Anmeldelse

Bomberman Land Touch! 2

Sprengstoffeksperten Bomberman begynner å få noen år på baken, men er fortsatt i fin form, og sier ikke nei takk til en god fest når anledningen byr seg. Det kan jeg bekrefte etter å ha kost meg igjennom Bomberman Land Touch! 2, som er en flott samling av minispill blandet med enkle rollespillelementer. Spillet er langt fra noen revolusjon, men byr på nok godt til å kunne konkurrere med selveste Mario Party. Det Bomberman riktignok mangler i sjarm og utstråling, oppveier han med ren dynamitt.

Imellom minispillene er Bomberman rollespillhelt.
Imellom minispillene er Bomberman rollespillhelt.

Enslig vorspiel

Festspill oppleves som regel best sammen med venner, og Bomberman Land Touch! 2 er intet unntak. Med over førti elleville minispill hvor du konkurrerer mot opp til tre venner i trådløst nettverk, sier det seg selv at dette er en flerspilleraffære. En finpusset utgave av det originale Bomberman-spillet er også med, og kan oppleves av hele åtte spillere samtidig. For å komme i gang med dette, trengs ikke mer enn ett spill.

Men før du kan be venner og bekjente på spillfest, må du ut på eventyr. De godt over førti minispillene er nemlig ikke tilgjengelig før du har låst dem opp i spillets historiedel. Her drar Bomberman på besøk til en sydhavsøy hvor det nylig har dukket opp en gigantisk fornøyelsespark fylt til randen av forskjellige attraksjoner, også kjent som minispill. Attraksjonene er godt spredt, og for å kunne spille alle, trenger du tilgang på samtlige av øyas områder. Det får du ganske enkelt ved å samle billettgjenstander som deles ut når du slår maskinens rekorder i de forskjellige minispillene. Konseptet er såre enkelt, men før du vet ordet av det er du hekta, og sikler vilt etter neste attraksjon.

Når du leter etter neste attraksjon, fungerer Bomberman Land Touch! 2 som et noe enkelt, todimensjonalt rollespill. Du kontrollerer Bomberman med stylus-pennen, undersøker alle mistenkelige gjenstander, og snakker med alle figurene du møter. Etter hvert som du blir kjent med de andre figurene, vil du jevnlig motta e-post fra dem, nesten som i Animal Crossing. Noen av dem bruker e-posten til å skryte av sine egne ferdigheter, mens andre hjelper deg videre når du sitter fast. Mot slutten er det lett å få følelsen av å drukne i all posten, men noen krise er det likevel ikke, da hver post ikke er stort lengre enn et par linjer.

Sliten krabat, sær omgangskrets

Festlighetene finner sted i en fargerik fornøyelsespark.
Festlighetene finner sted i en fargerik fornøyelsespark.

Flere av gjøremålene i historiedelen er frivillige, men den som vil låse opp alt av minispill, bør ikke sluntre unna. Ulempen med å bite over det hele, er at det blir uhorvelig mye løping frem og tilbake mellom de samme områdene. Du kan for eksempel bli bedt om å finne ut av hva som foregår i toppen av et fyrtårn på stranda, og når du kommer dit, er tårnet tomt. Deretter mottar du gjerne en e-post fra en figur som befinner seg på andre siden av øya. Du bykser i vei mot denne figuren i håp om å kunne låse opp et nytt minispill, men når du kommer frem, blir du fortalt at attraksjonen ikke er klar enda, og at du må dra tilbake til personen som i utgangspunktet ba deg besøke fyrtårnet på stranda. Slikt er frustrerende.

Det hadde vært en stygg løgn å påstå at figurene i Bomberman-spillene har noe som helst å stille opp med mot sjarmen vi finner hos Mario og vennene hans. Gul kjempe, grønn bokorm og blått barn klarer rett og slett ikke å engasjere. Tankene faller mot Donkey Kong, Peach og Yoshi. Å løpe ærend for de kalde skikkelsene du finner i Bombermans omgangskrets blir bare kjedelig. Du vil spille minispill og sprenge motstanderne hundre meter opp i lufta, ikke trippe frem og tilbake mellom teite figurer som ikke har noe å gjøre i en tittel som nærmer seg innpå rollespillsjangeren.

Heldigvis er det ikke merkelig e-post, slitsomme ærender og sære figurer Bomberman Land Touch! 2 egentlig handler om.

Eksplosiv underholdning

Som nevnt tidligere, må minispillene låses opp i historiedelen før du og vennene kan gyve løs mot hverandre. Jeg ser det ikke som noe problem at man må gjøre seg fortjent til flerspilleropplevelsen; tvert imot, det er heller en fordel å være forberedt på det man har i vente. Minispillene er nemlig ikke like enkelt oppbygd som de vi finner i Nintendos superdynamiske WarioWare, og krever ofte mer enn et halvt sekunds overblikk før du skjønner hva du må gjøre for å komme seirende ut av konkurransen.. Målet er som regel å sprenge motstanderne i lufta, men fremgangsmåten varierer mye.

Den oppdaterte utgaven av det originale Bomberman-spillet kan nytes av opp til åtte deltakere.
Den oppdaterte utgaven av det originale Bomberman-spillet kan nytes av opp til åtte deltakere.

I ett av minispillene lenkes Bomberman fast til en tredemølle som ruller nedover en bratt skråning i rasende fart. Oppgaven din er å hoppe over alle bombene som ligger i veien, og komme trygt frem til mål så raskt som mulig. I et annet minispill kaster du og motstanderne bomber mellom hverandre, helt til én av dere blir offer for den uunngåelige eksplosjonen. Begge skjermene brukes aktivt i de fleste av minispillene, uten at det blir uoversiktlig. Andre attraksjoner som fungerer godt - spesielt når du spiller mot menneskelige motstandere - er en balanselek og et cowboy-inspirert minispill hvor dere skyter på flygende bomber ved hjelp av revolvere. Den som ikke er rask og treffsikker, får bombene i hodet.

Jeg vil ikke påstå at spillet er særlig nyskapende, men sammenlignet med andre titler i sjangeren, er det mer trøkk i Bombermans minispill. De foregår ofte i høyt tempo, og taperen blir som regel sprengt ut av bildet i rasende fart. Det hele bærer preg av ellevill tegneseriehumor, og fungerer overraskende bra, til tross for at figurene i spillet har mye å gå på når det gjelder sjarm og utstråling. Sprengstoff spiller en stor rolle i minispillene, og lekene er absolutt dødelige på papiret. Bomberman lever dog i et fantasiland hvor ingen av deltakerne får så mye som en skramme, selv om de blir utsatt for den ene eksplosjonen etter den andre. Bomberman Land Touch! 2 er kjapp underholdning alle kan være med på, uansett alder.

Begrenset nettspill

Når du spiller mot venner på lokalt nettverk, kan dere gyve løs mot hverandre i de førti minispillene som låses opp i historiedelen, eller dere kan sprenge hverandre til fillebiter i den oppdaterte utgaven av det første Bomberman-spillet. Denne kommer med tjue forskjellige brett, og haugevis av spillmodi hvor opp til åtte spillere kan delta.

Ingen kan beskylde Bomberman for å være av den pysete typen.
Ingen kan beskylde Bomberman for å være av den pysete typen.

Bomberman Land Touch! 2 kan også spilles på Internett, men her er ikke mulighetene like mange. Her har du ikke muligheten til å vise frem ferdighetene du har opparbeidet i alle minispillene. Du må i stedet nøye deg med å spille det originale Bomberman-spillet mot toppen tre motstandere. Det sier seg selv at spillopplevelsen på Internett er betraktelig svekket sammenlignet med flerspillerfesten i lokalt nettverk, men morsomt er det likevel. Du har fortsatt flere forskjellige spillmodi å velge imellom, og får muligheten til å knive mot spillere som har oppnådd samme resultater som deg selv. Dette gjør at du sjelden vil savne utfordring, eller blir frustrert over hvor gode motstanderne dine er.

Konklusjon

Festspill er langt fra en mangelvare på Nintendo DS, og de fleste av dem når ikke Mario Party og WarioWare opp til sokkelesten. Det klarer derimot Bomberman uten store problemer, takket være eksplosivt gameplay og et hav av spillmuligheter. I lokalt nettverk kan flerspillerdelen oppleves i all sin prakt, selv om du bare har ett spill. Dette er et stort pluss, og gjør tittelen til et utmerket kjøp for de som har venner med Nintendo DS. Er det håndholdt flerspiller du er på jakt etter, trenger du ikke lete lengre.

Bomberman Land Touch! 2 DS DS 7/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 14. mars 2008
  • Plattform: Nintendo DS
  • Utgiver: Rising Star Games
  • Utvikler: Hudson

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen