SNIKTITT: God of War III
Sniktitt

God of War III

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Sist vi så han hadde han nedkjempet selveste Zevs, og sverget hevn på samtlige av Olympos' guder. God of War III plukker opp tråden rett der forgjengeren sluttet, med Kratos stadig klatrende oppover Olympos mot sin skjebne. Vi har tatt en liten titt på hva som venter oss når Kratos returnerer for sitt endelige oppgjør.

Brutalt, grotesk og vakkert

Blant mye, ble de første to spillene i God of War-serien spesielt kjent for å være perverst groteske, men også for å ha storslått grafikk. God of War III gjør ikke skam på sine forgjengere, her er alt på steroider. Omgivelsene tar nok en gang fra oss pusten, verken halshugde lik eller krigsherjete landskap har før sett så vakre ut. Blodet flyter selvsagt i enda større mengder, innvollene "stinker" verre enn før, og kroppsdelene flakser i alle retninger.

Kratos kiropraktorklinikk sliter litt med dalende pasienttall, mon tro hvorfor?
Kratos kiropraktorklinikk sliter litt med dalende pasienttall, mon tro hvorfor?

Hvis du ikke er kjent med God of War-serien høres dette antageligvis grusomt uappetittlig ut, men det er faktisk ikke tilfellet. Om du klarer å se på spillet med "riktige" øyne. Den brutale og groteske stilen er nemlig essensen i God of War. God of War er et spill for de voksne, og har aldri lagt skjul på det. Det tok nemlig ikke lang tid i vår demo før jeg måtte presse på skulderknappene i hurtig tempo for å rive av stakkars Helios hode. Huden røyk først, så senene og et "plopp" senere hadde Kratos halshugd en mann med kun armene. Kratos er med andre ord fortsatt den mest brutale jævelen som noen gang har eksistert i antikkens Hellas.

Om resten av spillet holder samme nivå som vår lille demo, er i hvert fall en ting klart. Kratos har ikke planer om å ri ned i en solnedgang i det stille, men snarere galopperende over hodeskaller og blodpøler. Men tross alt, hva annet skulle man forvente når to av de mest brutale Playstation 2-spillene fikk en oppfølger på Playstation 3?

Hakk, hakk, slæsj

Mye av forgjengerens suksess var takket være spillets elegante og sublime forandring av fokus, slik at du som spiller, hele tiden fikk nye oppgaver. Selv om de stort sett besto av en eller annen form for voldsutøvelse. Enten det var å denge gigantiske titaner, tre sjømonstre over seilmaster eller skille et troll fra øyet sitt – variasjonen var det nok av.

Og ut i fra det lille vi har fått sett, virker det som om det også blir tilfellet i GOW III. På det drøye kvarteret demoen vår varte fikk vi både nedkjempet kentaurer, halshøgd løver, skutt med pil og bue og ikke minst, flydd litt. Variasjonen virker med andre ord absolutt til å fortsatt være i forsetet.

Blades of Chaos går aldri tom for ammunisjon.
Blades of Chaos går aldri tom for ammunisjon.

Hva selve slåssingen angår er den tilsynelatende prikk lik forgjengerne. Kratos deler fortsatt ut deng primært med sine trofaste Blades of Chaos. Det er fortsatt kombinasjonen av et lett og kraftig angrep som er den mest effektive måten å kverke demoner på, men når det er sagt, det er minst like moro som før.

Det er altså fortsatt et system som er svært underholdende og enkelt, men på den andre siden savner jeg litt mer dybde i form av litt lengre kombinasjoner. Vi fikk riktignok prøve ett nytt par våpen, men også med disse gikk det mye i samme regla som med sverdene. Riktignok loves det enda flere våpen, og dessuten returner antageligvis Kratos' mulighet for å anvende diverse heksekunster. Alt i alt tør vi håpe at kombinasjonen av nykommerne vil bringe litt mer variasjon til bordet hva kamp angår.

Litt skuffet var jeg dog over at de fiendene som går i kjøttkverna, altså de du vil møte/drepe flest av, fortsatt er såpass kjedelige og like. Mellom de herlige minibossene er det eksempelvis fortsatt slakting av diverse skjeletter og fuglemennesker på høygang som gjelder – og etter tre gjennomspillinger fungerte disse som lite annet en fartsdumper.

Noe utviklerne muligens har vært klar over, ettersom Kratos kan gripe tak i en fiende å bruke han som en rambukk mot resten. Noe som fungerer særdeles effektivt mot større mengder av fiender – å kjøre brøytebil mens det spruter blod alle veier er en bisarr drøm vi alle har hatt.

Oppsummering

Demoen vår flørter skandaløst i det den avslutter på sitt høydepunkt – nemlig med en illsint Kratos som hiver seg mot en enorm gigant klatrende oppover Olympos. En ting er i hvert fall sikkert, jeg var definitivt klar for å denge livskjiten ut av den stakkars giganten. Det lille vi fikk prøvd føltes så alt for kort. Å bare få spille God of War i femten minutter før moroa er over blir som om selveste julaften forsvant. Først er det lille julaften, og så plutselig 1. juledag.

Akupunktur er nok heller tingen for Kratos.
Akupunktur er nok heller tingen for Kratos.

Formelen fra de forrige spillene er tilsynelatende knapt forandret, men hvorfor skal man egentlig forandre på noe som fungerer så fabelaktig bra? Da er det like greit å gjøre som Santa Monica Studio har gjort, nemlig å sette hele formelen på proteinkost – og ut ifra hva vi har sett, vil det fungere som hakka møkk.

Heldigvis er det ikke lenge til vi får oppleve hele sluttkapitelet i Kratos brutale og groteske saga. Mars 2010 er nemlig måneden du må ta ut avpassering for.

Om det høres litt for lenge ut, kan du trøste deg med at både God of War I og II nå kan bestilles som en "redefinert" samlepakke i HD for Playstation 3.

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen