I slutten av mai kom en ny serie til Pokémon Scarlet & Violet ved navn «Destined Rivals», og flere av pakkene er allerede utsolgt i norske butikker.
Gamer.no har tidligere omtalt den hyperpopulære telefonappen Pokémon TCG Pocket, som har sørget for enda mer penger inn til The Pokemon Company, men denne gangen går vi enda mer «old school» og ser på de faktiske, fysiske Pokémon-kortene som fortsatt holder koken drøye 25 år senere.
Siden slutten av 90-tallet har Pokémons samlekort skapt magiske øyeblikk og frustrasjon i skjønn forening, og vi er nå oppe i over 120 forskjellige serier med ulike digitale monstre i pappform.
Som en gammel entuasiast som for lengst har falt av samlemanien, er det en viss spenning knyttet til den siste versjonen av en lang rekke med vellykkede forsøk på å skape nye samlere etter hvert som tidligere generasjoner vokser opp.
Klarer den japanske kjempen å vekke entuasiasmen for nye «glinsekort» og kule tegninger, eller har toget gått for denne karen?
Tid for pakkeåpning
For å ta det praktiske først. Dette er ikke en anmeldelse av den nye kortserien ment for hardbarka TCG-spillere, men en variant av det de unge i dag kaller «unboxing», eller en pakkeåpning på godt norsk.
Til eksperimentet har vi syv såkalte «Booster Packs». Dette er de vanlige pakkene du betalte 40 kroner for i lekebutikken eller Narvesen hvis du som meg vokste opp på 90- og tidlig 2000-tallet.
De koster ikke 40 kroner lenger, men ellers er konseptet og opplevelsen relativt lik som den gang.
Jeg har tatt en kikk på den nye serien på forhånd, og det er en rekke fantastiske illustrasjoner i Destined Rivals, så håpet er selvfølgelig at vi klarer å komme over noen av disse.
I tillegg til de vanlige pakkene, ser vi også på en «Build & Battle»-pakke, som inneholder predefinerte samlekort som gjør at du kan spille kortspillet ut av esken. Ja, det er faktisk et spill.
Disse pakkene inneholder også fire vanlige kortpakker, så noe spenning kan de også skape, men ellers er dette lite å rapportere om.
Åpningskortene
Det er en stor lettelse å kunne meddele at kortene fortsatt har den lukten. Du vet hva jeg mener. Det lukter håp, soft-is og spenning, en slags industriell sukkerspinn for impulssvake gutter og jenter i alle aldre.
For en som har sterkest tilknytning til de første generasjonene med digitale monstre, så må jeg innrømme at det var disse som skapte mest glede å oppdage også nå.
Lærde ville nok helst sett at nakkehårene mine skal stige av første «glins», Team Rocket's Flaaffy. Selv er mitt personlige høydepunkt fra første pakke Arcanine. Det er aldri feil å få den tøffeste ildhunden i en pakke, og jeg blir rett og slett mer entusiastisk for de tidlige generasjonene. Ellers var det andre gamle kjenninger i form av Misty's Lapras, Primape og Pichu, den dårligste figuren i Smash Bros. Melee. Fight me.
Andre pakke hadde flere godbiter. Hele tre spesielle kort (varianter av glins i gamledager), og blant dem en vanvittig tøff Typhlosion.
Plutselig gikk minnene tilbake til skolegården og de heldige få som hadde fått en Charizard, uvitne om hvilke verdier slike kort kunne gitt dem i dag. Ok, dette var ganske gøy.
Tredje pakke får meg ned på jorda igjen, med en viss ildsnegle som et tiltenkt høydepunkt i pakken. Flere Magikarps og mange, for meg, litt kjedelige og ukjente monstre. Ingenting ellers å skrive hjem om derfra.
Bare eeeen pakke til
I løpet av de neste pakkene kommer kjente og ukjente Pokémon på rekke og rad. Noen fantastiske illustrasjoner og noen kjedelige.
Blant høydepunktene fra de siste pakkene var en fantastisk kul Blaziken, fra generasjonen som akkurat nådde undertegnede før det ble for mange figurer å holde styr på.
Det samme går for Electivire EX, et heldekkende illustrert kort som får hedersplass i rammen. Den legendariske fuglen Zapdos, eller mer spesifikt Team Rocket's Zapdos får siste plass på glasstronen.
Ikke alt var voldsomt spennende, skal sies. Med en så stor spredning av typer og generasjoner i én serie, så skal du være særdeles interessert, og oppdatert, for å bli like ivrig av alle kortene du kommer over.
Med tanke på alle de utrolige illustrasjonene som er å finne i denne serien, var det med en viss skuffelse at jeg måtte erkjenne at jeg kanskje ikke endte opp med de mest sjeldne og ettertraktede kortene. Selv etter rundt ti pakker på rappen.
Jeg var på vei til å avslutte pakkeåpningen med en blandet følelse. Ja, det skapte utvilsomt en følelse av spenning og nostalgi å åpne kortpakkene igjen. Men det var også en påminnelse om hvorfor dette var så vanvittig avhengighetsskapende da jeg var yngre – den følelsen du får av å bare måtte ha et visst kort. Og skuffelsen når du ikke får det.
Men så...
Nesten som ved en slags guddommelig inngripen så var det én pakke som jeg ikke hadde oppdaget, som lå igjen i esken og hvisket navnet mitt. Kunne denne inneholde et av de kortene?
Svaret er... nesten.
Selv om det ikke ble et «Topp 10»-kort fra serien (i hvert fall ikke hvis vi skal tro ekspertene på internett), så ble det til slutt én av de kuleste heldekkende illustrasjonene – attpåtil med røtter tilbake til første generasjon.
Et såkalt «Trainer»-kort med ingen ringere enn Team Rocket's Giovanni. Sjefen sjøl. Bare se på dette vakre verket.
Ifølge TCGPlayer.com kan et slikt kort i tilstanden «Near Mint Holofoil» gå for rundt 70 amerikanske dollar, eller respektable 700 norske kroner.
Det skal sies at det er jevnt over lite verdi å hente fra kortserier som finnes i butikk i dag, og hvis du begir deg ut på et nytt samleeventyr burde det skje fordi du har en interesse av å eie og bruke kortene selv.
Så for å oppsummere: Destined Rivals byr på både gamle og nye Pokémon og har noen illustrasjoner som er vanvittig vakre.
Hvordan de er å spille med vil ikke denne saken gå inn på, men det er akkurat nok her til å glede en gammel kortsamler, og det er sannsynligvis mye glede her for tilhengere av de nyere generasjonene. Glinsekort i dag er mer komplisert enn da de første seriene ble sluppet. Nå kan du få glinsende mønstre både på innsiden og utsiden av illustrasjonene, på teksten og med eget mønster.
Men du vil mest sannsynlig jakte kort som ligner på Team Rocket's Giovanni – heldekkende illustrasjoner som i tillegg er beintøffe å se på.
Samlekort er fortsatt gøy, selv om du må bla gjennom mye ræl for å komme til høydepunkene.
