Samarbeidsspill i skytespillgenren har fått en ny vår. Left 4 Dead var lenge kongen på haugen, men i løpet av ikke mange månedene nå så har både Back 4 Blood og The Anacrusis gjort forsøk på å ta tronen. Nå har Ubisoft også kommet på samarbeidsbanen, og laget et spill satt til Rainbow Six-universet.
Da spillet ble annonsert for et par år siden var det med tittelen Rainbow Six Quarantine. Men som en konsekvens av pandemien de siste årene, og de heller dystre konnotasjonene tittelen bydde på, endret de navnet til Rainbow Six Extraction. Det trekker paralleller med Rainbow Six Siege, og da er det jo nærliggende å tro at man får en litt mer taktisk skyteopplevelse, og ikke fullt så kaotisk som de andre spillene i samme sjanger.
Gugge overalt
I motsetning til sjangerbrødrene Left 4 Dead og Back 4 Blood er ikke store stygge fienden er zombier, men noe kalt «Archaeans». Skapningene kom med et eller annet virus eller noe som vokste opp av bakken, og infiserte etter hvert på mange ulike steder rundt omkring i verden. For å rydde opp har de beste av de beste fra militære styrker verden over blitt innkalt, og teamet ditt er første forsvar mot de invaderende styrkene.
Mange av agentene er hentet fra Rainbow Six Siege, mens andre er helt nye i dette spillet. Målet er å samle informasjon slik at man kan forstå fienden, og forhåpentligvis finne en måte å stoppe dem på.
Dette kan du gjøre alene, eller sammen med en eller to andre venner. Spillet justeres etter hvor mange dere er, og selv om noen objektiver er litt lettere med flere, er spillet fullt mulig å spille alene. I noen tilfeller opplever jeg til og med at det kan være lettere å gjøre alene, rett og slett fordi det er mindre fiender.
Strukturen er litt annerledes enn andre spill i sjangeren, både på godt og vondt. Du sendes ut på et oppdrag, og der har du tre ulike objektiver du kan gjennomføre. Totalt er det 13 forskjellige oppdragstyper, der noen er låst til høyere vanskelighetsgrader. Kartet du sendes til er også delt i tre ulike soner, og du kan velge å fly ut etter både ingen, ett eller to utførte oppdrag. Du får selvsagt mer erfaringspoeng jo flere oppdrag som gjøres, men ofte må risikoen vurderes mot hvor mye helsepoeng du har igjen.
Denne strukturen holder seg gjennom spillet, og blir etter hvert litt vel repetitiv. Du begynner å kjenne oppdragene, og vet godt hvem som er enkle og hvem som byr på større utfordringer. Jeg hadde gjerne sett at de hadde variert kartene mer, og ikke fulgt den samme strukturen helt slavisk. Jeg liker imidlertid muligheten til å velge selv om jeg vil sjanse videre mot neste område, eller fly ut og ta med meg de erfaringspoengene jeg har samlet opp så langt.
Erfaringspoengene du samler inn etter hvert oppdrag brukes til flere ulike ting. Alle agentene dine starter på nivå 1, og kan gå opp til nivå 10. På vei dit låser du opp utstyr, du beveger deg raskere og flere andre ting. På høyere vanskelighetsgrader og utover i spillet er det helt nødvendig å ha agenter som har gått opp i nivå. Du låser også opp de nye lokasjonene i spillet, samt at du får nye hjelpemidler du kan ta med deg ut på oppdrag.
Ta vare på helsa
En morsom mekanikk i dette spillet er at helsestatusen til den agenten du tar med deg tilbake har noe å si. Hvis du skraper deg igjennom og så vidt overlever, så blir agenten skadet, og må hviles. Hvis du tar litt skade så kan du fortsatt bruke den samme agenten i neste oppdrag, men du starter da med mindre helsepoeng. For hvert fullførte oppdrag en agent hviler, får den tilbake et visst antall helsepoeng.
Dermed tvinger spillet deg til å rullere mellom flere, og du kan ikke bare ha en agent som favoritt. På Jeg har fire agenter jeg i all hovedsak har rullert mellom, og som alle er mer eller mindre samme nivå. Noen fungerer godt alene, mens andre har gode egenskaper når du spiller sammen med andre, eller til spesifikke oppdragstyper.
Alle agentene har, i tillegg til ulike våpen, også en egenskap eller duppedings de tar med seg. Dette kan være en skanner som viser hjerteslag gjennom vegger, miner som kan settes ut eller å bli usynlig. Alle har sin bruksverdi, og de er gøy å eksperimentere med hvilke sammensetninger av agenter som fungerer best.
En ting jeg merket tidlig var at det er mye mindre kaotisk å spille dette sammenlignet med de andre spillene i sjangeren. Det kan bli kaotisk til tider, men det skal ikke mange fiendene til før du fort mister kontrollen. Extraction handler mye mer om å kontrollere fienden, lure de og sørge for at du aldri blir overrasket selv. Ja, du kan komme deg igjennom selv om du spiller uforsiktig og møter på mange fiender, men helsen din kommer til å få seg en smell, og du dør mye fortere her enn i andre spill.
Jeg liker denne tilnærmingen, og liker det taktiske aspektet veldig godt. Det er gøy å tenke over hvilke vegger som burde forsterkes, sørge for at alle vinkler er dekket og lete fram fiendene, fremfor at de finner og løper mot deg hele tiden. Å gå igjennom et oppdrag uten å egentlig havne i fare ved å bruke verktøyene man har er tilfredsstillende og gøy. Dette gjelder mer og mer jo vanskeligere spillet blir, og spesielt hvis man prøver seg på de høyere vanskelighetsgradene. Der kan du ikke få mange fiender på deg før det er game over.
Det hjelper imidlertid at utvikleren har hentet de gode skytemekanikkene fra Siege. De ulike våpentypene – alt fra hagler til pistoler – har sin egen distinkte følelse, og jeg fant fort ut at jeg favoriserte visse våpen over andre. Selv om du ideelt sett ikke skal havne i veldig mange intense skytevekslinger med horder av fiender i Extraction, så skjer det innimellom, og da er det deilig at skyting sitter såpass bra som den gjør her.
Utover dette er lyddesignet veldig bra, og spesielt måten du kan høre infiseringen spre seg er deilig ekkel. Spillet kjører også overraskende bra på min aldrende PC, mens det på PlayStation 5 ser meget bra ut, uten nevneverdige forsinkelser eller dropp i bildefrekvens. Et lite ekstra pluss i boka for kryssplattform og krysslagring via Ubisoft Connect. Veldig fint å kunne fortsette på akkurat samme sted mellom to plattformer.
Konklusjon
Rainbow Six Extraction er et morsomt, litt annerledes spill i samarbeids-skytespillsjangeren. Det er mindre kaotisk, det er mer metodisk og har kanskje ikke de ekstreme toppene som for eksempel Back 4 Blood kan ha når det drar på som mest.
Men det har også den beste skytingen, det er det spillet jeg har spilt ved slipp som har minst bugs (jeg har ikke opplevd noen), og det er en god del innhold å komme seg igjennom. Det er utfordrende for de aller fleste, men samtidig gir spillet deg som spiller alle verktøyene du trenger for å greie å kontrollere utfallet i de aller fleste oppdragene.
Men det er også veldig repetitivt etter hvert. Når du får opp en eller flere av agentene dine til nivå 10, når alle de ulike lokasjonene er låst opp så blir oppdragsstrukturen altfor forutsigbar. Det ligger ikke lenger en glede i å utforske, du vet hva du skal, du vet hvor det skjer og du vet hvilke oppdragstyper du vil ha, og hvilke du mer eller mindre vil unngå.
Alt i alt vil jeg si at dette er et velfungerende spill, som ikke gjør store feil, men som rett og slett mangler variasjon. Jeg håper utviklerne planlegger mer innhold, fordi jeg koser meg med spillet slik det er nå, og skulle gjerne hatt mer å gjøre enn å bare grinde erfaringspoeng på agentene mine.
