I vår første omtale av de nye Lego Pokemon-settene så skrøt jeg av den overkommelige jobben det var å sette sammen en særdeles flott Lego-Eevee. Det var rett og slett en fryd å ta for seg et vaskeekte håndverksprosjekt uten skjermer eller andre distraheringer. Og det tok ikke så lang tid.
Nå er turen kommet til storebroren i Legos Pokémon-kolleksjon, nemlig den betydelig større Pikachu, med lynbolter, rampe, Pokéball og hva mer.
Med sine 2050 brikker er den gule musa et betydelig større prosjekt enn nevnte Eevee, som var unnagjort etter den 587. brikken ble festet.
Prislappen har også vokst. Der hvor Eevee koster godt under tusenlappen (849 kroner for å være nøyaktig), må du ut med 2 700 kroner for denne pakken, som naturligvis da også gir deg betydelig større utfordringer med å finne hylleplass.
Dette er en sværing.
Større og vanskeligere
Jeg var optimistisk før jeg startet på denne – jeg hadde jo tross alt bygget Eevee uten de store problemene, så hvor vanskelig kunne det være? Ganske mye vanskeligere, skulle det vise seg.
Med over 2000 brikker så er det kanskje ikke unaturlig at det går skeis her og der, og det skal sies at det stort sett tikket framover i et godt tempo. Mye takket være særdeles gode instruksjoner i det medfølgende heftet – også dette med sjarmerende Pokédex-informasjon som frir til nostalgikere som meg selv.
Legos Pikachu-sett består av selve figuren, en plattform, en rompepinne, noen lyneffekter og en Lego-Pokéball. Ganske standard greier innenfor verden av Pokémon.
Hele pakka er fordelt i 17 poser, og hver pose kunne ta alt fra 15 minutter til en time å få unna (det skal sies at gradvis trøttere øyne ikke hjalp på stoppeklokka).
Big Pikachu
Det første du blir ferdig med, hvis du følger de 300+ instruksjonssidene, er selve Pikachu. Noen mennesker på internett har hengt seg opp i enkelte aspekter ved utseende til Lego Pikachu, men personlig så har jeg ikke noe imot det jeg stirrer på etter flerfoldige timer med bygging.
Dette er Legos Pikachu, og da er jeg mye større fan av at den føles riktig i et Lego-univers, noe den absolutt gjør. Det at alt her er brikker uten et eneste klistremerke er jeg også særdeles fornøyd med.
Konteksten til denne Pikachuen er jo at den hopper ut av en Pokéball, derav pinnen i rompa, og ser «opp» i rommet, så dette vil påvirke perspektivet dersom man ser på den fra øyenivå. Ideelt sett burde den nok plasseres lenger ned på en hylla, men da kommer vi til det som skulle bli min største utfordring med akkurat dettet settet: robustheten.
Bevegelse: It's very effective
Det var nemlig ikke byggingen isolert sett som var min store utfordring med dette settet. Ja, en brikke ble glemt her og der, men enten så fikk jeg puttet den inn i etterkant, eller så gikk det greit likevel. Nei, det som skulle vise seg å være Pikachus svakhet var bevegelse, og spesifikt armene.
I motsetning til Eevee så er hodet til Pikachu fastlåst, noe som kanskje er greit sett i ettertid. Armene kan beveges, men jeg vet ikke hvor mange ganger jeg kom borti dem og forårsaket en ufrivillig amputasjon med påfølgende banning og leting etter små brikker som kanskje hadde falt av.
I det store og hele er ikke dette et problem. De som bruker flere tusen kroner på unike klosser som dette kommer ikke, håper jeg, til å bruke det som en actionfigur. Men det er absolutt noe å være klar over når man befinner seg på byggeplassen.
Halen kan også beveges, stort sett uten noen ufrivillige amputasjoner, noe jeg synes var en fin detalj. Og apropos halen, du kan velge om du vil ha «guttehale» eller «jentehale». Jeg valgte guttehalen, selvfølgelig. Men valgfrihet er aldri feil.
Pokémon-ballen var et morsomt og relativt enkelt sideoppdrag i byggingen, og når du «bare» har igjen plattformen så føles det kanskje som at prosjektet er mindre enn man hadde tenkt. Feil. Plattformen, kul som den er, var kanskje den biten jeg undervurderte mest da jeg prøvde meg som profesjonell Lego-bygger for en (flere*) kveld (er*).
Konklusjon
Etter å ha prøvd meg på to av tre Lego-byggesett fra Pokémon-samarbeidet så må jeg si at det har vært en fornøyelse så langt. Der hvor Eevee var relativt rett fram og endte i en bevegelig, nokså robust og ukomplisert, er Pikachu-settet flere hakk opp i størrelse, tidsbruk og kompleksitet.
Det er delte meninger om designvalgene bak Pikachu, noe som kanskje er uunngåelig med tanke på at det er maskoten til kanskje verdens største underholdningsmerkevare, men personlig så liker jeg den svært godt. Det er en veldig levende positur med mange fine detaljer, og et sett som vil skille seg ut på enhver hylle. Det største problemet er kanskje hylleplass, da plattformen gjør at dine vanlige Billy-hyller og lignende rett og slett ikke har plass.
Heldigvis kan du ta av selve figuren, noe jeg er fristet til å gjøre for å få en slags symmetri ved siden av Eevee.
Prisen kan nok være en deal-breaker for noen, men for dem som ikke ser på det som en hindring så er Legos «Pikachu og Pokéball» (offisielt navn) noe som garantert vil skinne på utstilling sammen med andre leketøy som egentlig ikke kan eller skal lekes med.
Hold hendene og småbarna unna og la øynene nyte denne, eller lev med konsekvensene.
Andre del av vår Lego Pokémon-test kvitteres ut, og jeg kjenner på en slags æresfrykt over å begi meg ut på monstrene som gjenstår: De 6838 brikkene som skal resultere i Venusaur, Charizard og Blastoise. Men samtidig gleder jeg meg.
Legos designere har åpenbart lagt sjela si i disse settene, og det har hektet meg på en måte jeg ikke trodde var mulig før jeg satte i gang.
Jeg fikk tak i settene snaue to dager før lanseringen, og dermed var det i praksis umulig å komme seg gjennom alle settene før lansering. Nå er to unnagjort, men det tredje, og største, skal påbegynnes nå. Det vil naturlig nok gå litt tid før siste omtale, men som vi vet er det ingen som blir Pokémon-mester over natten.
Fortellerstemme: Fortsettelse følger.
