Anmeldelse

RoadKill

I RoadKills dystre fremtidsvisjon har sivilisasjonen sluppet taket, og en postapokalyptisk verden kontrolleres av hensysnløse gjenger. Ved hjelp av ombygde biler herjer de gatene i det som en gang var livlige byer.

Side 1
Side 2
Side 3

Velkommen til Blister Canyon
Som i GTA-serien foregår handlingen i RoadKill i byområder der du til en hver tid kan kjøre hvor du vil. Dette gir deg en viss frihet i forhold til hvordan du vil løse mange av oppdragene, og det gjør dermed at det ikke blir så veldig kjedelig å spille dem om og om igjen. Dessverre har ikke utviklerne helt klart å utnytte seg av mulighetene i disse spennende bylandskapene. Ofte tvinger spillet deg til å ta en spesiell rute, eller så er det slik at deler av oppdragene bare består i å kjøre fra et punkt til et annet (og da tar du den raskeste veien, hver gang).

Oppdragene er for så vidt varierte nok. Naturligvis inneholder spillet en rekke oppdrag som kun involverer å kjøre til et punkt, skyte noe eller noen, og så stikke av. Det er også en rekke oppdrag hvor du må forfølge biler, og noen ganger slipper disse ut ting som du må plukke opp, helst innen en tidsfrist. Av og til bytter du plass med partneren din og manøvrerer maskingeværet mens han kjører. Spillets oppdrag er alle actionfylte, hektiske og rimelig morsomme. Mange av dem er dessverre også litt vanskelige, spesielt hvis du ikke har riktig kjøretøy eller oppgraderinger.

I RoadKill sin postapokalyptiske fremtidsvisjon er det fullstendig lovløse tilstander over alt. Uansett hvor du kjører vil du være vitne til biler og folk som kjemper mot hverandre. Hvis du hadde vært en vanlig sivil person, så hadde det å dra til butikken for å kjøpe brød og melk vært livsfarlig, og du hadde antakelig ikke overlevd mer enn noen uker i en av disse byene. Det er (kanskje akkurat derfor) en stor mangel på sivil aktivitet i gatene. Riktignok labber folk rundt på fortauene, men det er omtrent også det eneste.

Hva gjør dette med spillmiljøet, og til slutt, med gameplayet? Jo, det fører til at byene i RoadKill føles mye mer som krigssoner enn reelle byer der mennesker kan leve. Det finnes regler, og politiet kommer etter deg hvis du gjør for mye galt på kort tid, men stort sett gir spillet inntrykk av fullstendig anarki. Det er i seg selv ikke et problem, men om du tenker på GTA-serien, så bygger den opp bymiljøer som er litt troverdige, og hvor det finnes klare regler for hvordan folk kan oppføre seg. Det er nettopp det faktum som gjør det så gøy å bryte disse reglene. I GTA-serien er det du som representerer elementet av kaos og anarki. I RoadKill er det kaos over alt, og du er ikke spesiell i det hele tatt.

Dette er litt leit, og situasjonen blir ytterligere forverret av at politijaktene egentlig ikke er så veldig engasjerende. I GTA-serien er det noe av det gøyeste å prøve å rømme fra politiet. Slik er det ikke her. Hvis du ikke føler for å utføre historieoppdrag kan du melde deg på gateløp, leke budbil eller ta oppdrag hvor du må forsvare deg mot horder av selvmordsbombere. Disse er fine distraksjoner, men ikke så mye mer. Det å finne de hemmelige pakkene som låser opp nye våpen og biler kan også være artig, men bare hvis du er glad i utforsking.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden