og alle karakterene helt forskjellig fra hovedspillet, og forrige ekspansjonspakke for øvrig, men våpenutvalget er utbrodert, fallskjermhopping er innført som den nye dillen og mange nye minispill introduseres.

Det er også blitt innført en ”target score” for hvert oppdrag man gjennomfører og hvis du innfrir disse vil du få ekstra penger for det gjennomførte oppdraget. Parametrene her er skade på person, skade på bilen din, tiden du har brukt på å gjennomføre oppdraget etc.

Shotgun blues

Oppdragene er som i GTA-spill flest, for det meste av typen ”skyt deg ut av trøbbel” eller ”stikk av fra politiet”. Dette er en formel som funker fint, spesielt når det finnes så mange variasjoner av oppdragene som det man finner her. Spillet har for øvrig en herlig blanding av seriøsitet og humor.

Hey bud, hypp på å druse en skumpa?
Hey bud, hypp på å druse en skumpa?

Det er alltid en fryd å høre ordkrigene mellom de ulike karakterene i spillet, for humoren sitter bra og kommentarene er frekke og syrlige, selv om en av debattantene skulle finne det nødvendig å dra våpen for å legge trykk på sitt argument. Man har også videreført check points underveis i oppdragene, noe som er veldig velkomment! Gud bruttle så lei man i tidligere titler ble av å gå tilbake til start og starte hele oppdraget på nytt hver gang man døde.

Det er fullt forståelig at Rockstar har kommet med to ekstra utgivelser som begge finner sted i den enorme byen Liberty City. Det aner meg at det har tatt utviklerne et par netter å snekre sammen den gigantiske sandkassen og da synes jeg det er helt på sin plass at de velger å videreføre historien i byen til to ekstramoduler.

Det er lett å glemme at man spiller en videreføring av et spill, når man har hele Liberty City å boltre seg i. For meg hadde det holdt i bøtter og spann om historien nesten var identisk med historien fra originalspillet, bare at det fant sted et annet sted i byen under litt andre premisser. I både The Lost and The Damned og The Ballad of Gay Tony, får man oppleve helt nye persongallerier, totalt forskjellige settinger og en mengde ulike oppdrag.

Live and let die

Som tidligere nevnt blir man også servert en rekke nyvinninger, som kanskje ikke er grensesprengende, men det etterspør jeg heller ikke i dette spillet, da det er å anse som en forlengelse av originalspillet, fremfor en enkeltstående tittel.

Get some!!
Get some!!

Spilloppsett, kontroller og bevegelsen i spillet byr ikke på noen overraskelser, men derimot har våpenutvalget fått seg en gledelig oppgradering. En rekke nye automatvåpen, hagle med eksplosiv ammunisjon, klisterbomber og annet snask er å finne i arsenalet. Historiemodusen vil ta deg rundt 10-15 timer å gjennomføre, hvilket må sies å være langt mer enn hva man kan forvente av et påbygg som dette...

Når man i tillegg tar prisen til etterretning er det ikke til å unngå å la seg forbløffe over at dette er en ekspansjonspakke som koster langt mindre enn hva man ville betalt for et originalspill. De to episodene The Lost and The Damned og The Ballad of Gay Tony kan enten lastes ned hver for seg gjennom Xbox Live eller kjøpes samlet på en diskversjon. Om man kjøper disken trenger man ikke originalspillet for å spille dem. Ikke mange ekspansjonspakker kan tåle å vurderes som enkeltstående titler, dette spillet kan derimot bestå den testen med letthet.

Hva spillvarigheten gjelder kan du, når du har spilt gjennom historiemodusen, stikke tilbake og kjøre gjennom de oppdragene du vil om igjen. Liberty City står også fritt til din disposisjon, så hvorfor ikke kaste på seg fallskjermutstyret og dra på basehoppsafari rundt om til de mange skyskraperne?

Geronimoooo!
Geronimoooo!

Om ikke annet anbefales det ihvertfall å vende snuten mot Internettet. Onlinedelen er stor og byr på mange timer med utfordrende moro med venner fra fjern og nær. Delta i billøp, trekk våpen og kast deg ut i ildkamp eller bare cruise rundt i byen og finn på apestreker med andre GTA-entusiaster. Dette gjør selvfølgelig underverker for spillvarigheten.

Konklusjon:

The Ballad of Gay Tony er en glitrende utgivelse med et herlig tema, godt skuespill og velkomne nyvinninger. Spillet gir deg akkurat hva du forventer av en ekspansjonspakke i GTA4-serien, pluss mer spillbarhet og muligheter enn man kan forvente.

At spillet også kommer med en herlig onlinedel, gjør dette til en real godbit som virkelig er verdt hver eneste drakme. Når vintermørket nå faller på, passer det godt å kaste seg ut i nattklubb-bransjen og rocke løs. På tide å bevæpne seg til tenna og gi seg i kast! The Ballad of Gay Tony gis herved varme anbefalinger!

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen