En lite innblikk i en lovende økologisk thriller under vann
Life Below er et norskutviklet bybyggespill fra Megapop. Spillet er satt under havet på et dødt korallrev. I disse tider er det dessverre et mer enn aktuelt tema.
Du spiller vann-feen Thelassa som har fått en forfremmelse av selveste jordgudinnen Gaia til å revitalisere ditt eget korallrev. Introen gjør det ganske klart hvem som har skylda for at det er behov for denne gjenbyggingen:
Oss. Det er vi som har skylda.
Bybygging
Mine sedvanlige klager over at litt for mange bybyggespill er laget over lesten «generisk vest-europa ca århundre 1000-1400», med det absolutt helt makne teknologi-treet basert på stein, pinner, jern, jordbruk, hønsehold, gruvedrift, murverk til det kjedsommelige er det ikke spor av.
Produksjonbygningene dine er et bredt spenn koraller og østers. Det er en ganske stor variasjon i ressurser. Det du har å rutte med varierer fra håndfaste byggematerialer og valuta som perler og korallmasse til energi til bygningene og mer esoteriske ressurser som forskningspoeng og magien som holder dine arbeidere, andre vannfeer, i gang.
Teknologitreet låser opp nye koraller med nye egenskaper og andre hakk i progresjonen.
Dette krever bittelitt mer tankevirksomhet enn historisk logiske produksjonslinjer og teknologitrær. Du må huske hvordan algekorallen ser ut. Dette går over veldig fort.
Balanse
Noe av utfordringen er økologisk balanse i et hav fullt av trusler. Ikke bare må du fylle revet med levende liv og øke biodiversiteten ved å tilkalle deg fisk og annen fauna med agn samt gi dem husvære og mat. Men livet på revet har andre forutsetninger for å kunne blomstre og overleve.
Noen av tingene vi har skylda for kommer hardt tilbake for å ødelegge for deg: Bare i den veldig korte demoen må vi håndtere dødelige temperaturendringer og sur PH. Den plutselige temperaturendringen, som er din introduksjon til revets eksistensielle trusler, føles akutt og som en ekte krise.
Det underliggende problemet med koralldød, og utfordringene med biodiversitet, PH og temperatur er ubehagelig nær reelle forhold. Noen har åpenbart snakka med fagfolk på marinbiologi.
Estetikk
Spillet er pent. Det hjelper at vår kjære moder jord står god modell med både koraller og anemoner. Det gløder av biologisk lys. Du bygger under skyggen av en hval som passerer over deg. Revet ser kaotisk og levende ut etter hvert som du fyller det opp.
Du som liker å lage elegante menneskelige byer og systemer med ting på rett linje bør nok gå et annet sted.
Musikken
Jeg irriterer meg over musikken i spillet. Den er veldig tydelig at det skal føles litt magisk og flytende, men det kommer litt feil ut. Det er noe xylofon-aktig plinging som føles distraherende til tider. Lydlandskapet er ellers organisk. Har det blitt tatt opp under vann mon tro?
Mer sofistikerte mekanismer
Demoen er som sagt veldig kort og har derfor bare introduksjonen til de grunnleggende spillmekanismene i kampanjemodusen. Lekekassa er lukket i demoen.
Du er begrenset geografisk og det hele er over på under en time. Mindre om du blir litt utålmodig og skrur opp hastigheten. Det blir litt grunt, så denne sniktitten får ikke noe veldig grundig blikk på veien videre.
Men i menyer skimtes mer sofistikert styring av by, ressurser og innbyggere etter hvert. Samt mange mange mange flere arter, antagelig med flere og mer sofistikerte behov.
I kampanjen begynner en historie, skrevet av Rhianna Pratchett, med noe lun humor og vittig karakter. Jeg må innrømme jeg ikke er så veldig glad i forsøksvis artige personligheter i denne sjangeren spill. Det er muligens en personlig preferanse.
Fortsettelse
Det ligger et interessant spill her med større verktøykasse enn det kanskje ser ut i starten. Det er gøy når norske studioer får til noe annerledes, og jeg håper at det videre i spillet er flere verktøy og dypere mekanismer å leke med til å holde interessen oppe, som det er hintet til. Det står igjen å se.
