Anmeldelse

Rise of Nations

Rise of Nations, fra Brian Reynolds' Big Huge Games og Microsoft, lover at spilleren skal kunne pløye gjennom verdenshistorien på godt under 90 minutter. Det er et raskt strategispill som låner mye fra turbaserte klassikere som Civilization 2, og selv om det ikke bringer noe radikalt nytt inn i sjangeren er det en suveren blanding ideer som uten tvil kommer til å bli en av sommerens suksesser.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Bli verdens hersker
Spillet inneholder flere forskjellige spillmodus. Det største moduset er en ta-over-verden kampanje. Denne kan du tenke på som en versjon av brettspillet Risk der du selv kan ta kontroll over kampene (i stedet for å la de alltid høyst urettferdige terningene avgjøre). Kampanjen består av to deler, en turbasert og en sanntidsbasert del. Den turbaserte delen foregår på et stort verdenskart som er delt opp i rundt 50 territorier. Disse territoriene må du og dataspillerne kjempe om. Hvert territorium gir skatteinntekter og ressurser (som begge varierer i forhold til hvor rikt det er). På verdenskartet kan du også drive med diplomati, og det er mulig å gjøre allianser, kjøpe territorier, osv. Du kan også skaffe bonuskort som gir bonuser i sanntidsstrategidelen av spillet. Den kommer du inn i hvis du angriper et fiendtlig territorium.

Når du angriper eller må forsvare deg hopper spillet inn i sanntidsdelen, og du må kjempe på et kart som forestiller det territoriet handlingen foregår i. Målene dine avhenger av territoriet, og det gjør også kampsituasjonen. I kampanjen er det lagt inn begrensninger på hvor mye du kan forske per scenario (for å unngå at du forsker deg frem til den moderne tidsalder i et scenario for så å måtte hoppe tilbake til middelalderen i neste). Slik som Civilization er RoN et spill du antakelig vil komme til å spille igjennom flere ganger, da hvert enkelt spill vil være unikt. Det å prøve å spille som ulike sivilisasjoner er dessuten mer interessant enn vanlig, da forskjellene mellom dem faktisk er ganske store.

Det neste moduset kalles Quick Game. Som vanlig i slike spill tilbyr RoN mulighet til å spille mot/med dataspillere. Det som imidlertid gjør denne muligheten bedre her enn i de fleste andre spill er mulighetene til å konfigurere spillet. Det er for eksempel åtte forskjellige "victory contitions" (og enkelte av disse kan konfigureres videre), og du kan til og med velge å forby all krigføring. Når du spiller Quick Game har du (hvis ikke noe annet er valgt) tilgang til all teknologi, og her kan det ta mindre enn en times spilling for å utvikle riket ditt fra et tidlig jordbrukssamfunn til en moderne stormakt. I tillegg har RoN noen ferdiglagde scenarier du kan prøve deg på (inkludert en bisarr test av reaksjonsevnen din som kalles "whack the general"), og en kraftig editor du kan bruke til å lage dine egne kart og scenarier. Det er med andre ord mye som trekker opp varigheten her.

RoN inneholder gode muligheter for multiplayerspill. Opp til åtte spillere kan konkurrere over LAN og Internett, og spillet har innebygd støtte for Gamespy Arcade. Det er naturligvis fullt mulig å legge inn dataspillere hvis dere ikke er mange nok for et ordentlig storslag. I og med at spillet er så konfigurerbart kan du skreddersy multiplayeropplevelsen slik at den passer deg og dine venner godt. En verdifull mulighet er å kunne påtvinge fred inntil spillerne når en viss epoke eller i en viss tidsperiode. På den måten kan du få mulighet til å bygge riket ditt uten å måtte engste deg for spillere som spesialiserer seg på å vinne praktisk talt før spillet har begynt. En artig liten detalj er at spillet lager statistikk om alt mulig, fra de vanlige områdene (hvor mange enheter du har beseiret, osv) til de mer spesielle (hvor mange museklikk hadde du, osv).

Designmessig genistrek
RoN er utrolig brukervennlig. Spillet er svært komplisert, men det er lagt opp slik at det hele blir lett å kontrollere. Har du innbyggere som ikke gjør noen ting vil de automatisk finne arbeid der de trengs. Gruver, skoger og gårder varer evig, så du slipper å tenke på å finne nye skoger å hugge eller å bry deg med å plante gårdene på nytt. Disse tingene fører til at byene blir svært lette å holde orden på. Når du først har ordnet med produksjonen i en by behøver du ikke å bry deg mer med den, og med mindre noe dramatisk skjer vil innbyggerne der fortsette å produsere helt til du sier de skal slutte. Spillet inneholder også mange andre elegante løsninger. Du behøver f.eks. ikke å bygge lasteskip for å frakte styrkene dine over havet med. De vil automatisk "bli" båter når du sender dem over sjøen. Det samme gjelder sivile. Du slipper også å bygge hus til folkene dine. Jeg tenkte ofte "hvorfor har ikke noen tenkt på dette før?" når jeg spilte RoN.

Brukergrensesnittet i seg selv er nokså ordinært, og hvis du har spilt Age of Empires burde det ikke ta lang tid å komme inn i systemet. For å lære de grunnleggende gameplay-prinsippene anbefales det likevel at du tar en titt på spillets Quick Learn-modus, der du spiller mot en enkel datamotstander og får råd og vink hele tiden. RoN inneholder også en rekke standard øvingsoppdrag, og det er tydelig at Big Huge Games har hatt som mål å gjøre spillet så tilgjengelig som mulig. Det er alltid massevis av ting å huske på, spesielt når du er i krig, så da kommer det godt med at du selv kan stille inn hastigheten på spillet. Det å sette ned hastigheten fra "normal" til "slow" kan godt vise seg å redde skinnet ditt i en vanskelig situasjon.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden