Anmeldelse

Chaser

Chaser er et skytespill i førsteperson-perspektiv som må være en av årets største og mest positive overraskelser. Utvikleren, slovakiske Cauldron, hadde praktisk talt ingen hørt om, og utgiveren, JoWood, er ikke akkurat kjent for gode spill i denne sjangeren. Likevel klarer de å levere et skytespill som faktisk overgår det meste som er kommet ut dette året.

Side 1
Side 2
Side 3

Variabel kartdesign
Designet av de 40 kartene Chaser inneholder er ganske variabelt. Det store flertallet kart er helt greit, og det er også en rekke virkelig gode kart her. Mange av kartene inneholder svært god skripting, og det skjer mye spennende rundt deg. Noen av de beste og mest spennende kartene inneholder store eksplosjoner og liknende som forandrer landskapet totalt. Også her kan spillet konkurrere med det beste sjangeren har å by på. Så er det dessverre en del middelmådige kart, og til sist ett par kart som rett og slett bare er dårlige, og som utviklerne egentlig bare kunne ha droppet.

Problemet med enkelte av kartene er at det ikke alltid er lett å vite hvor du skal. I seg selv er ikke dette galt, men når den eneste riktige veien ut samtidig er praktisk talt blokkert (slik at du gjerne tenker "nei, her kan de da umulig mene at jeg skal gå") blir det verre. Det kan se ut som om enkelte kart ikke er testet nok. Dessuten er spillmotoren litt sær i forhold til hva slags hindringer du kan gå eller klatre over. På ett kart må du hele tiden hoppe over mursteiner som ligger på gulvet, og som det egentlig ikke burde være noen sak å stege over.

Imidlertid er kartene stort sett godt laget. I tillegg er de virkelig store. Chaser inneholder faktisk noen av de største kartene jeg har sett i denne typen spill. Størrelsen betyr imidlertid ikke at de mangler kompleksitet. Noen kart inneholder store uteområder, og i tillegg bygninger som er så store og kompliserte at de godt kunne vært egne kart i seg selv. En ting jeg liker spesielt godt med kartdesignet er at det stort sett alltid er muligheter for å gjemme seg bak ett eller annet, slik at du virkelig kan tjene på å benytte kartet til din fordel.

Svært god varighet
En annen av Chasers positive overraskelser er lengden. Mens andre spill i sjangeren tilbyr under ti timer underholdning, varer Chaser minst dobbelt så lenge (en kan tippe mellom 20 og 35 timer, avhengig av evner og vanskelighetsgrad). I forhold til gjennomsnittet nå for tiden er dette med andre ord et virkelig stort spill, og miljøene du kjemper deg gjennom er såpass varierte at du ikke blir lei med det første. I tillegg til dette kommer Chaser med gode multiplayermuligheter (mer om disse litt senere). Neste gang du kjøper et skytespill med syv timers gameplay og ingen multiplayer bør du med andre ord ikke godta noen som helst unnskyldninger fra produsentene.

Noe av det viktigste i et spill som dette er intelligensen til motstanderne (og evt. medsoldater). På dette området får absolutt Chaser godkjent karakter. Fienden dukker ned bak kasser, gjemmer seg bak hjørner og prøver å komme seg i sikkerhet om de blir overrasket ute på åpen mark. Med andre ord gjør de det en egentlig bør kunne forvente av fiendesoldater i skytespill anno 2003 (selv om det finnes nok av nyere eksempler på spill der fienden oppfører seg som lobotomerte kålhoder). Medlemskap i Mensa bør de nok likevel vente med å søke om, for de blir noe forutsigbare etter hvert som du lærer strategiene deres å kjenne. I de situasjonene du får selskap av medhjelpere får også disse godkjent karakter.

En ting som begynner å forundre meg er hvor vanskelige stiger skal være i slike spill. Det å prøve å klatre ned en stige er spesielt dødelig. Heltene i disse spillene er ofte kraftige karer, med evne til å bære et helt våpenarsenal samtidig som de løper, hopper og slenger seg ned på marka for å unngå fiendens kuler. Det er i grunnen rart at de sliter så vanvittig med å komme seg trygt ned stiger. I Chaser er stiger intet mindre dødelige enn i mange andre spill. Ved et tilfelle tok det godt over fem forsøk for å komme ned en stige uten å falle. Det går heldigvis stort sett greit med litt øvelse, men det å måtte hurtiglagre foran hver stige er ikke akkurat det morsomste i verden.

Ingen omtale av denne typen spill er komplett uten et avsnitt viet til våpenarsenalet. Chaser foregår i den ikke så alt for fjerne fremtiden, noe som betyr at flesteparten av våpnene er litt futuristiske, men ikke alt for ulike dem vi har i dag (det vil si, du får ingen edderkoppkanoner eller laserpistoler, slik som i Unreal 2). Av spillets 20 våpen finner vi til og med flere som er i bruk i dag. Spillet har litt av hvert å by på, og jo lenger du kommer ut i spillet, jo bedre våpen får du tak i. Ved et raskt klikk på høyre museknapp kan du velge avfyringsmodus ("semi automatic", "burst" eller "automatic").

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden