ANMELDELSE: Gran Turismo 5
Anmeldelse

Gran Turismo 5

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Så er det omsider her, Gran Turismo 5. Konkurrerende med både Duke Nukem Forever og Half-Life 2 hva utsettelser angår, kan det trygt sies at vi har ventet lenge. Og med alle utsettelsene har også forhåpningene vokst, spesielt så med tanke på at utviklerne flere ganger har uttalt at spillet har blitt utsatt fordi det har krevd ytterligere finpussing.

Forventingene var altså høye i det GT5-skiva omsider ble matet inn i konsollen. Har ventetiden vært forgjeves, eller er GT5 det ultimate bilspillet?

Definitivt Gran Turismo

Men hvorfor har egentlig hele verden vente så lenge på et bilspill? Hva gjør Gran Turismo så spesielt? I fare for å starte en lengre tekst om GT-seriens historie, kommer heller kortversjonen: GT-serien har alltid vært hyllet for primært glimrende kjørefølelse og massivt utvalg. Altså kombinasjonen av kvalitet og kvantitet.

Og førsteinntrykket av GT5 er at serien fortsatt klarer det godt; min første tur med en sliten gammel Toyota Corolla A86 føltes umiddelbart både troverdig og ekte ut. Førsteinntrykket av kjørefølelsen var altså god; presis og troverdig, men også utrolig steril. For i motsetning til langt mer arkadeaktige spill som NFS: Shift og Racedriver: Grid er det ikke umiddelbart morsomt å kjøre bil i Gran Turismo. Ikke fordi det er noe galt med kjørefølelsen i så måte, men heller fordi den prøver å være såpass realistisk at å kjøre vanlige biler blir nettopp det – en vanlig kjøretur. Like spennende som turen til jobb du tar hver morgen.

Men heldigvis finnes det mer enn bare Corallaer og Yariser i GT5, og når man omsider får sin første Audi R8 eller BMW M3, da begynner smilet omsider å titte frem.

Begynner spillet snart?

Det tar dog en stund før smilet titter fram: Som før er spillet delt inn i to kategorier, nemlig A-spec og B-spec. Førstnevnte er hvor du selv tar deg av kjøringa, mens sistnevnte kan sees som en slags manager-del hvor du kun styrer lagkamerater. Etter hvert som man spiller stiger man i erfaringsnivå som låser opp flere biler og tilgjengelige serier. Dessverre er fordelingen mellom erfaringsnivå og tilgjengelige løp nokså ujevn: Du vil antageligvis ofte måtte kjøre om igjen samme løp flere ganger for å innsanke erfaringspoeng for å nå neste nivå, og ergo neste løp/serie.

Et minus er det også at alt for mange av seriene er spesifikk til gitte bilmodeller, enten på årstall, type eller produksjonsland. Den største ulempen med dette er at man stort sett må kjøpe seg en ny bil for hver serie, noe som ofte betyr at man sjeldent klarer å tilvenne seg eller skape et forhold til en bil før du må træ inn i neste.

Ekstra kjedelig fordi spillet florerer med spennende oppgraderingsmuligheter, men som da altså sjeldent er nødvendig å benytte seg av. Unntaket er riktignok de senere seriene hvor man kun har vinnermuligheter med blodtrimmede biler, men veien dit er altså lang og tidvis frustrerende.

Måten inndelingen av serier og løp på føles egentlig lite elegant – det er rett og slett for mange restriksjoner på løpene. Resultatet kan fort bli at man legger fra seg stikka fordi man ikke får kjørt bilen man egentlig ønsker, men heller må kjøre en kjip japansk kabriolet fra 1980-tallet.

Kan du slå The Stig?

Det er fryktelig synd at fordelingen av løp føles såpass kronglete, for når man først får kjøre bilen man vil, er GT5 en svært så fornøyelig opplevelse. Kjørefølelsen er som nevnt presis og virkelighetstro, og ikke minst, krevende. Mestringskurven er bratt, men til gjengjeld er tilfredsstillelsen stor når man omsider får grepet på kjøringen.

For å hjelpe deg med å bli en mester bak rattet returnerer de karakteristiske førerkort-prøvene, like vanskelig som før. Gjennom en rekke klasser må du bevise at du mestrer både hårnålsvinger, kontrollert bremsing og ikke minst, forbikjøringer. Dessverre må det nevnes at det er et nokså markant minus med kjøreskolen, nemlig at spillets generelt lange lastetider merkes spesielt godt. Tråkker du i salaten under en førerprøve kan du ikke starte på nytt uten videre, da må du nemlig først tilbake til hovedmenyen og deretter starte på nytt. Noe som mildt sagt føles unødvendig kronglete. Lastetidene til tross, kjøreskolen er, som den alltid har vært, morsomt og fornøyelig tidsfordriv.

Et annet tilskudd som returner er de såkalte “special events”, løp som alle foregår innenfor gitte rammer - altså med forhåndsvalgte biler og baner. Eksempelvis kan man lære NASCAR-kjøring med Jeff Gordon, delta i kappløp rundt den svært velkjente Top Gear-banen, delta på AMGs kjøreskole og mer til. Special events er på lang vei den morsomste biten med enkeltspiller-biten, ettersom de både kombinerer utfordringene fra kjøreskolen og samtidig lar deg få smake på biler som du foreløpig bare kan fantasere om.

Kommentarer (19)

Forsiden akkurat nå

Til toppen