Anmeldelse

Torchlight

Djevelsk moro

Torchlight byr på en velkjent action-rollespillformel i høykonsentrert form.

1: First page
2: New page

Du har alltid rikelig med muligheter til å gjøre begge deler. Skulle du gå lei av de vanlige grottene, kan du besøke mindre, mer utfordrende grotter ved å snakke med folk i byen Torchlight. Byen fungerer som basen din, hvor du kan kjøpe nye forsyninger og selge det du ikke har bruk for, i tillegg til å få nye oppdrag og tips.

Men hva hvis du er midt i grotta og må selge noe for å få plass til mer bytte i ryggsekken? Det er her kjæledyret ditt kommer inn. Du følges alltid av en trofast håndlanger i form av en hund eller en katt, som kan hjelpe deg i kamp og bære bytte for deg. Og når du er overlesset med bytte, kan du sende pusen (eller bisken) til byen på egenhånd for å selge det for deg.

Ting blir fort kaotiske når du slåss. Og det gjør du nesten hele tiden.

Valuta for pengene

I tillegg kan du utstyre dyret med opptil to ringer og en amulett, som gjør det bedre skikket til å hjelpe deg i striden. Dessuten kan det også lære seg magi, slik at det eksempelvis kan lege skadene dine og mane fram monstre som slåss for deg.

I tillegg til dette er det mange andre muligheter å utforske, uten at jeg skal bruke tid på å liste opp alt. Poenget er uansett at Torchlight strekker seg langt for å skrelle seg inn til kjernen av hva som gjør slike action-rollespill morsomme, og underholde deg konstant.

Når det er sagt har dette også noen negative konsekvenser. Siden man hele tiden utforsker samme grotte og aldri forlater byen man starter i, blir det veldig tydelig at historien i spillet bare er der som påskudd for å drive deg videre. Alle oppdragene du får går ut på å finne noe i grotta eller å drepe et bestemt monster, og hvis du trøtner på monsterslakting er det ingenting annet som kan drive deg videre.

Men så er også det hele poenget. Syklusen hvor du utforsker grotta, dreper monstre, skaffer bytte og returnerer for å fullføre oppdrag og skaffe forsyninger, er i høyeste grad vanedannende. En ting som kunne vært med på å skape variasjon, er muligheten til å spille med venner. Denne muligheten er dessverre ikke til stede.

Livet er ikke bare krig, man har alltids tid til å fiske litt.

Konklusjon

Torchlight kan muligens kritiseres for å sikte for lavt. Action-rollespillsjangeren er etterhvert blitt velpløyd mark, med mange gode spill å velge mellom. Likevel er det få som kommer så nære selve kjernen av konseptet som Torchlight gjør.

Selv om ingenting i spillet føles nytt (enkelte elementer kommer farlig nære plagiat av Diablo II, for eksempel), gjør det ikke så mye – fordi det er så tydelig at utviklerne har tenkt nøye gjennom hva som skal til for at opplevelsen blir så morsom og problemfri som mulig.

Hva så om konseptet i bunn og grunn er det samme som vi så i Diablo i 1996? Torchlight er bygget for å gi deg valgfrihet innenfor den strenge strukturen spillet har. Jakten på større bytte og fetere utrustning er blitt brutt ned til sine minste bestanddeler, og kombinert på en måte som forsterker opplevelsen.

Noen vil sikkert gremme seg over fraværet av en flerspillermodus, men likevel: Torchlight er mer enn intenst nok når man spiller alene. Blodtørstige eventyrere gjør klokt i å oppsøke lyset fra fakkelen i høst.

Les også
Anmeldelse: Torchlight

Torchlight kan foreløpig kun kjøpes på nett, for eksempel direkte fra utviklerne, eller fra Steam og GamersGate. Prisen ligger på rundt 16 euro eller 20 amerikanske dollar.

1: First page
2: New page

Siste fra forsiden