Det er valgår, og partiene jobber overtid for å prøve å overbevise oss om å stemme på dem. Formueskatt, klimaspørsmål og hvem som ender som statsminister dominerer den offentlige diskursen. Spill- og kulturpolitikk har imidlertid havnet litt i skyggen denne valgkampen.
Derfor har Gamer.no invitert stortingspartiene til å fortelle hva de har tenkt å gjøre for norsk spillbransje og norske gamere om de kommer til makta etter valgdagen 8. september.
Alle partiene, bortsett fra Kristelig Folkeparti har svart oss. Her er de partienes spillpolitikk i alfabetisk rekkefølge:
Arbeiderpartiet
Solveig Torsvik i Arbeiderpartiets stortingssekretariat svarer på vår henvendelse med å sende oss regjeringens 52 sider lange spillstrategi for årene 2024-2026.
Der står det blant annet at regjeringens mål med sin spillpolitikk er «et mangfoldig og gjennomslagskraftig dataspilltilbud med høy kvalitet, likestilling og mangfold i norske dataspill og norsk dataspillbransje, profesjonalitet og vekst i norsk dataspillbransje og en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur».
Det betyr å styrke filmfondet med økte bevilgninger til utvikling og lansering av dataspill. Nøyaktig hvor mye bevilgningene skal øke med nevnes ikke, men de vil konsentrere styrkingen i form av å gi «høye tilskudd til store spill av høy kvalitet».
Til sist skriver de at de vil arbeide for en streng regulering av lootbokser i lys av EUs arbeid på området.
Fremskrittspartiet
Kommunikasjonsrådgiver for transport, utdanning og familie og kultur, og medlem av Fremskrittspartiets stortingsgruppe, Kai-Morten Terning, svarer på vegne av FRP.
Han sier Fremskrittspartiet er positive til at gaming i større grad kommer inn i organiserte former, og det frivillige kultur- og idrettsmiljøet.
– Gode organiserte e-sporttilbud lokalt vil i tillegg til å gi ungdommene et fritidstilbud, ha en positiv påvirkning på det sosiale miljøet og folkehelseutfordringer knyttet til stillesitting og manglende fysisk aktivitet, sier Terning.
Han forteller at FRP vil likebehandle e-sport med annen frivillig organisert idrett og kulturaktivitet, og vil gi e-sportlag og organisasjoner for barn og unge de samme mulighetene til finansiering gjennom offentlige støtteordninger.
Høyre
Første nestleder i familie- og kulturkomiteen og Stortingsrepresentant for Høyre, Tage Pettersen, sier Høyre går til valg på et løft for den digitale spillkulturen.
– I motsetning til mer tradisjonelle sport- og fritidsinteresser, finnes det fortsatt få arenaer for de som driver med dataspill og e-sport. Derfor vil vi satse på møteplasser for dataspilling og den digitale kulturen, gjerne i samarbeid med lokale idrettslag, fritidsklubber og andre frivillige organisasjoner, slik at enda flere kan delta på datatreff, e-sport-konkurranser også videre, sier Pettersen.
Partiet mener norsk dataspillbransje har stort vekstpotensial. I sitt alternative budsjett for 2025 foreslo Høyre å øremerke 2,5 millioner kroner til spillutvikling, og 25 millioner kroner for å gjeninnføre, styrke og utvide ordningen Kultur som næring.
– Det er på høy tid å behandle bransjen som det den er: en eksportrettet, høyteknologisk og kunnskapsbasert industri, som kan gi økt verdiskapning og flere arbeidsplasser i Norge, sier Pettersen.
Miljøpartiet De Grønne
Selvutnevnt e-sportpolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Thor Haakon Bakke, peker på stortingsprogrammet partiet går til valg på. Der står det blant annet at MDG vil støtte forbundene for e-sport, og stimulere til representasjon og utvikling på lik linje med annen konkurransesport.
Norsk produksjon, formidling og eksport av kulturuttrykk, deriblant spill, skal styrkes. Om partiet får hånda på rattet etter valget vil de dessuten jobbe for brukersentrerte modeller for vederlag fra strømming slik at mest mulig av det brukere av strømmetjenester betaler, går til dem som faktisk har laget innholdet som strømmes.
I tillegg vil de «tette hull i dagens enerettsmodell (Norsk Tipping har enerett på pengespill og lotterier i Norge, journ.anm), som reklamer for pengespill sendt fra utlandet og tilleggskjøp i dataspill, som «skins» og lootbokser»
Til sist peker Bakke til politikk om e-sport partiet har vedtatt. MDG ønsker at det offentlige skal jobbe med bransjen for at det skal være gode vilkår for å utøve e-sport i Norge. De vil at norske kommuner skal tilrettelegge for arenaer for dataspilling og e-sport, og at at e-sport bør tilbys som fag på lik linje med annen idrett i den norske skolen.
Rødt
Stortingsrepresentant og kulturpolitisk talsperson i Rødt på, Hege Bae Nyholt, kan fortelle at Rødt vil at dataspill, sosial gaming og e-sport skal sidestilles med annen idrett og organiseres etter modell fra breddeidretten.
– Gaming bør gjøres mer tilgjengelig for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller hos barn og unge. Ikke minst er en inkluderende og åpen spillkultur forebyggende og bidra positivt til folks psykiske helse, sier Bae Nyholt.
Blant annet vil Rødt sidestille spillrelaterte aktiviteter med idretten på statlig og kommunalt nivå, gi statlig støtte til å etablere regionale gaming- og e-sportssentre og styrke støtteordningene for utvikling, produksjon og formidling av dataspill.
Rødt vil også stille krav til universell utforming til aktørene som får statlig støtte til å tilby spillrelaterte aktiviteter og aktivitetshus. De jobber også aktivt mot mobbing i spill og på nett, og for å inkludere kvinner og kjønnsminoriteter.
I tillegg vil Rødt forby kjøp og salg av virtuell valuta i spill og merke mikrotransaksjoner som reklamer, stanse pengespill inne i dataspill, som lootbokser og gambling med «skins».
Senterpartiet
Politisk rådgiver i familie- og kulturkomiteen i Senterpartiets Stortingsgruppe, Torbjørn Bergwitz Lauen, forteller at Senterpartiet ser på dataspill og e-sport som en viktig del av kulturlivet, på lik linje med film, musikk og litteratur. Spill er både underholdning, kulturuttrykk og en næring i vekst.
Han sier Senterpartiet vil satse mer på kreative næringer, inkludert spillutvikling, for at flere kan skape arbeidsplasser i hele landet. Regionale satsinger skal gjøre det mulig å utvikle spillmiljø også utenfor de største byene. Ønsket er at norske spill skal kunne hevde seg i konkurranse med de store internasjonale aktørene.
Ved valgseier vil Senterpartiet også gi fritidsklubber, aktivitetstilbud og utstyrssentraler flere ressursar, slik at fleire får tilgang til gamingutstyr og fellesskap uavhengig av familieøkonomi. Slik skal e-sport og dataspill motvirke utenforskap og støttes opp som en inkluderende kulturarena for barn, unge og voksne.
Sosialistisk Venstreparti
– Sosialistisk Venstreparti mener at dataspill er en viktig del av norsk kultur, ungdomsliv og næringsutvikling. Spill er både kunst, teknologi og en sosial arena, og SV er opptatt av å styrke tilgangen til spill som sosial arena og anerkjennelse av e-sport på lik linje med andre idrettsgrener, sier kommunikasjonsrådgiver i Sosialistisk Venstreparti, Runa Røed.
Hun sier partiet vil jobbe for styrking av fritidsklubber som inkluderende spillarenaer. De ønsker å lovfeste fritidsklubber, og jobbe for stabile og forutsigbare rammer for de nevnte klubbene.
– Det er viktig at det finnes arenaer som tilbyr gratis og tilgjengelige møteplasser for datakultur, gaming og e-sport. Det gir barn og unge trygge møteplasser der de kan utvikle ferdigheter, bygge vennskap og delta i digitale fellesskap – uavhengig av økonomisk bakgrunn og med trygge voksne ungdomsarbeidere tilgjengelig, sier Røed.
SV sier de støtter tiltak mot trakassering og diskriminering i spillmiljøer, og vil styrke kompetansen hos ungdomsarbeidere og lærere for å møte utfordringer og muligheter i den digitale hverdagen.
Til sist sier Røed at SV vil likebehandle e-sportklubber med andre frivillige idrettslag og kulturorganisasjoner og sikre at offentlige flerbrukshaller skal tilrettelegges for e-sportarrangementer.
Venstre
Spillpolitisk talsmann, og stortingsrepresentant for Venstre, Grunde Almeland forteller at for hans parti står det helt sentralt å ta dataspill og datakultur på stort alvor. Han etterlyser en ny og mer ambisiøs dataspillstrategi, og lister opp flere punkter Venstre vil få til om de får makt etter valget.
Partiet vil satse på frivillighet og støtte organisasjoner som legger til rette for datakulturaktiviteter. Det inkluderer å gi mer støtte til arrangementer som LAN. Initiativet «Stop Killing Games» skal følges opp for å sikre bedre digitale rettigheter til produkter de har kjøpt. Mikrotransaksjoner i spill, som lootbokser, skal reguleres strengere. E-sport skal styrkes gjennom bedre tilgang til lokaler, støtte til arrangementer og e-sportutøvere skal defineres som idrettsutøvere med rett til idrettsvisum.
For datanæringen etterlyser Venstre kraftige grep.
– For å utløse potensialet i både norsk dataspillbransje må ordningene på feltet forenkles, forbedres og forsterkes. Det må gis mer utviklingsstøtte, sier Almeland.
Han peker på at Venstre har et samlet initiativ for å løfte kreative næringer, deriblant dataspillnæringen, spesielt. Det inkluderer ifølge Almeland blant annet at Støtten til dataspillutvikling i Norsk filminstitutt skal økes betydelig. En egen organisasjon eller selskap som skal gi næringsstøtte og forvalte ordninger som investeringsfond skal opprettes. Venstre vil innføre økonomiske insentiver som kan bidra til mer investeringskapital i kreative næringer. De vil også gjøre næringsrettede tiltak mer tilpasset kulturnæringer, så det skal bli enklere å etablere seg og leve som kunstner.
