Anmeldelse

Horizons: Empire of Istaria

Horizons er ett av de svært få onlinespillene som har fått umiddelbar lansering i Europa etter at utviklerne ble ferdig med produksjonen. I hyllene allerede én dag før USA-lansering, ser det ut til at Horizons har fått en noenlunde lunken mottakelse av de europeiske spillerne.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Eventyrløst
De som der i mot ønsker å hoppe rett ut i infernalske drapsfester kan selvsagt gjøre det. Og som i alle andre onlinespill begynner du på den absolutte bunnen ? ved å vandre utforbi landsbyen for å drepe stakkarslige zombier, insekter og tilsynelatende genmanipulerte meitemarker. Det er skrekkelig kjedelig, akkurat som før. Kampsystemet blir riktignok mer interessant etter hvert som du kommer lengre ut i spillet, men består likevel i bunn og grunn av å velge en fiende, trykke på en knapp og se hva som skjer. Etter hvert lærer figuren din seg forskjellige kampteknikker som du kan ta i bruk ved å trykke på en rekke ikoner, noe som resulterer i at figuren din utfører en halv-kjedelig animasjon og scorer ett par ekstra skadepoeng. Det er akkurat det samme som Dark Age of Camelot gjorde to år tidligere, og det slutter ikke å forundre meg hvordan utviklerne ikke greier å tenke på noe nytt og mer engasjerende.

Etter hvert som stadig flere monstre faller for ditt sverd, opparbeider du deg erfaringspoeng som igjen fører deg videre opp i erfaringsnivåene. Det fullstendig gjennomsyrende problemet i Horizons er den totale mangelen på interessant innhold. Spillverdenen er platt, kjedelig, ensformig og omtrent alle andre negative adjektiver en menneskelig hjerne kan tilknytte dette håpløse fantasilandet. Jo, naturligvis finner du enorme fjell, grønne daler og vidstrakte sletter. Men alt ser mer eller mindre fullstendig likt ut. Du kan vandre i timesvis rett frem, og hele tiden se de samme trærne, de samme teksturne og ikke et spor av tiltrekkende innhold. I nord finner du snø, mens lengre sør finner du ørken og moderate klimaforhold. Omtrent midt i spillverdenen finner du hovedstaden Tazoon ? en enorm og tildels ganske imponerende by, men som likevel er fullstendig ubefolket, og som ikke har noen som helst serverdigheter eller behjelpelige funksjoner.

Det stikker faktisk litt, spesielt hvis du er vant til spill som byr på spennende grotter, fantasirike byer, samt ugeneriske og fargefulle naturmiljøer. I Horizons kan du vandre rundt i uendelige tider uten å støte på så mye som et villsvin. Hvor er innholdet? Hvor er disse eventyrlige rikdommene vi skal oppsøke? Hvor er iskjempene, dalen med de fryktelige trollene og den bortgjemte landsbyen med de elleville heksene? Horizons naturlige, og for så vidt eneste svar er ?the blight?. En slags landskapssykdom som brer seg utover landet og gjør at hjerneløse zombier innvaderer miljøet. I følge utviklerne skal dette være fullstendig dynamisk, hvor zombiene gradvis jobber seg innover i landet. Spillerne må da kjempe i mot disse, og tvinge deres råtnende grenser tilbake til hvor de kom fra. I praksis er det ingen spor etter en motstandsbevegelse. Det hele virker statisk, uengasjerende og fryktelig kjedelig.

Et solid håndverksystem
Tilbake i landsbyen, hvilken som helst du måtte velge ? de er alle omtrent fullstendig like i arkitektur og miljø ? hamrer håndverkerne løs på sverd og trestoler. Spillere kan påta seg en rekke forskjellige håndverkyrker, slik som skredder, smed, trearbeider og smykkemaker. Horizons håndverksystem er intrikat og komplekst, og for å kunne lage noe som helst må du selv skaffe råstoffene og verktøyene som trengs til jobben. Skal du eksempelvis lage et sverd, må du først ut i naturen og finne en kilde for metall. Der etter tar du dette med tilbake til den lokale smia, hvor du smelter råstoffet og bearbeider det med diverse verktøy. Det hele er rimelig morsomt å ta seg til, og ved å utvikle deg som håndverker kan du stadig lage mer krevende gjenstander som andre spillere vil betale mer for.

I tillegg kan du lære deg såkalte ?teknikker?, som innebærer å spesialtilpasse gjenstandene for maksimal ytelse. Spillere skal også kunne konfigurere gjenstandenes utseende, slik som farge og form, men dette er foreløpig ikke implementert i spillet. Hvilke råstoffer du baserer gjenstandene på har også stor betydning for sluttresultatet. Dermed kan eventyrlystne spillere potensielt finne sjeldene mineraler ute i naturen som gir spesielle karakteristikker til gjenstanden du skaper. Og etter som Istaria ikke har noen som helst maskinstyrte handelsmenn, foregår all salg av utstyr og verktøy spillere i mellom. Dette skaper naturligvis en økonomi, men du må virkelig lure på hvordan en spillverden bestående av toppen noen få hundre innbyggere kan opprettholde et stabilt marked når absolutt alle driver med et eller annet håndverk.

Horizons lar deg også gjøre noe som har blitt veldig typisk i senere onlinespill ? bygge ditt eget hjem. Men i motsetning til eksempelvis Star Wars Galaxies kan du ikke plassere din residens hvor du vil. I stedet for er det plassert et rikholdig antall eiendommer ut i Istaria som du kan kjøpe. Der etter må du selv finne de ulike materialene slik som stein, tre og andre ting som trengs for å bygge huset ditt. Etter å ha valgt hvilken type hus du vil bygge, kan også andre spillere bidra til konstruksjonen ved å tilføre materialer til eiendommen din. Det blir et slags mini-Settlers, hvor hele det lokale samfunnet kan løpe frem og tilbake mellom eiendom og ressurskilde for å bygge byens kanskje første hus. Du kan også betale andre spillere for å bidra til arbeidet, noe som skaper klasser av spillere som blir faste snekkere, murere og elektrikere. Nei, stryk den siste.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
PC

Les også

Siste fra forsiden