Nintendos livssimulatorserie Animal Crossing har for meg alltid vært et herlig fristed der spillindustriens øvrige trender og fascinasjoner får ligge vel i fred. I serien spiller du som regel som nyinnflyttet til en rolig, liten landsby. Her, blant et lite samfunn veldig vennlige antropomorfe dyr, skal du starte et nytt og bedre liv i harmoni med naturen.
De ulike spillene i serien har noe ulik tilnærming, men du skal som regel hjelpe til med å få forretninger og generelle tjenester oppe og gå, du skal nedbetale boliglånet ditt og gjøre diverse andre oppgaver, men først og fremst handler Animal Crossing om å ta det rolig og leve livet i ditt eget tempo. Plant blomster og trær, fisk i elva og på stranda, finn fossiler i sanden og ta dem med til museet og simpelthen slå av en prat med naboene dine.
Etter to veldig vellykkede spill på henholdsvis Nintendo DS og 3DS, Wild World og New Leaf, gjør serien nå et byks til Nintendo Switch med Animal Crossing: New Horizons.
Nytt liv på en øde øy
Denne gangen er det ikke du som er nykomlingen på et etablert sted. Her kommer du, sammen med to dyrevenner, til en øde øy for å etablere et trivelig og veldrevet samfunn fra bunnen av. Du velger hvor alle husene skal ligge, hvor det omsider skal gå bruer, hvor de offentlige byggene skal være, og du står selvsagt fritt til å dekorere og oppgradere huset ditt – også på utsiden denne gangen.
Du kan som før kjøpe møbler og klær, men denne gangen kan du lage ting selv med materialer og oppskrifter. Du sanker ressursene du trenger, som trær og mineraler, med verktøy som du lager selv, og omsider får du tilgang til oppskrifter på bedre og mer holdbare verktøy.
Spillet oppfordrer deg til å finne nye bruksområder for gamle gjenstander og søppel som du fisker opp. Det finnes oppskrifter på det aller meste, så du trenger ikke nødvendigvis å selge eller kaste fra deg gjenstandene du kommer over. Jeg skulle ønske at selve byggingen var noe raskere. Når du skal bygge flere gjenstander på rappen, burde det vært et valg for å bygge alle samtidig, slik at du ikke trenger å se den samme animasjonen hver eneste gang.
Etter en stund får du også muligheten til å forme øya slik du selv ønsker. Selv om dette har blitt solgt inn som en av de store nyvinningene, opplevde jeg ikke den som spesielt nødvendig. Det ble snarere kanskje litt for mange muligheter.
Selv hadde jeg blitt så glad i øya mi slik den hadde blitt, så jeg var ikke spesielt interessert i å tukle for mye med den, men for dem som ønsker litt mer Minecraft i Animal Crossing, så er denne muligheten perfekt. Jeg ser også for meg at folk kan bli veldig kreative og lage feiende flotte øyer med dette verktøyet.
Ressurser, penger og «miles»
Før du bygger din første bru får du heldigvis en stav du kan bruke for å hoppe over elver, slik at du kan sanke ressurser fra hele øya, og ikke bare fra den delen av øya du starter på. Uten den hadde du ikke kunne gjort det kanskje morsomste i Animal Crossing – å løpe hodeløst rundt og fange alt av fisk og insekter som du kommer over.
Hvis du går tom for ressurser, kan du reise til andre, tilfeldig genererte øyer eller dra til en venns øy for å sanke ressurser der. Min opplevelse av å spille med andre har vært den smidigste jeg har hatt i noe Animal Crossing-spill så langt, helt uten forsinkelser og redusert ytelse.
I tillegg til «bells», som er penger du tjener ved å selge gjenstander til Timmy og Tommy, har Tom Nook denne gangen satt opp et eget poengsystem, «miles» som lar deg samle kreditt ved å gjøre enkle oppgaver som å fiske et visst antall fisk eller plante et visst antall blomster. Du kan så bruke miles du har tjent opp for å kjøpe gjenstander, oppgraderinger og ikke minst flyturer til andre øyer.
Sammen kan vi klare alt
Med på reisen har du Tom Nook, vaskebjørnen med den ustanselige entreprenørånden, og hans to medhjelpere Timmy og Tommy. Fra spillets store figurgalleri får du tildelt to dyrevenner som flytter til øya samtidig med deg, og i tråd med at du hjelper Nook med oppgaver og å etablere mer infrastruktur på øya, kommer det stadig flere nye og velkjente figurer til øya.
Det som begynner som et nytt og spennende øyeventyr, blir raskt til et velkjent Animal Crossing-spill. Dette har jeg veldig lite i mot, men jeg kan skjønne at noen blir skuffet over at øy-temaet som ble solgt inn som en stor del av spillet, kanskje ikke er like synlig etter de første dagene med spilling.
Animal Crossing-spillene har alltid klart å gjøre deg investert nok til å komme tilbake hver dag for å gjøre diverse plikter og småjobber, mye på grunn av at det er lett å få dårlig samvittighet hvis du har vært borte fra pliktene dine for lenge. Da har ugresset har tatt overhånd og naboene lurer på hvor i all verden du har vært.
Men denne gangen er det ikke bare dårlig samvittighet som bringer deg tilbake. Du har jo faktisk vært med å bygget alt dette, og du har vært på andre øyer og rekruttert nye beboere til din egen øy. Dette er et prosjekt og en investering du har gjort sammen med alle dyrevennene dine. Det er kanskje en noe vag kvalitet å trekke frem, men spillet gir en helt unik følelse av samhold, og jeg setter veldig pris på hvor underspilt og naturlig den kommer frem.
Som et eksempel kan du holde åpningsseremonier når bygningene på øya er ferdigstilt. Her er alle invitert og Nook kommer med noen flotte ord før alle sender konfettien til værs. Kanskje bare en liten detalj, men Animal Crossing handler jo tross alt om alle de små, hyggelige øyeblikkene.
Slutter aldri å sjarmere
Presentasjonen er rett og slett fantastisk. Spillet ser helt nydelig ut. Dyrevennene er mer fargerike uttrykksfulle enn noen gang – de sjarmerer deg rett og slett i senk. Stjernen er uten tvil sjefen selv, Tom Nook, som i tillegg til å håndtere eiendomsutviklingen på øya kommer med daglige kunngjøringer og nyheter over høytaleranlegget. Like morsomt hver gang.
Piloten Wilbur, som flyr deg til andre øyer, er også et herlig nytt bekjentskap. Han tar jobben sin veldig alvorlig. Og jeg håper det ikke bare er jeg som elsker at museumseieren, den over gjennomsnittlig snakkesalige uglen Blathers, sier «anyhoot» i stedet for «anyhow». Små detaljer som dette gjør at New Horizons aldri slutter å sjarmere.
Menynavigering og lagring av gjenstander er mer intuitiv enn før, med «innebygd huslagring», som betyr at du kan lagre alt du har av gjenstander i huset ditt uten å først skaffe deg en kommode, kiste eller annet oppbevaringsmøbel.
Jeg har veldig lite å utsette på New Horizons, men jeg gjerne skulle hørt større variasjon i musikken. Mens Wild World hadde unik bakgrunnsmusikk for hver eneste av døgnets 24 timer, holder New Horizons seg til den samme melodien gjennom hele døgnet. Det er mulig det endrer seg i takt med nye årstider, høytider og andre hendelser i spillet, men enn så lenge må vi gå rundt og lytte til den samme melodien dagen lang, og det blir litt ensformig i lengden.
Konklusjon
Animal Crossing: New Horizons føles ut som en ideell videreføring av en veletablert spillserie, med alle de riktige forbedringene, uten å ofre den gode, hjemmekjære følelsen av å spille et Animal Crossing-spill. Dette er et perfekt venne- og familiespill som er trygt for barn i alle aldre, samtidig som jeg tror spillets humor treffer spillere i alle aldersgrupper.
I en merkelig og prøvende tid har jeg funnet ro og enormt mye glede i Animal Crossing: New Horizons. Enten om jeg har spilt alene eller besøkt venners øyer, har jeg hatt mange, mange timer med moro med spillet, og jeg gleder meg til å fortsette øylivet, bygge meg et stadig større hus, nedbetale et urovekkende stort boliglån fra Tom Nook og til å bli bedre kjent med alle de herlig morsomme og rare dyrene som kommer til øya mi.
Hvis du vil ha flere fargerike kosespill, kan vi anbefale Pokémon Sword & Shield og Luigi's Mansion 3.
