Anmeldelse

Capcom vs. SNK 2: EO

Capcom vs. SNK 2 er Capcoms nyeste tittel i en lang rekke 2D beat'em ups siden Street Fighter 2. Nesten hver eneste konsoll siden SNES har fått en eller annen 2D-beat'em up fra Capcom og GameCube er fra nå av intet unntak. Gameplayet har stort sett vært det samme gjennom alle årene, med kun noen få utviklinger her og der. Denne versjonen er en skuffelse, og mye av skylden får GameCube-kontrolleren.

Side 1
Side 2
Side 3

Som i de fleste slåssespill har du flere valgmuligheter på hvordan du vil spille. Hoveddelen her er, som så ofte før: Arcade. Altså en tilnærmet lik versjon av single-player modusen i en spillehall. Du velger hvordan du vil spille gjennom Arcade-delen, velger deg slåsskjemper og går gjennom en serie kamper til det hele kulminerer i en finale. Premien er, som i spillehall-versjonen, ditt navn på highscorelisten. Har du vært borti Street Fighter, Tekken eller Virtua Fighter før vet du hvordan det fungerer. Capcom vs. SNK 2 starter lovende nok, med en god del valgmuligheter på hvordan du vil spille. Du har selvsagt standard, basert på det gamle Street Fighter-systemet. Dvs. at du velger deg en karakter, for så å slåss mot en rekke forskjellige motstandere. "3 vs. 3" er også en mulighet, her spiller man altså 3 mot 3, med to karakterer på banen om gangen.

Den kuleste modusen er nok "Ratio". Her får du 4 poeng, som du skal distribuere som du vil mellom opptil 3 kjemper. Du kan altså ha to like sterke kjemper, 2 svake og en sterk, en vanvittig sterk kjempe osv. Et interessant system som også fungerer bra i praksis. I tillegg til dette kan man trene seg mot en statisk dokke i treningsmodusen, eller mot et høyt antall forskjellige motstandere i "Survival"-modusen. Så har man selvsagt den påkrevde 2-player-modusen, selv om den, som resten av spillet, mister litt av glansen sin. Skal forklare mer om dette litt senere.

Valgmuligheter er det mange av i spillet, med hele 44 forskjellige slåsskjemper fra Capcom-universet og fra det nylig avdøde SNK-universet. Det store utvalget gjør at du som spiller blir litt distansert fra karakterene, og det tar en stund før du får bygget opp et forhold til personlighetene. Dette gjelder først og fremst for folk som ikke har spilt noen av Capcoms eller SNKs siste spill. Mange av personlighetene er dessverre litt for like, både i utseende og spillemåte, så det store utvalget blir til syvende og sist bare interessant for fans av seriene. Uansett er det ganske godt å fremdeles ha muligheten til å spille med Ryu, Ken, E.Honda og Dhalsim, 11 år etter at Street Fighter 2 først kom ut. Gjengen fra SNK er det kanskje ikke like mange som husker, men har du spilt King of Fighters eller Final Fury, så har du allerede vært borti de fleste figurene som er med her.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden