SNIKTITT: Dance Central
Sniktitt

Dance Central

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

En gang for lenge siden ble jeg mot min vilje meldt på danseskole. Jeg var åtte år og ville egentlig helst begynne på jazzdans, men opphavet mente swing og vals var nyttigere. Fra en klassebok om fritidssyslene våre det året står det på Kjersti-siden følgende (sånn omtrentlig):

Jeg liker å danse, men syns det er så dumt at jeg skaller når jeg skal under beina til guttene.

Heeey, Macarena!
Heeey, Macarena!

To tiår senere

Hvem vet, kanskje jeg i dag ville vært en glimrende jazzdanser hadde jeg fått slippe unna nøtteskalling og klamme hender? Faktum er at jeg i dag står med to venstreføtter og skyr koreografert dansing som pesten. Jeg klandrer selvsagt manglende jazzdans og rosa strutteskjørtbody i oppveksten.

Poenget er altså at jeg per dags dato stiller meg meget skeptisk til enhver form for dans. Men veggprydtendensene måtte jeg pent rydde til side da jeg fikk anledningen til å leke meg med Harmonix’ Kinect-tittel, Dance Central.

Dans, dans oppå bordet

Dance Central benytter seg av det kommende Kinect-systemet til Microsoft. Det vil si at du ikke har noen form for dansematter eller kontrollere å bekymre deg for, for Kinect-kameraet registrerer alle bevegelsene du gjør. Hvor nøyaktig systemet klarer å registrere bevegelsene, kommer vi tilbake til når vi har hatt muligheten til å teste moroa hjemme i egen stue.

Spillverkets utskremte i full aksjon på dansegulvet.
Spillverkets utskremte i full aksjon på dansegulvet.

Konseptet er svært enkelt: Imiter bevegelsene avataren din gjør på skjermen. Du får poeng etter hvor mange bevegelser du klarer å utføre i takt med avataren din, og på lik linje med Rockband, er det både en tallscore og stjernesirkler du oppnår.

Ved testtidspunktet kunne Dance Central riktignok bare følge én person, men Harmonix sier de jobber med muligheten for at man kan danse to sammen, selv om det var uklart om dette ble ferdig til release.

For å ikke bli fullstendig tatt på senga, finnes det selvsagt også en opplæringsmodus – kalt ”break it down”. Her går du gjennom bevegelsene en for en, slik at du skal stille mest mulig forberedt til hele nummeret etterpå – i den grad de av oss med to venstreføtter kan påstå å føle seg forberedt.

Selvsagt vil man også kunne velge vanskelighetsgrad – easy, medium og hard – hvor de heftigste kombinasjonene blir spart til ekspertene der ute. Visstnok kommer sluttproduktet til å inneholde over 600 ulike bevegelser, fordelt på over 90 koreografier. Uheldigvis var det få titler som var tilgjengelige på prøvetidspunktet, så blant annet Lady Gagas ”Pokerface” ble repetert såpass mange ganger at det gikk på helsa løs.

Hode, skulder, kne og tå

Som nevnt imiterer du en avatar på skjermen. Det betyr altså at du ikke ser deg selv på skjermen mens du spiller – og godt er det, vil kanskje enkelte si. For man føler seg unektelig litt klossmajor der man gjør sitt beste for å stokke lemmene i riktig rekkefølge, og avataren indikerer med rød- eller grønn-markert kroppsdel hvorvidt bevegelsen du gjør er godkjent eller ikke.

To kommende dansestjerner.
To kommende dansestjerner.

Det skal allikevel nevnes at de koreografiene jeg fikk prøve alle inneholdt en ”freestyle”-sekvens hvor du blir filmet mens du drar dine tamme versjoner av motorsagdansen, og du får også gleden av å se høydepunktene fra denne sekvensen etter selve koreografien er ferdig. Dermed er det ingen grunn til å ikke dra på seg paljett-trikoten, for man kan like gjerne kaste seg rett uti det med en gang.

Selv om dette er en tittel jeg virkelig ville foretrukket å leke med i egen stue med gardinene trukket for, skal det sies at underholdningsfaktoren var såpass høy at alle tilskuerne som sto rundt fort ble glemt.

På samme måte som Rockband og dens like har gitt spillere følelsen av å være ekte gitarvirtuoser, kan jeg se for meg at en godt mestret koreografi i Dance Central kan få enhver til å føle seg som en skikkelig popstjerne. Og med det mener jeg selvsagt de popstjernene som har lagt mer penger i dansetimer og kostymer enn sangtimer.

Oppsummering

Kan jeg få denne dansen?
Kan jeg få denne dansen?

Dance Central kan se ut til å bli det første dansespillet som virkelig byr på en real danseutfordring, uavhengig av hvor mange venstreføtter du har. Observasjoner av andre spillere avslørte også en viss form for fascinasjon, også hos de som kanskje føler seg mest hjemme med bokstaver som FPS og RPG, selv om dette kanskje er det siste de innrømmer.

Kinect byr på nye måter å spille på, og mer enn noen annen tittel virker Dance Central som spillet som kommer til å overbevise spillere om at Kinect har noe for seg. For Dance Central har potensial til å bli noe stort; om det følges opp med gode låter og fengende koreografier skal vi ikke se bort i fra at det kan gjøre for dansespillene det som Rockband gjorde for musikkspillene i sin tid.

Les også: Kinect-pakker og priser er offentliggjort
Les også: E3 2010: Natal omdøpes til Kinect
Les også: Test: Playstation Move

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen