Anmeldelse

Lionheart: Legacy of the Crusader

Spillmiljøer satt i den virkelige verden hvor historien har tatt en alternativ vending har vært et flittig brukt virkemiddel i en rekke spill gjennom tidene. Lionheart, et rollespill i typisk Baldur's Gate-stil byr på det samme, hvor du sendes inn i et tapt sekstende århundre.

Side 1
Side 2
Side 3

Selv om mye minner om vår egen historie slik vi kjenner den, har noe gått fryktelig galt og du må oppleve følgene av den feilvalgte og kronglete stien historien har tatt. Spillet er utviklet i samarbeid med de kjente Baldur's Gate-utviklerne Black Isle Studios, men når alt kommer til alt er det tydelig at deres magiske håndlag ikke har gjort utslaget i dette middelmådige rollespillet.

Spennende karakter-system
På sin side har Lionheart mange av de ingrediensene som skal til for å lage et godt og uforglemmelig rollespill. Det mest slående er at det med engang virker som en slags alternativ utgave av Baldur's Gate, med tilsynelatende samme systemer og dramatiske sekvenser. Grafikken på sin side er også svært lik det klassiske rollespillet, noe som per dags dato begynner å bli mer negativt enn det var før. I tillegg er spillet klasseløst og baserer seg på det samme systemet Black Isle Studios brukte i det velkjente sci-fi-rollespillet Fallout. Systemet som bærer akronymet SPECIAL baserer seg utelukkende på attributter og hvordan du fordeler poengene mellom disse, uten at du er bundet til spesielle regler som tilhører en klassedefinisjon. Før spillet begynner må du gjennom den vanlige rollespill-prosessen hvor du skaper din karakter, tildeler vedkommende ferdigheter og egenskaper, før du slippes ut naken og sårbar i en brennende urettferdig verden fylt av korrupsjon, ondskap, kjærlighet og hat.

Selv om Lionheart baserer seg på virkeligheten, dog av en noe surrealistisk karakter, er spillverdenen fylt med magi. Denne magien er svært kontroversiell, og enkelte faksjoner og høytstående politiske partier i spillet mener bruken av magi er et onde som bør utryddes - så lenge den ikke gagner dem selv, vel å merke. Du har valget mellom tre forskjellige magi-veier i spillets begynnelse - "Tribal", "Divine" og "Thought" - men ingenting hindrer deg i å spesialisere deg i flere av disse. I tillegg velger du utgangspunkt for din figurs moral og standpunkt i den åndelige verden, ved å velge mellom tre ulike ånder som følger deg gjennom livet ditt.

Lionhearts karaktersystem er i utgangspunktet veldig spennende og interessant, og gir deg god mulighet til å forme figuren din slik du vil. De utseendemessige begrensningene er likevel svært merkbare, dette på grunn av den svært kvalitetsmessig diskutable og noe udetaljerte grafikken. Det hører også med til historien at du skal velge en rase å tilhøre, og siden Lionheart på ingen måte baserer seg på en Tolkien-aktig fantasiverden med alver, dverger og andre snodige skapninger, er valget ditt litt mer firkantet og noe mer utydelig enn du kanskje er vant til. De fire forskjellige rasene har ulikt utgangspunkt for attributter og egenskaper, og noen er bedre tilpasset visse karriereveier enn andre. På toppen av det hele finner du menneskene - eller "the purebloods" som de heter i Lionheart. Disse er de balanserte guttene og jentene i klassen, som helt klart står øverst på den sosiale rangstigen, men heller lengre ned når det gjelder fysisk styrke eller talentfulle ytterpunkter. Videre finner du blant annet de skyggebelagte "demokin", de dyriske "feralkin" og de mer intelligente "sylvant".

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden