Feature

Spillåret 2018 – Espen Jansen

Her er de ti spillene Espen ser mest frem til i 2018

Ett av dem har han ventet på i 13 år.

Espen gleder seg blant annet til A Way Out.
Privat, EA, montasje Gamer.no
1: Kingdom Hearts, mer Persona og mørke sjeler
2: Krigsguder, edderkoppmenn og noe litt rart

Flere medlemmer av Gamer.no-redaksjonen vil fortelle om de spillene de gleder seg til i 2018 nå på nyåret. Nå er det Espen Jansens tur.

Det er ingen hemmelighet at 2017 mest sannsynlig kommer til å stå igjen som et av de beste og mest varierte spillårene noensinne. Fjoråret ble sterkt preget av en rekke forskjellige trender: Nintendo Switch gjorde det stort med solide innslag fra både Mario, Zelda og mye annet snacks; indiespill dukket opp som paddehatter og hadde masse nytt og spennende å by på; spillhistorier var bedre enn på lenge; Japan leverte ekstremt mange solide spillopplevelser; og rent personlig var det også et svært spennende år for slåssespill (som jeg nå har begynt å fatte større og større interesse for).

Til og med Knack var i form i 2017! Det sier vel egentlig sitt om hvor imponerende fjoråret var.

Espen Jansen

Begynte å skrive for Gamer.no i 2012. Espen har lite til overs for strategispill, men er ellers positiv til det meste, både i og utenfor spillverdenen. At han har en hang til det japanske er likevel ikke til å legge skjul på. Han peker på titler som Heroes of Might & Magic III, Pokémon, Ratchet & Clank og Rollercoaster Tycoon som grunner til dagens interesse for mediet, men likevel er det kanskje Kingdom Hearts som står hans hjerte aller, aller nærmest. I disse dager står han bak en podkast som tar sikte på å spille gjennom klassiske spill på nytt (eller for aller første gang), for så å snakke dypt, løst og gjennomgående om opplevelsen: Spillarkivet.

Men så var det 2018, da – det kan vel umulig leve opp til lillebrors prestasjoner? Jo, det tror jeg faktisk er fullt mulig.

Når jeg nå har sett mot 2018 og de utallige spillene som venter i løpet av de neste tolv månedene, tror jeg til og med det kanskje (bare kanskje) kan overgå året som gikk. Når spill som Far Cry 5, Red Dead Redemption 2, Valkyria Chronicles 4, The Crew 2, Dragon Ball FighterZ, Guacamelee! 2, Ni No Kuni II: The Revenant Kingdom, Code Vein og Metro Exodus ikke klarer å nå opp til toppen av ønskelista, da vet du at det er mye spennende i vente.

Under følger de ti spillene jeg gleder meg aller mest til å spille i 2018.

Kingdom Hearts III

Blant Disney-verdenene man skal få besøke i Kingdom Hearts III finner vi Toy Story, To På Rømmen og Big Hero 6.
Square Enix

Sjanger: Action, rollespill
System: PlayStation 4, Xbox One
Utvikler: Square Enix
Kommer: En gang i 2018

Ja ... Skal 2018 være året Kingdom Hearts III endelig ser dagens lys, da? Det ville ikke vært et sekund for tidlig, for nå har mange av oss gått og ventet på dette i snart tretten år. Så lang tid har det faktisk gått siden lanseringen av det forrige nummererte spillet i serien, Kingdom Hearts II.

Ikke det at ventetiden har vært kjedelig – tvert imot. Siden 2005 har vi nemlig fått servert en rekke store og små innslag i serien, og mange av disse har vært helt på nivå med «hovedspillene». Jeg liker egentlig ikke å bruke det begrepet, for til syvende og sist utgjør (nesten) alle Kingdom Hearts-spillene en essensiell del av seriens helhetlige plott: Chain of Memories forklarer hva som skjer rett etter slutten på originalspillet, Dream Drop Distance knytter spill nummer to og tre tett sammen, og jeg kan ikke begripe hvordan man skal kunne forstå seg på Kingdom Hearts III uten å ha spilt Birth By Sleep først.

Sistnevnte er for øvrig det antagelig beste spillet i hele serien, så løp og spill det med en gang hvis du som meg ser framt til Kingdom Hearts III.

Les også
Anmeldelse: God of War

For det gjør jeg altså virkelig. Tretten år har gått. Jeg gråt av glede da spillet ble annonsert under E3 i 2013, og jeg kan knapt se for meg hvordan jeg kommer til å reagere når jeg omsider får sette meg ned i godstolen for å spille det. Jeg vet hvert fall at det kommer til å bli en opplevelse jeg sent vil glemme.

Ori and the Will of the Wisps

Dette blir vel trist og vakkert om hverandre, men enda viktigere blir det antagelig et fremragende spenstig plattformspill.
Microsoft

Sjanger: Plattform
System: Xbox One, Windows
Utvikler: Moon Studios
Kommer: En gang i 2018

Originalspillet, Ori and the Blind Forest, var så nærme en komplett pakke som man kan få det. Det hadde alt: Fremragende grafikk, en engasjerende historie, bunnsolide plattformelementer, masse hemmeligheter å oppdage, et bøttelass med unike «Metroidvania»-vennlige ferdigheter og et av de mektigste og vakreste lydsporene jeg noensinne har hørt.

Å si at jeg gleder meg til oppfølgeren er da kanskje en aldri så liten underdrivelse – sannheten er at jeg kan knapt vente på Ori and the Will of the Wisps. Ikke fordi jeg eier en Xbox One eller en datamaskin som er kraftig nok til å kjøre spillet optimalt, men det hinderet skal vi da alltids klare å klatre over/rundt når den tid kommer.

Vi vet foreløpig svært lite om oppfølgeren, men mye tyder på at vi kommer til å få servert mye av det samme som sist. Det er absolutt noe jeg kan leve med.

Persona 3: Dancing Moon Night/Persona 5: Dancing Star Night

Altså, hvem vil ikke danse til japansk jazzpop med disse kara?
Atlus

Sjanger: Musikk/rytme
System: PlayStation 4, PlayStation Vita
Utvikler: Atlus
Kommer: En gang i 2018

De som har fulgt med på det jeg har skrevet på Gamer.no de siste seks årene, vet at jeg praktisk talt forguder Persona-spillene. Det hele begynte da jeg mannet meg opp og forsøkte meg på Persona 4 på ny da Golden-utgaven kom til PlayStation Vita, og siden den gang har jeg hatt et brennhett kjærlighetsforhold til de eksentriske japanske rollespillene.

Det finnes imidlertid mer enn bare turbaserte rollespill i Persona-rekkene, og blant de mange sidesprangene serien har bydd på opp gjennom er det nok fremdeles Persona 4: Dancing All Night som står mitt hjerte aller nærmest. Det er noe helt eget med den jazzete funk-musikken man finner i Persona-spillene – sløyere spillmusikk skal du lete lenge etter, og når Atlus kombinerer disse herlige tonene med fargerik grafikk, spennende rytmemekanikker og finfine dansebevegelser blir i hvert fall jeg svært ivrig etter å kaste meg med i fingerdansen.

Og det at jeg skal få kose meg med ikke bare ett, men to Persona-rytmespill i 2018 (basert på henholdsvis Persona 3 og Persona 5), gjør det hele om mulig enda bedre. Og da får det bare være at det egentlig er to unike spill – begge skal med, og begge skal spilles i hjel når de omsider kommer til disse breddegrader.

Runner3

Ja, dette ser helt klart ut som et Bit.Trip-spill.
Choice Provisions

Sjanger: Musikk/rytme
System: Nintendo Switch
Utvikler: Choice Provisions
Kommer: En gang i 2018

Fra to rytmespill til et tredje. Med tiden har Bit.Trip-spillene blitt kjent for to ting: de nærmest psykedeliske bakgrunnene og den fabelaktige musikken – og det er også derfor jeg liker dem så fryktelig godt.

Runner3 ser ut til å tilby mer av det samme vi fikk i spill nummer to i Runner-serien, og det tar jeg imot med takk. Her forventer jeg klokkeren «chip tune»-musikk, fargerike bakgrunner, syke figurer så langt øyet kan se og, ikke minst, kreative rytmeplattformsprang.

Spillet er foreløpig kun annonsert på Nintendo Switch, men jeg regner med at de andre konsollene og PC-plattformen også skal få ta del i denne vidunderlige syretrippen av et musikkspill. Noe annet hadde vært fryktelig synd.

Dark Souls: Remastered

Jeg ser fram til å spille Dark Souls i ny drakt (her fra den originale Windows-utgaven).
Espen Jansen/Gamer.no

Sjanger: Action, rollespill
System: PlayStation 4, Xbox One, Nintendo Switch, Windows
Utvikler: From Software
Kommer: 25. mai 2018

Jeg var lenge engstelig (les: livredd) for å begi meg ut på eventyr i det mørke og mannevonde Dark Souls-universet. Alt jeg hadde hørt om spillet og erfart fra min tid med den åndelige forgjengeren, Demon's Souls, tilsa at jeg antagelig ikke kom til å finne lykken i Lordran. Vanskelige og ubarmhjertige spill har liksom aldri vært min sterke side, og jeg hadde liksom blitt så enormt rundjult i Demon's Souls at jeg rett og slett følte at jeg ikke orket å gi meg i kast med Dark Souls.

Men jeg prøvde likevel, og det tok en stund før jeg virkelig begynte å forstå meg på spillet – det var vel et sted rundt Blighttown og Chaos Witch Quelaag – men da ble jeg også mektig bergtatt.

Siden den gang har jeg spilt de fleste spillene i serien, og jeg har elsket hvert sekund. Å skulle spille gjennom Dark Souls på nytt, denne gangen med bedre grafikk, stødigere bildefrekvens og kanskje et par andre nyvinninger langs veien, ser jeg derfor fram til med ekstremt stor iver. At spillet også kommer til den bærbare Nintendo Switch er jo ganske så fristende, men jeg tror likevel det blir PlayStation 4-utgaven jeg gir meg i kast med den 25. mai. Det er i hvert fall kryss i kalenderen – nå forbereder jeg meg på å dø.

1: Kingdom Hearts, mer Persona og mørke sjeler
2: Krigsguder, edderkoppmenn og noe litt rart

Siste fra forsiden