Anmeldelse

Gran Turismo 5 Prologue

Klassiker med håndbrekket på

Gran Turismo-serien lanseres på PlayStation 3 med et aldri så lite vakkert gjesp.

Gran Turismo-serien har nå gjort det til en tradisjon å gi ut midlertidige, begrensede versjoner av spillene sine. Før Gran Turismo 4 kom det en egen prolog, og det samme skjer også i denne runden for Gran Turismo 5. Prologene er enkle versjoner av det som kan bli det endelige spillet, med langt færre baner, biler og utfordringer, men med langt mer appell enn det demoer gir. En ekstra tjeneste til alle tilhengere av serien og en ekstra mulighet til å dra noen kroner ut av forbrukerene i utviklingsfasen. Spillet har vært ute i Japan en stund allerede, og i tråd med målet til Polyphony om å oppdatere spillet underveis i prosessen, skal den japanske versjonen nå tilsvare den europeiske.

Trailer fra Gran Turismo 5 Prologue

Vis større

Trailer: Gran Turismo 5 Prologue #6

Stikkord:
  • spill
  • playstation 3
  • racing
  • gran turismo
  • prologue


Bilsimulatorslekt

Realisme og kjørefølelse har vært fokus i serien siden den spede start, og sammen med det enorme utvalget biler og baner har det sørget for at serien har fått en stor og trofast fanbase. Gran Turismo 5-prologen følger opp med en ny standard for grafisk realisme, men mangler nødvendigvis det massive innholdet som tidligere spill har hatt. Totalt er det seks baner tilgjengelig i denne versjonen av spillet: Suzuka, Eiger Norwand (en fjellbane), Highspeed Ring (halvpart ovalbane, halvpart vanlig kortbane), Daytona, Fuji og London (bybane). Heldigvis er det stor variasjon mellom banene, slik at du får prøvd deg under forskjellige forhold.

Sjangermessig ligger serien i bilsimulatorlandskapet, der det er fokus på hvordan en bil oppfører seg, realistisk bremsekontroll og hvor bruk av ratt og pedaler er en fordel for å få full opplevelse av spillet. Gran Turismo 5 Prologue plasserer seg selv litt over midt på treet mot de mest hardbarka simulatorspillene, og finner en god balanse mellom det å være tilgjengelig for folk flest og ha nok realisme til å appelere til alle som liker asfaltracing. Her er med andre ord alt som det har vært tidligere.

Museskritt framover

Med tanke på hvor viktig grafisk realisme har vært i hver eneste utgave av Gran Turismo-serien, er det nesten urovekkende hvor lite forbedring Polyphony klarer å skrape sammen på de andre områdene. Vi har mast om skademodeller, slik at biler kan ta både visuell og intern skade, siden det første spillet kom ut i 1997 – og fortsatt sitter vi igjen med en like statisk bilhage som for elleve år siden. I mellomtiden har verden gått videre og andre utviklere har kommet på banen og bevist både at det lar seg gjøre, og at det har en stor innvirkning på hvordan realismen i spillet oppfattes. Det snakkes i skyggene om at det kan skje noe med dette til neste spill i serien, men om det blir fullversjonen av nummer fem eller om vi må vente til seks, syv eller atten, gjenstår å se.

Grunnen til at jeg henger meg opp i denne skademodellen, er at mangelen på skade gjør at du ikke har en direkte konsekvens av å kjøre skrot. Smell inn i bilen foran deg i stedet for å bremse, sleng bilen i autovernet i stedet for å bremse ned og lignende. I noen av spillmodusene får du en straff der du putrer av gårde i lavt tempo i noen sekunder etter uregelmessigheter, og så fort det skjer, blir du hardt og brutalt revet ut av den magiske simulatorverdenen din igjen. I tillegg er denne straffemodusen litt overivrig til tider og slår unødvendig til, noe som sørger for at du river av de siste hårdottene fra årets påskekyllinger.

Et annet problem som ødelegger realismebegrepet i Gran Turismo 5 Prologue er at enkelte ting ikke oppfører seg logisk. Jeg tok opp dette i sniktitten vi hadde av spillet, og det er fortsatt et problem. Små, tynne stenger med plastbånd mellom oppfører seg som en murvegg for et moderne fartsvinduer, og stopper nok en gang realismen fra å feste grepet sitt.

Oppsving i kunstig intelligens

Alt er heldigvis ikke tapt i forbedringsland, og den kunstige intelligensen til de datastyrte sjåførene har fått seg en etterlengtet oppgradering. Følelsen av at man spiller mot andre spillere er større enn tidligere, der det virket som det bare var datastyrte sjåfører som drev med det samme runde etter runde. Her blir det gjort tabber (det er en sann glede å se en bil skli sidelengs bortover gresset i Daytona mens du suser forbi i et par hundre kilometer i timen) og frekke forbikjøringer både av andre datastyrte motstandere og deg selv.

Spillet tilbyr deg tre ulike hovedmoduser: en hvor du selv kan sette opp antall runder og antall motstandere og velge bane selv, en flerspillermodus og en utfordringsmodus hvor du må komme deg gjennom et sett med utfordringer i tre ulike klasser. Sistnevnte er der du skaffer deg erfaring og penger til å kjøpe nye biler i starten, slik at du har litt mer seriøse og morsomme biler å slåss med i de to andre modusene. Også her er er det en del potensiale for frustrasjon, da et par av bilene du trenger er ganske dyre, noe som fører til at du må kjøre flere løp mange ganger bare for å skaffe deg nok penger til å fullføre utfordringsmodusen. «Grinding» (det å gjøre en repeterende oppgave uten utfordring for å oppnå noe) i et bilspill er rett og slett ikke noe som hører hjemme i 2008.

Flerspillerfrustrasjon

Og om du ikke kjeder deg gjennom å skaffe nok grunker til å fullføre hele utfordringsmodusen, får du ikke delta i majoriteten av løpene på nett. Flerspiller på nett er den store nyheten i år, og alt lå til rette for at vi skulle få en ekte flerspillerkonkurrent til Forza Motorsport 2 for racingavhengige på konsoll. Kravet til å fullføre alle utfordringene for å delta i den største andelen av løpene fører til folk stort sett oppholder seg i nybegynnerkategoriene. Der er det dessuten nok aktive sjåfører til å samle et sett med 12-16 spillere på kort tid og med god tilkobling. Dette endrer seg selvsagt etter hvert som folk kommer seg gjennom spillet, men ikke regn med at en kompis kan kjøpe seg spillet og øyeblikkelig slenge seg med i samme løp som deg.

På grunn av mangelen på skademodell lider også flerspillermodusen av at det i praksis er fritt frem å kjøre på hva som helst uten at det har noen konsekvens for deg som sjåfør. For å forhindre at det blir fullstendige ville vesten-tilstander, har utviklerene gjort det slik at folk som gjør uventede ting eller kjører hardt inn i noe, blir omgjort til spøkelsesbiler for en liten stund. Også i flerspiller blir du tildelt straff dersom du skulle være helt ute på tur, men også her kan det til tider virke litt tilfeldig hva som blir tildelt straff og ikke. Når du kun skal gjennom to runder, og alle kjører fra deg, er en fartsbegrensning i fire-fem sekunder ekstremt frustrerende.

I flerspillermodus starter man også med såkalt rullende start, det vil si at det er stor forskjell fra om man blir plassert som spiller nummer en eller nummer tolv.

Foreløpig har også nettspilling virket hakkete og med tendens til lagg, noe som forhåpentligvis bare skyldes ekstra stor pågang i de første dagene. På tross av alle problemer er flerspiller likevel et velkomment tillegg i serien, og det er et godt tegn at noen lar opptil 16 spillere kjempe om å komme først over målstreken. Du kan også gjøre en del justeringer på bilen din, men til skuffelse for alle som vil kose seg med detaljer og leke med oppsett fra første stund, må du fullføre alle utfordringene først.

Konklusjon

All klagingen min til tross, Gran Turismo 5 Prologue er ikke et dårlig spill. Det er en god bilsimulator i forhold til de kompromissene de gjør, og det ser penere ut enn noe som helst bilspill har gjort tidligere. Men bilsimulatorverdenen har beveget seg videre, og vi har fått spill på både PC og konsoll som gjør en finfin jobb med å levere gode og realistiske opplevelser. Jeg er redd for at Gran Turismo 5-prologen lever for mye på et pent utseende og et kjent merkenavn, men mangler tyngden det trenger for å kunne ta serien videre til neste nivå. Jeg håper jeg tar feil og at Polyphony Digital gjør store forbedringer til den fulle versjonen av spillet kommer en gang i løpet av neste år. I denne utgaven blir det for lite innhold og for mange svakheter til at jeg virkelig blir begeistret, men ivrige fans av serien vil finne en del timer moro her.

PS: Det meste av Logitech-ratt og pedaler skal fungere flott i spillet, men utviklerene anbefaler selvsagt den egne GT-serien for best opplevelse.

Siste fra forsiden