Anmeldelse

Torchlight

Fra Diablo-skaperne

Utallige skatter venter deg i Torchlights gruver.

Du er helten som ankommer en forsvarsløs landsby. Livet her trues av en overveldende ondskap som befinner seg langt under jorda et sted, og det er din oppgave og reise ned dit og løse problemet. Tusenvis av edderkopper, udøde og demoner står mellom deg og målet ditt, og etterhvert som disse tas av dage blir du selv sterkere, og tilegner deg nye ferdigheter og utstyr. Høres dette kjent ut? Da er du ikke alene.

Torchlight er et action-fokusert rollespill fra skaperne av Diablo og Fate. Mangelen på inspirasjon er slående, men det er allikevel umulig å ikke la seg fengsle av spillet sine finpussede mekanikk og jakten på nytt og fetere utstyr.

Det enkle er ofte det beste

Spillet er til å begynne med ganske så enkelt. Du styrer karakteren din med musepekeren og kan tildele diverse ferdigheter og magiske formler til tallrekken på tastaturet. Foruten dette er det viktig å organisere inventaret ditt og vurdere hvilket utstyr som utfyller karakteren din best. Dersom du har erfaring med sjangeren anbefales det absolutt at du begynner på de høyere vanskelighetsgradene hvor både strategi og raske reflekser er vesentlig for å overleve.

Torchlight ble til på under et år, og utviklerne har valgt å fokusere på de grunnleggende elementene i sjangeren. Du har kun tre karaktrer å velge mellom og disse følger de klassiske stereotypene, krigeren, skytteren og magikeren. Til tross for at disse deler noen av de samme ferdighetene så har de hvert sitt særpreg, og det det finnes flere måter å utvikle karakteren din på.

Dypt under jorda

Omgivelsene du utforsker er også tildels begrenset med kun et fåtall unike miljøer. Torchlight byr på mange grotter og katakomber, men du vil også oppdage mer fargerike og interessante områder. Det er nesten et preg av «Reisen til Jordens Indre» som Jules Verne skrev om i forrige århundre.

Foruten å grave dypere i spillets hoveddel kan du også fordype deg i alternative fangehull som du får tilgang til underveis, enten via sideoppdrag eller gjennom magiske skriftruller som du kan kjøpe. Monstrene du møter her er tøffere enn ellers, og du har ikke mulighet til å reise hjem til enhver tid slik som ellers. Men ytterligere utfordringer gir også større utbytte, og det kan være vel verdt å utforske disse områdene for å utvikle karakteren din og samle verdifulle skatter.

Hvert nivå i spillet består av et tilfeldig utvalg av rom og korridorer, men man sitter dessverre ofte igjen med følelsen av deja-vu når de samme oppsettene repeteres. Det samme gjelder oppdragene du blir tildelt som alltid gjelder å enten finne eller drepe noe.

Behagelig spillbarhet

Heldigvis overskygges det snevre innholdet av spillets fremragende funksjonalitet. Alt vil ikke være åpenbart fra første stund, men etterhvert som du lærer å ta i bruk nye muligheter får spillet en flyt som overgår sine forgjengere.

Kjæledyret som du velger i begynnelsen har for eksempel mange måter å assistere deg på foruten å slåss. Den kan lære seg magiske formler, eller midlertidig forvandles til et monster ved å spise fisk du fanger underveis. Men dens største nytte er som vandrende koffert. Du kan lesse over uønsket utstyr på dyret og den kan til og med selge dette for deg i byen mens du fortsetter på reisen uten opphold. Kjeledyret er i alt et supert eksempel på hvordan spillet tilrettelegger seg dine behov. Den kan aldri bli alvorlig skadet så du trenger heller aldri å bekymre deg for dyrets velvære, det er kun en fryd å ha den ved din side.

Innbyggerne i byen kan også by på et stort assortement av nyttige tjenester, men det finnes også noe for dem som liker å prøve seg i sjansespill. Du kan kjøpe dyre gjenstander med skjulte egenskaper (og håpe på at det faktisk er verdt pengene!), eller fortrylle en av dine egne eiendeler. Ulempen ved det sistnevnte er at du risikerer at trolldommen slår feil og i verstefall blir gjenstanden din ubrukelig.

Et nytt ansikt

Diablo-spillene har en helt bestemt, og svært dyster stemning. Du ferdes i bekmørke klostre, bekjemper makabre monstre og ender til slutt opp med et møte med djevelen selv. Musikken som den gang passet perfekt, føles dermed litt utilpass i Torchlight som ellers har en lystigere tone. Omgivelsene virker gjestmilde i forhold og karakterene har et tegneserieaktig preg ikke helt ulikt Warcraft-spillene.

Men grafikken er tatt kløktig i bruk og spillet fungerer utmerket fra et teknisk standpunkt. Ettersom presentasjonen satser på et karakteristisk særpreg fremfor høye polygontall stopper spillet sjeldent opp, selv på eldre maskinvare. Ladetidene er litt lange, men forekommer heldigvis kun mellom hvert nivå og når du tar turen innom byen.

Konklusjon

Utviklerne bak Torchlight vet nøyaktig hva vi som spillere er ute etter. Vi ønsker å belønnes, og måten de håndterer dette på er nærmest et kunststykke. Til syvende og sist er Torchlight en skattejakt og spillet har en fantastisk progresjon. Det er enkelt å sette seg inn i, og nesten umulig å legge fra seg. Når du til slutt også nærmer deg slutten føler du at figuren din virkelig har utviklet seg til en mektig kriger og at du er i stand til å møte enhver fiende som måtte utfordre deg.

Med en prislapp på litt over hundre kroner er det vanskelig å finne et spill som gir deg større utbytte for pengene. Kampanjen varer vel over tolv timer og etter dette får du tilgang til et nytt fangehull som kan utforskes i det uendelige. Dersom du er sugen på et vanedannende rollespill er Torchlight definitivt verdt å utforske. Det er desverre ingen mulighet for å spille samme med andre, men utviklerne har planer om å lansere et massivt onlinespill i samme stil. Dersom innholdet byr på mer variasjon og fokus på historie skal man ikke se bort ifra at dette kan bli en stor suksess i fremtiden.

Torchlight er tilgjengelig på spillet hjemmeside, Steam og en rekke andre digitale distributører.

Siste fra forsiden