Den plutselige annonseringen og utgivelsen av The Elder Scrolls IV: Oblivion Remastered utgjør ikke bare et nostalgisk tilbakeblikk for den nå litt eldre rollespillgarden, men åpner også en helt ny verden for de som først ble kjent med fantasy-serien gjennom Skyrim (eller, Gud bevares, de som aldri har rørt et Elder Scrolls-spill før). Her kommer 10 grunner til at både nostalgikerne og nybegynnerne kan fryde seg over en av spillindustriens aller største gjenoppstandelser.
>> LES OGSÅ: Toppkarakter til Oblivion-nyversjon
1. En mer fantastisk fantasy
The Elder Scrolls IV: Oblivion, i mye større grad enn Skyrim, tilbød en verden og en atmosfære som minnet om de klassiske fargerike eventyrene. Med tykke grønne skoger, stjernerike nattehimler, et bredt figurgalleri og gjennomkomponert melodisk musikk som konstant fryder ørene, er Oblivion litt som en krysning av Ringenes Herre og World of Warcraft. Skyrim på sin side – og mange andre moderne spilleventyr – har de siste årene lent veldig over i mørk fantasy, hvor realismen og det brutale er det som gjelder. Eksempler er Skyrim selv, som nok kan sies å ha estetiske bånd til Game of Thrones, eller The Witcher 3, hvor moralske gråsoner og brutaliteten gjør seg gjeldende.
Selvfølgelig er Oblivion også så mangt, med skumle huler, overnaturlige hendelser og ufyselige handlinger, men alt er liksom bakt inn i en mer fargerik og overnaturlig verden som på mange måter oppleves som enda litt mer magisk. Det tror jeg vi alle kan ha litt godt av nå - å kjenne på den noe mer barnevennlige, overraskende og fantastiske fantasyen.
2. Et helt enormt spill
Om du er helt ny eller en hardbarka arena-veteran, er Oblivion Remastered et av de aller største rollespillene noensinne. Det var enormt i 2006 og tilbyr fortsatt hundrevis, om ikke tusenvis, av timer med spilling. For ikke bare får man hovedoppdraget som tar deg på reise gjennom Cyrodiil (men hvem har tid til hovedoppdrag?), men vi får også hundrevis av sideoppdrag, og de to hovedutvidelsene Knights of the Nine og – viktig – Shivering Isles, som er et helt nytt og svært område i en helt ny verden. Med andre ord er det bare å glede seg til å slenge seg inn i dette enorme universet enten for ørtende eller aller første gang.
3. Oldtidens gylne menyer
Det høres kanskje merkelig ut, men det var en gang i tiden da de fleste spill hadde brukergrensesnitt som så helt unike ut. Før PS3- og PS4-generasjonens strømlinjeforming av menyer, som Skyrim også var med på å modernisere ved å skape «stilige», svarte, delvis gjennomsiktige menyvinduer, fant vi tidligere ofte helt unike tilnærminger til hvordan spilleren navigerte seg gjennom ryggsekken, oppdragslister og innstillinger.
Noe av det aller kuleste med Oblivion Remastered er at vi heldigvis får et gjensyn med Oblivions ikoniske og klassiske brukergrensesnitt. Her ser nemlig alt ut som om vi blar gjennom pergamenter og bøker. Tekster skrives i en gjenkjennelig og innlevelsesrik middelalderfont, og ikoner fra rustninger til trylleformler er alle tegnet med ofte fargerike og helt unike symboler.
Et moderne spill som har tatt stor inspirasjon fra hvordan Oblivion gjorde dette opprinnelig er ingen ringere enn Kingdom Come Deliverance-serien, og hvis du ser på Oblivion Remastered-menyene vil du kanskje skjønne hvor inspirert Warhorse-gjengen faktisk har vært. Med andre ord er dette gull verdt for innlevelsen, til lykke for alle som begir seg ut på atter – eller et helt nytt – eventyr i Cyrodiil.
4. Tenk at vi mistet dette!
Av og til glemmer man hva man har mistet, men jeg kan ikke ha vært den eneste som følte at Skyrim på mange måter var en nedtur fra Oblivion. For eksempel er Oblivion et på mange måter mer modulært spill der du må tenke på flere bevegende deler samtidig. I Oblivion Remastered må du huske at våpen og rustninger faktisk opplever slitasje over tid, og at du kan bruke repareringshammere eller smeder for å bringe deres fulle potensiale tilbake.
Samtidig er det faktisk mulig å drive med alkymi når du vil, så lenge du bærer på en morter og støter, og så lenge du har ingrediensene. Ingredienser, fra hvete til hjortekjøtt og epler, kan du sette sammen for å lage så mangt av diverse eliksirer, både de som leger og de som skader. Ikke bare er dette verdifullt for alkymi-nivået ditt, men eliksirene kan jo enten selges til kjøpmenn eller benyttes i kamp, og DET er viktig å huske på!
I tillegg kan vi faktisk eksperimentere med å lage helt nye trylleformler også, hvis effekt naturligvis avhenger av dine trylleevner. Sammen gjør disse systemene at Oblivion føles så mulig, så modulært og egentilpasset, og at det legger enda mer enn Skyrim opp til at spilleren kan skape helt egne og nye spilløyeblikk.
5. Et gjenkjennelig, men klassisk kampsystem
Kampsystemet i Oblivion er i utgangspunktet ganske ensformig. Sammenlignet med Skyrim kan man for eksempel ikke holde sverd i begge hender, man kan ikke holde en trylleformel i hver hånd, og man kan blant annet ikke dunke fiender med skjoldet sitt. MEN.
I Oblivion er det faktisk mulig å holde sverdet i den ene hånda, skjold i den andre, og samtidig benytte seg av en utvalgt trylleformel, noe som gjør mye for dynamismen i kampene. Det er rett og slett utrolig digg å ikke konstant måtte bytte ut våpenet sitt fordi man vil kaste en forbannelse. Samtidig har utvikler Virtuous oppdatert bevegelser og reaksjoner – feedback – på slag og blokkeringer, slik at det hele oppleves mye mer dynamisk og livaktig. Spesielt dette er essensielt for at Oblivion Remastered skal føles så godt som det gjør, for 2006-Oblivion er definitivt en opplevelse som føles alt for seig om dagen.
Samtidig er det nå endelig mulig å skyte piler og kjempe effektivt i tredjeperson, ettersom kameraposisjonen ikke lenger kjemper mot deg.
6. De helt unike mekanismene
Som nevnt er Oblivion fra en tid der utviklere gjerne eksperimenterte mer enn i dag, for dette var før man hadde funnet «beste praksis» på en rekke områder. Derfor er det kjempekult at Oblivion fortsatt stiller med sitt ikoniske låsedirkesystem, som overhodet ikke minner om Skyrims (og Kingdom Come Deliverances, for den saks skyld). Den fungerer på en annen måte ved at du bokstavelig talt må dirke opp låsen, og så klikke en knapp for å låse den fast. Det skiller seg ut fra det nå tradisjonelle systemet der du forsiktig flytter en «kule» mens du vrir om låsen, og er spennende om ikke annet fordi det er så annerledes.
I tillegg får vi tilbakekomsten av det merkelige – men å så nydelige – personlighetssystemet. Folk i Oblivion liker deg nemlig på en skala fra 1-100, og avhengig av hva du gjør, vil dette tallet endre seg. Du kan imidlertid påvirke dette ganske så direkte enten med formler, eliksirer, eller med det helt unike overtalelseshjulet. Her kan du «prate» med sparringspartneren din, og ved å fortelle vitser, skryte eller skremme, havne på godsiden deres. Det er et morsomt minispill og nogen lunde viktig å benytte også, spesielt fordi det har litt å si for hvor villige kjøpmenn er til å forhandle om priser.
7. Nivåøkninger: Same same, but different
Et av Oblivions aller største aspekter handler om nivåsystemet, altså hvordan du blir sterkere. Det interessante (og kanskje merkelige) med Oblivion er at når du øker nivået ditt, økes også nivåene og utstyret til fiendene dine. Meningen med dette er at spillet skal forbli vanskelig over tid, men problemet i originalspillet var blant annet at med mindre du økte dine ferdigheter optimalt, var det ikke sikkert du ville få nok ferdighetspoeng til å øke nivået ditt på den beste måten. Ja, det høres intrikat ut, og det er intrikat, men ikke tenk så mye på det nå.
For å motkjempe at man faktisk falt langt bak fiendene sine selv om man økte nivået sitt, har Oblivion Remastered endret systemet til at man nå får en full pott med ferdigheter uansett hva du har bedrevet for å faktisk øke nivået ditt. Med andre ord kan du fortsatt legge så mange poeng som mulig inn i styrke, selv om du ikke har økt styrkebaserte ferdigheter. Fiender vil fortsatt øke sine nivåer samtidig med deg, men nå er det i det minste ikke så farlig om du ikke spiller på en «optimal» måte med tanke på ferdighetsbruk og spillestil.
8. Sjelen er ivaretatt…
Oblivion er kanskje et av verdens mest memefiserte spill, som grunnet sin unike tilnærming til AI, ragdoll-fysikk, begrensede skuespillergalleri og gjenbrukbare manus, ofte resulterer i morsomme og overraskende øyeblikk. Samtidig som dette skapte en helt ny opplevelse i 2006, har det ikke nødvendigvis aldret på den helt optimale måten med tanke på innlevelse og følelsen av realisme – men dette er også noe av spillets sjarm. For samtidig som Oblivion er et fargerikt fantasyspill, er det også en arena for tullete øyeblikk som virkelig bare Oblivion serverer på denne måten. Slik bærer spillet preg av å være fra 2006, selv om det absolutt ikke ser, føles eller høres sånn ut med den nye spillmotoren.
9. …men du verden for en verden
Samtidig skal man ikke påstå at Oblivion og Oblivion Remastered tilbyr samme opplevelse. Tvert i mot må jeg klype meg selv i armen når jeg traver gjennom Imperial Citys gater, for dette er så ufyselig vakkert. Om du skulle tenke at 2006 er lenge siden, og at en nyutgave av et spill som kom ut selv før Skyrim fra 2011 umulig kan virke moderne, skal det svært godt gjøres å se at Oblivion Remastered bygger på et spill fra nesten 20 år siden. Gjennom banebrytende teknologi får vi nemlig servert det som fremstår som en helt ny opplevelse, og som med oppdaterte kontroller gjør at du glemmer hvor gammelt fundamentet egentlig er. Det er utelukkende en positiv ting.
10. Den perfekte nyutgave?
Nyutgaver kommer i mange former, fra enkle høyoppløste versjoner med kjappere bildefrekvenser som Skyrim Anniversary Edition (hehe), til fullstendig nye opplevelser laget fra bunnen av som Final Fantasy VII Rebirth. Det rare med Oblivion Remastered er jo at det faktisk heter «Remastered», som ofte tilsier at produktet bare er en liten finjustering og oppussing. Dette er imidlertid alt utenom noe «lite».
Man kan nesten gå så langt som å si at fansen for en gangs skyld har fått nøyaktig det man har ønsket seg – moderne kontroller, banebrytende grafikk og noe finjustering på systemene, samtidig som spillets fundament og mekanismer faktisk forblir de samme. For første gang kan Oblivion også spilles på PC med en kontroll, og for første gang siden PlayStation 3 er Oblivion igjen tilgjengelig på en PlayStation-konsoll. Og det – evnen til å legge til verdifulle nyvinninger samtidig som man beholder sjelen til det originale produktet – er en umåtelig sjelden bragd.
