Anmeldelse

Inquisition

Inquisition er et nytt action/snikespill fra franske Wanadoo. Handlingen foregår i senmiddelalderens Paris, og som den unge tyven Matthew kastes du ut i en heseblesende jakt etter tempelriddernes skjulte skatter. Spillet blander elementer fra Splinter Cell, Metal Gear Solid-serien sammen med mer actionpregede elementer fra spill som Severance og Enclave, og det gjør det på en vellykket måte.

Side 1
Side 2
Side 3

Action og stealth
Inquisition er et tredjepersons action/snikespill der du styrer unge Matthew i hans jakt på tempelriddernes skatter. I tillegg til å kunne sloss har han også andre, litt mørkere egenskaper. Han kan snike seg, stjele pengepungene fra folk og dirke låser. Akkurat den siste egenskapen er litt artig, for når denne brukes må du gjette kombinasjoner i et lite "Memory"-aktig spill. Generelt er det lurt å snike seg fram så rolig som mulig og unngå å bli sett. Vakter og fiender har et synsfelt som fremstilles grafisk på landskapet, og det er naturligvis om å gjøre å ikke komme innenfor dette. For å hindre å bli oppdaget i vanskelige situasjoner kan du stille deg flatt opp langs veggen eller krype bak gjenstander som kasser o.l. Vaktene har naturligvis også ører, og du bør ikke løpe når du er i nærheten av dem. Dessuten bør du holde deg unna vannpytter og andre ting som lager lyd. Du kan kaste steiner for å distrahere vaktene, eller snike deg opp bak ryggen til ei vakt og slå han ned med et slag (du trenger imidlertid et spesielt våpen for det). Hvis du blir oppdaget kan du kaste spikere på marken bak deg for å hindre forfølgerne. Noen ganger må du imidlertid slåss, gjerne mot flere fiender samtidig. Du har da tre forskjellige angrep tilgjengelig (to ulike typer slag samt sparking). I tillegg kan du bruke fire forskjellige våpen, inkludert pil og bue. Spillet kan være ganske morsomt til tider, og noen av brettene er faktisk ganske godt designede. Du kommer ofte opp i situasjoner som krever litt kløkt for at de skal kunne løses. Stealth-delen av gameplayet er absolutt den mest tilfredsstillende delen, og det å studere situasjonen og planlegge manøvrene dine grundig er virkelig en fordel. Action-delen er heller ikke så verst. Dessverre er kollisjonsdeteksjonen litt vrien til tider, og det er ofte ikke helt klart hvorfor det ene slaget treffer mens det andre ikke gjør det. Generelt fungerer action og stealth-elementene godt sammen, og spillets grunnleggende gameplay er ganske okay. Det er helt andre ting som gjør at spillet totalt sett blir en gjennomsnittlig affære. Kameraet, kontrollene og lagresystemet må ta en stor porsjon av skylden.

Håpløst kamera og lagresystem
Kameraet er helt håpløst. Dette spillet bruker samme metode som Alone in the Dark og Resident Evil, og du ser karakteren din ved hjelp av en rekke "overvåkningskameraer" som er plassert ut i de forskjellige rommene på det utviklerne åpenbart må ha ment er gode vinkler. Disse kameraene følger karakteren din med linsen, men er står fast på stedet. Det å få et slikt kamerasystem til å fungere godt er noe de aller fleste utviklere ser ut til å slite litt med, og generelt synes jeg at et bak-ryggen kamera, slik vi har i GTA 3 og Max Payne egner seg bedre til denne typen spill. Uansett, hadde utviklerne klart å implementere sin kamerametode ordentlig hadde jeg ikke klaget. Det har de dessverre ikke. Kameravinklene er ofte fullstendig ubrukelige, og de gir ingen mulighet til å se hva som er foran karakteren din. Det å spille Inquisition blir enkelte ganger som å gå med hendene foran øynene. Hva er vitsen med en kameravinkel der du kun ser det som er bak karakteren din og ingenting av det som er foran ham? Det er mulig å se fra øynene ved å trykke T, men da må karakteren din stå helt stille mens du studerer omgivelsene. Dette er generelt litt klumsete - tenk om du måtte stoppe opp hver gang du ville se rundt deg. Et annet problem med denne typen kamerakontroll er at karakterkontrollen er basert på kameravinkelen. Pil opp (eller joypad opp) gjør at karakteren går i retning toppen av skjermen. I det kameravinkelen skifter vil også retningen hver tast representerer skifte, og karakteren vil snu og gå i feil retning. Det er stort sett mulig å forutse dette, men hvis du er under press eller ikke har vært et sted før kan det bli mye rot, og det kan koste deg dyrt.

Så har vi lagresystemet, da. Jeg begynner å bli grundig lei av dette. Praktisk talt hver eneste gang det kommer en konsoll til PC versjon av et spill som ikke inkluderer noen form for lagring inne i spillet klager en samlet pc-presse over det. Kanskje det er på tide noen begynner å ta hintet? Utviklerne av Inquisition tok det ikke. Spillet lagres automatisk hver gang du går inn i en ny sone. Hvis du skal slutte å spille kan du lagre spillet, og karakteren din vil da starte på begynnelsen av den sonen du er i. Uansett hvor langt du er kommet. Hvis du dør helt på slutten av en sone må du pent spille igjennom alt om igjen. Mange steder har du tilgang på flere soner samtidig, og du blir nødt til å gå tilbake til en sone du allerede har besøkt. I sin uendelige visdom har da utviklerne valgt å gjøre det slik at alle de fiendene du drepte forrige gang du var i den sonen på magisk vis er blitt gjenpopplivet. Utviklerne har lagt ut en patch som skal la spillere få lagre hvor de vil, og dette er definitivt et initiativ jeg setter pris på. Dessverre er patchen langt fra feilfri, og selv om du følger instruksjonene angående lagring til punkt å prikke vil de lagrede filene ofte ikke fungere, og du blir brutalt kastet ut på skrivebordet. For å gjøre saken verre ble alle mine lagrede spill fra før jeg installerte patchen korrupte, og jeg måtte spille igjennom store deler av spillet på nytt. En ting Inquisition imidlertid gjør riktig (og som det store flertallet spill faktisk gjør feil) er at introduksjonsvideoen kun starter når du velger nytt spill fra hovedmenyen. Det er fullstendig unødvendig å insistere på å spille den hver gang spillet starter, slik majoriteten av spillutviklere ser ut til å tro.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden