Oblivion, Skyrim – ja, til og med Morrowind, Daggerfall og Arena for de som er skikkelig gamle. Utvikler Bethesda Softworks har laget noen av de mest fantastiske spillopplevelsene man kan tenke seg, og det på tvers av plattformer og generasjoner.
Så hvorfor i fytti søren får de det bare ikke til med Starfield? Nei faktisk, glem denne 25-år-i-gryta-romopplevelsen. Det er noe mye større på gang her, for selv en godt fungerende versjon av Skyrim – et 15 år gammelt spill – på Switch 2 får ikke gigantutvikleren seg til å utgi.
Hva i alle dager skal vi tenke?
Æsjfield
Det er en litt av en begivenhet hver gang Bethesda lanserer et helt nytt spill, og Starfield var i 2023 – over to og et halvt år siden, forresten – intet unntak. Men selv om spillet kunne skimte med tidvis stilig grafikk, nogen lunde god skyting og universets mysterier, falt det langt under forventningene for et Bethesda-spill.
Det var mitt håp at Starfield skulle vokse og modnes med tiden, ikke bare med nytt innhold, men med oppdateringer som rettet fundamentale feil og gjorde nøkkelmekanismer bedre – som rett og slett endret måten Starfield spilles på, ikke bare hvor mye vi har å gjøre. Bethesda har riktignok endret på småting her og der, men det er trist å rapportere at spillet helhetlig oppleves som identisk som i 2023, til tross for noe nytt innhold og det mange – undertegnede inkludert – ønsket seg aller mest, nemlig å faktisk kunne fly i verdensrommet mellom planeter.
Og joda, Cruise-modusen som kom med spillets Free Lanes-oppdatering er kjekk å ha. Den lar oss reise i noe som minner om lysets hastighet, man kan møte på oppdrag og interessepunkter på tilfeldige punkter på ferden, og man kan gå rundt på skipet og prate med kompanjongene sine hvis man vil. Å reise mellom planeter kan jo tross alt ta veldig lang tid, men det er jo en del av opp- og innlevelsen.
Dessverre er det ikke så mye mer enn det. Lite er gjort for at å reise i cruise mode skal føles så spennende som jeg ønsker – No Man’s Sky gjør for eksempel fartsfølelse, animasjoner og generell smidighet mye bedre, med et verdensrom som ser og oppleves som enda mer mystisk og full av dybde. Med andre ord det fint at Bethesda har lyttet, men det merkes at denne mekanismen aldri var ment å eksistere til å begynne med.
I tillegg fortsetter jeg å gremmes av det horrible skipsbrukergrensesnittet som tar opp halve skjermen, når de forskjellige valgene enkelt kunne blitt plassert på konsollen som dytter piloten vår opp i trynet.
Legg til at figurer fortsetter å bevege seg som alle Bethesda-NPC-memene skulle tilsi, at de er mer eller mindre ubrukelige som ledsagere (følger ikke etter og står stille på de rareste plassene), og at universets byer rett og slett ikke eier noen sans for skala eller den mørke, skitne realismen spillet så tydelig ønsker å tilby, og jeg er enda mer skuffet over Starfield nå enn tidligere.
For menneskeheten, du liksom
Starfield må være et av de mer pretensiøse spillene jeg har vært borti, og den følelsen har bare vokst med tiden. Nærmest hele spillet er bygget på en intellektuell og filosoferende romopera-fasade blandet med dialog som absolutt varierer i kvalitet, men som sjelden føles autentisk eller morsom når den ønsker å være det. Det får konsekvenser for hvordan denne verden oppleves, om det kommer til Marvel-lignende antiklimaks- eller bathos-humor, eller en nattklubb i universets farligste by som minner mer om noe fra Teletubbies.
Starfields nye slagord virker å være «For All, into the starfield», som verken gir mening som referanse til spillet, eller til noe som sies eller uttrykkes inne i det. Det eneste jeg kan tenke meg er at det refererer til Apollo 11-sitatet «For all mankind». Pompøst-for-et-spill-som-trengte-nesten-tre-år-på-å-tilby-en-friflyvningsmodus-much?
Det er imidlertid svært lite «For all» ved Bethesdas tilnærming til sine spillere og tilhengere. De siste årene har utvikleren gått på smell etter smell, og har etter alle solemerker mistet den uslåelige legendestatusen selskapet en gang hadde.
Fallout 76 lanserte som en herpa flerspillerskygge av det godt mottatte Fallout 4 («16 times the detail», Todd???). The Elder Scrolls IV: Oblivion Remastered har ikke fått en oppdatering på nærmere to år, til tross for flere optimaliseringsfeil og en haug med potensiale for mer innhold. Starfield skuffet ved lansering og fortsetter å skuffe nesten tre år etterpå, mens Switch 2s Skyrim-versjon på flere måter var strengt tatt verre enn Switch-versjonen (blant annet på grunn av en uakseptabel responstid).
Og selvfølgelig, la oss ikke glemme at det nå er godt lenger tid mellom annonseringen av The Elder Scrolls VI og nå, enn mellom lansering av Skyrim og ESVI-annonseringen. Det er faktisk helt ubegripelig.
Det virker som de eneste plassene Bethesda har våget å «innovere» er i Skyrims innholdsbutikk, hvor spillere nå kan bruke ekte penger på å kjøpe nytt innhold som ellers ville blitt lansert gratis som uavhengige modifikasjoner.
Med andre ord virker det å være noe griskt og profittjagende over det meste Bethesda har bedrevet det siste tiåret, uten at det egentlig har bragt noe ordentlig nytt til de som ønsker å støtte utvikleren. Faktisk oppleves det som det motsatte – at Bethesda ønsker å utvinne så mye rikdom som mulig fra spillerne sine, med minst mulig jobb. Det er naturligvis noe alle selskaper ønsker og en nærmest elementær side ved kapitalismen. Likevel er det en enorm forskjell på utviklere som stadig skaper noe som har sjel; noe de stadig kommer tilbake til for å fikse på; og som i tillegg tilbyr jevnlige gratisoppdateringer og ordentlig interaksjon med brukerne – og et selskap som Bethesda, som ikke gir fra seg lyd, oppdateringer eller informasjon med mindre de blir tvunget.
Det gjør at jeg myser litt ekstra når jeg leser «For all» når jeg setter meg ned med den splitter nye, uferdige og hakkete Starfield-opplevelsen på PlayStation 5 Pro.
Usikker fremtid
Bethesda har ikke akkurat overbevist etter at de for noen år siden ble kjøpt opp av Microsoft, men å klandre Xbox-utgiveren for å tvinge førstnevnte til å senke kvaliteten og søke profitt for aggressivt vil være urettferdig – det klarer Bethesda helt fint selv. Det var tross alt det første selskapet som innførte og dermed revolusjonerte mikrotransaksjoner i spill.
Sant skal likevel sies: Starfield er ikke umulig å ha det gøy med. Legger du godviljen til er det mange morsomme og spennende øyeblikk som venter – det er jo tross alt Bethesda-formelen, arkaisk som den tross alt er – som ligger til grunn. Det er i tillegg fint at spillet nå er det beste det har vært, og Free Lanes-oppdateringen utgjør riktignok et steg i riktig retning. Men hvor mye bedre Starfield vil bli, nei, hvor mye bedre det kan bli, er et åpent spørsmål.
Et annet er hva Bethesda selv tenker om fremtiden. På lik linje med de største aktørene i spillbransjen virker det som om det er markeds- og finansavdelingene som står for de fleste avgjørelsene. Og når profitt er målet, fremfor en konsekvens av et vellykket produkt man kan være stolt av, er det ikke rart det går horribelt galt.
Jeg er fremdeles spent på The Elder Scrolls VI. Det er liksom umulig å ikke være nysgjerrig på hvordan neste punkt i denne legendariske serien blir. Samtidig er jeg mer redd enn noen gang for at det ender opp som spillhistoriens største skuffelse – spesielt hvis Starfield er noe å dømme etter. Og dømme, ja, det må vi faktisk gjøre.
Spesielt når lommeboken er det eneste som ser ut til å ha betydning for Bethesdas valg.
