ANMELDELSE: Red Dead Redemption
Anmeldelse

Red Dead Redemption

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Jeg har i løpet av de siste dagene gjort det meste man kan tenke seg: Skutt med seksløper, rid hest, gått på beite med kyr, jaktet grizzlybjørner, spilt poker og ikke minst, drukket litervis med whisky. Hvor har jeg så vært? Jo, jeg har vært ekte kugutt og revolvermann i den ville vesten anno 1911.

John Marston

Han er jo nesten litt kjekk.
Han er jo nesten litt kjekk.

Han ser sliten ut, mannen som sitter på toget. Ansiktet og holdningen hans bærer tydelig preg på at denne mannen allerede har sett og utført nok ugjerninger for ti liv. Men han vet hva som står på spill. John Marston har ikke noe valg, nok en gang må han gjøre det han kan best, for å redde de han elsker mest.

Det er riktignok en klisjé av dimensjoner, men utgangspunktet for Red Dead Redemption fungerer likevel. Ene og alene takket være hovedpersonen selv, John Marston.

For lenge siden var han en hardbarket kriminell, men Marston har forlatt det tidligere bandelivet i forsøk på å leve et hederligere liv. Men når skjelettene i skapet kan fylle opp en middels kirkegård er det lettere sagt enn gjort. De føderale myndighetene har nemlig ikke glemt Marstons tidligere liv, og gir han et umulig valg mellom sin kone og barns liv eller sine tidligere kriminelle venner.

Marston har valgt sistnevnte, og for et eventyr han har begitt seg ut på.

Den ville, ville vesten

Hest, solnedgang og damplokomotiv. Romantisk.
Hest, solnedgang og damplokomotiv. Romantisk.

Førsteinntrykket er nemlig intet kort av å være fantastisk. I det man entrer den forblåste småbyen Armadillo og får kontrollen på John Marston for første gang felles det nesten gledestårer. Støvet vrimler i vinden, avisselgeren skriker ut om siste nytt fra Mexico, og i det fjerne høres muntert pianospill fra salongen. Marston kikker seg betenkt rundt, retter på pistolbeltet og trasker sine første skritt.

Om det er noe Red Dead virkelig klarer, så er det å skape stemning. Jeg har aldri stått i en ørken, ei er jeg gammel nok til å ha opplevd den virkelige vesten for 100 år siden. Det vil si, jeg hadde ikke det. Etter titalls timer med Red Dead føler jeg meg som en ekte helt av vesten. Nå har jeg nemlig vært der.

Velkjent drakt

Råning anno 1911?
Råning anno 1911?

Forventingene til Red Dead Redemption har ikke vært av de små, noe som selvsagt har vært sterkt relatert til Rockstar Norths drahjelp i utviklingen. Rockstar North burde være et velkjent navn for de fleste, i hvert fall for de som har spilt et spill i Grand Theft Auto-serien. Og la oss bare få unnagjort spørsmålet alle har lurt på, er dette GTA satt i den ville vesten? Svaret er i all hovedsak ja.

Dette medfører at svært mange av styrkene til det elskede GTA4, finner vi også i Red Dead. Og de som har spilt nevnte spill vet at det er lovord av de store. Dog betyr det også at Red Dead til dels lider av de samme svakhetene som nevnte tungvektsmester. Både dekningssystemet, den kunstige intelligensen og knyttnevekamp fungerer, men kunne faktisk fungert enda bedre.

Kommentarer (41)

Black Week

onsdag

Følg salget på Gamer.no

Vi har oversikten over alle de beste gaming-tilbudene under hele Black Week og Black Friday.

Se alle tilbudene

Forsiden akkurat nå

Til toppen