Anmeldelse Sonic Origins
En halvhjertet hyllest
De fire første Sonic-spillene byr på mye glede og tonnevis av frustrasjon, også i dette splitter nye formatet.
De fire første Sonic-spillene byr på mye glede og tonnevis av frustrasjon, også i dette splitter nye formatet.
The Quarry er lettfattelig og underholdende slasher-moro.
Shredder's Revenge er fantastisk moro så lenge det varer.
Sniper Elite 5 er som andre verdenskrigs svar på Hitman – helt uten personlighet eller finpuss.
Eit artig lite eventyr med stor underhaldningsverdi.
Eit behageleg avbrekk frå dagens mas og jag.
Trek to Yomi er visuelt slående, men ikke stort mer.
Knuste TV-skjermer og sanseløs fekting er tilbake.
Noen ganger trengs det ikke mer enn litt gøyal smadring.
Lego Star Wars byr på hele ni Star Wars-filmer å spille gjennom, men er det verdt tiden det tar?
Den andre Sonic-filmen er noe så sjeldent som en kramgod spillfilm.
Overgangen til tre dimensjoner har gjort Kirby veldig godt.
Er det meir å hente frå Borderlands-formelen no?
På sitt beste er Weird West utrolig moro.
Tunic er et skikkelig kosespill som blander det beste fra todimensjonale Zelda-spill og litt Dark Souls.
GhostWire: Tokyo er et friskt og usedvanlig stilfullt pust.
Chocobo GP er eit solid spel, men kunne ha vore så mykje meir.
Heldigvis er dette Final Fantasy-sidespranget ganske gøy å spille, særlig med andre.
Conan Chop Chop byr på lettbeint underhaldning, men er det nok i lengda?